Bompenger - nok en gang!

Kommentar 01.06.2026: Fremskrittspartiet ønsker å forlenge innkrevingsperioden på E 39. Det er en dårlig idè.

Bompenger på motorvei, foto Wikipedia

Av Bernt H. Utne, publisert 01.06.2026

Stortingsrepresentant Alf Erik Andersen (FrP) er frustrert. Han mener regjeringen Støre er handlingslammet, og krever svar på hva som nå skjer med bominnkrevingen på E39. Stortinget ba tidligere i år regjeringen komme med forslag til hvordan nedbetalingstiden kan forlenges. Men det skjer ikke noe, hevder Andersen.

Bakgrunnen for krangelen er fylkeskommunens garanti for å dekke inn et eventuelt underskudd i bompengeinnkrevingen. Rammebeløpet for garantien utgjør totalt 10,69 milliarder kroner. Men etter at den vedtatte bompengeperioden på 15 år er ferdig i år 2036 er det foreløpig beregnet at bomgjelden vil utgjøre 2,3 milliarder kroner. Og det er dette beløpet som er det interessante. Fordelt over 15 år vil underskuddet utgjøre ca 150 millioner pr. år. Som altså er fylkeskommunens ansvar. Og som fylkeskommunen ikke vil betale.

I stedet sender fylkesordfører Arne Thomassen (H) gjennom en kraftig økning i bomsatsene regningen videre til bilistene. Den oppleves som en flat skatt som hardest treffer de med en sårbar økonomi. Det fører til at færre bruker den trafikksikre motorveien, og av økonomiske grunner heller krongler seg langs den gamle og trafikkfarlige veien. Samfunnsøkonomisk er det selvsagt lite ønskelig, og en løsning på problemet tvinger seg derfor frem. Spørsmålet er bare hvilken løsning.

Men da har han glemt bilistene, transportnæringen og næringslivet. Som også er en del av samfunnet. For de må ved en forlenget innkrevingsperiode totalt betale langt mer i avgift og renter.

Stortinget har ønsket en lengre nedbetalingstid for å få ned bomavgiftene. En forlengelse av nedbetalingstida "koster ikke samfunnet noe ekstra" hevder stortingsrepresentant Andersen. Men da har han glemt bilistene, transportnæringen og næringslivet. Som også er en del av samfunnet. For de må ved en forlenget innkrevingsperiode totalt betale langt mer i avgift og renter. En annen løsning er at staten, som flyter over av penger, betaler en større andel av gjelden i denne konkrete saken. Men det er nok et større "lerret å bleke" etter som det rokker ved avtalen om lokal delfinansiering av motorveiene. Dessuten kommer prinsippet om likebehandling inn, og hvorfor skal Agder få større statlig støtte enn andre deler av landet?

På kort sikt er det fylkeskommunen som bør se sitt ansvar. Og ta ansvaret. De har godkjent en underskuddsgaranti, og da må de også stå ved sitt vedtak. Ikke minst hvis fylkeskommunen i fremtiden skal oppfattes som en troverdig og seriøs avtalepartner. Dessuten har fylkeskommunen god økonomi og kan ta belastningen som denne ekstrautgiften medfører. Og hvis det skulle føre til at det for hardt belaster fylkeskommunens økonomi er en ny situasjon oppstått, som man da må finne en løsning på.

På litt sikt må man få en debatt om finansieringen av infrastrukturen i dette landet. I en hvilken som helst bedrift er investering i fremtidsrettet infrastruktur og teknologi som kan redusere kostnadene, forbedre produktiviteten og sikre arbeidsplasser alfa og omega. Det øker bedriftens verdi, både som arbeidsplass og som investeringsobjekt. Den bedriftsledelse som ikke forstår det legger grunnlaget for sin egen undergang. Hvorfor skulle det være annerledes på nasjonalt nivå?

Det er investeringer som bygger landet, og er en nødvendighet i en åpen økonomi som den norske.

Handlingsregelen for oljefondet legger begrensninger i hvor stor andel av oljeinntektene staten kan bruke i Norge. Resten skal investeres i utlandet. Det er for så vidt forståelig når det dreier seg om statens driftsutgifter. Men ikke når det gjelder langsiktige investeringer i offentlig infrastruktur. Det er investeringer som bygger landet, og er en nødvendighet i en åpen økonomi som den norske. I stedet belastes innbyggerne gjennom høye bruksavgifter (f. eks. bompenger) til å betale for disse investeringene. Som selvsagt også vil komme fremtidens generasjoner til gode.

I Norge har man utviklet en politisk forståelse av at oljefondet skal være vår felles sparebøsse som fremtidens generasjoner skal kunne leve av. Det er en fundamental feilvurdering. For oljefondet er kun sikkert så lenge det er noenlunde stabilitet i verdensøkonomien. Det er ingen selvfølge!

Det tryggeste Norge nå kan gjøre er derfor å bruke en langt større del av oljefondet for investeringer i offentlig infrastruktur. Som vil komme alle til gode.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no