Kommentar 02.12.2022: Ledere har ansvar. Derfor er de også bedre betalt og må finne seg i å bli målt etter de resultater som leveres. Tidligere ordfører og nåværende direktør for Kilden, Harald Furre, ble ikke gjenvalgt som ordfører, og Kilden sliter med økonomien. Ansvaret er for en stor del hans eget, selv om han har vansker med å innse det.
Av Bernt H. Utne, publisert 02.12.2022
Ledere måles mot oppnådde resultater
Det snakkes ofte om byrdene ved ansvar. De skal være tunge å bære. Det er bl. a. derfor at de som påtar seg byrden ved ansvar belønnes rikeligere enn andre. Det er bare rett og rimelig vil de fleste mene. Men da må også ansvarsbyrden være reell, og de som søker ansvar mot høy godtgjørelse må også akseptere å bli målt opp mot de resultater de leverer.
Men tilgivelsen kan ikke være en selvfølge, og den kan heller ikke være uendelig
Klare grenser
Et viktig kriterium for en god leder er at vedkommende tar ansvar ved å erkjenne egne feilslag, og ikke skyver skylden over på andre. Selvsagt er det naturlig å gjøre feil. Alle gjør det, og det må være et raust rom for tilgivelse hvis resultatene i hovedsak er gode, og de viktigste målsetninger innfris. Men tilgivelsen kan ikke være en selvfølge, og den kan heller ikke være uendelig. Av og til er det nødvendig å sette noen klare grenser for når det er naturlig for en leder å kaste kortene og overlate ansvaret til nye krefter.
Velgerne har alltid rett
I handelsnæringen har kunden som kjent alltid rett. Det kan nok av og til av selgeren oppleves som urettferdig, og stemmer sikkert ikke alltid. Men den butikk som ryker uklar med sine kunder får sjelden noe langt liv. Og den politiker som skuffer sine velgere med standpunkt velgermassen ikke er komfortabel med blir ikke gjenvalgt. Det er det ikke noe hokuspokus med. Velgerne har alltid rett, og det bør også sitte i ryggmargen til enhver politiker som søker gjenvalg.
Skylde på andre
Men ikke hos Harald Furre. I en uttalelse til Fædrelandsvennen 17. mars 2019 om den økende motstanden mot Kunstsilo uttalte han: "Det er en utfordring at ikke flertallet støtter dette prosjektet, men det er en viktig rolle for politikere å tørre å ta beslutninger som vi mener er riktige på lengre sikt, selv om de ikke er populære på kort sikt." Da han et halvt år senere innkasserte "belønningen" for å gå imot flertallet av egne velgere, og dermed tapte gjenvalget som ordfører, la han uten blygsel skylden på andre. Valgkampen hadde vært ufin med hetsende kampanjer som hadde forledet og narret velgerne mente Furre. At valgkampen var ufin er hevet over tvil. Men velgerne har altså alltid rett. Det kan føles urettferdig og urimelig, men sånn er det bare i et demokrati. Slik må det også være, og den som ikke er komfortabel med det har lite i politikken å gjøre.
Fulgte ikke oppfordringen fra egen partileder
Og nå, når økonomien i Kilden butter imot og nedbemanninger truer, mener direktør Furre at det er de offentlige bidragsytere, altså stat, fylke og kommune, som ikke er seg sitt ansvar bevisst. Han mener hovedårsaken til de økonomiske vanskene skyldes "underfinansiering i offentlige driftsmidler." Kilden får altså ikke nok offentlig støtte til å drifte forsvarlig mener Furre, og må tappe av oppsparte fond for å berge resultatet for inneværende år. Samt si opp 12 medarbeidere. Nå valgte Harald Furre som nytilsatt direktør for Kilden i april 2020 å ikke følge statsminister Erna Solbergs oppfordring om en nasjonal dugnad i forbindelse med koronapandemien. Selv hadde Furre en kort stund like før vært en del av samme regjering, som statssekretær i Kommunal - og Moderniseringsdepartementet. En meget viktig og innflytelsesrik posisjon i det politiske Norge. Solbergregjeringen innførte med full statlig kompensasjon for koronapandemiens varighet særlig gunstige permitteringsregler. Reglene ga god lønnskompensasjon for lavere og midlere inntekter, men satte et tak for de høyeste lønnsnivåene. Det ville særlig ramme Kildens ledersjikt, inklusive Harald Furre. Hvis han hadde fulgt oppfordringen fra sin tidligere sjef, Erna Solberg, som også var hans egen partileder, og permittert alle ansatte, ville det altså hatt betydelige negative følger for hans egen inntekt. I stedet valgte han å opprettholde full lønn for alle ansatte under pandemien, seg selv inkludert. Alt finansiert over Kildens ordinære budsjett. Det innebar at Kildens utgifter i hovedsak ble opprettholdt, mens inntektene fra salg av billetter uteble. Nå utgjorde de årlige billettinntekter før koronapandemien bare ca. 21 millioner. Men 21 millioner er også penger, og som kjent "gjør mange bekker små en stor å." Dermed mottok alle ansatte, Harald Furre inkludert, full lønn under pandemien uten å produsere noen kulturelle tilbud for innbyggerne, som over skatteseddelen betalte store deler av gildet.
Avslo statlig hjelp gjennom permittering
I sitt tiltredelsesintervju med Fædrelandsvennen 18. april 2020 begrunnet han beslutningen om å si nei til permittering på statens regning med at "det ville vært litt spesielt om de ansatte fikk penger av Nav, og Kilden gikk med overskudd." Slik han ordla seg kunne man oppfatte at han var mer bekymret for Statens finanser enn for Kildens. Han hevdet dessuten at Kilden hadde «robust nok økonomi» til å tåle det. Uttalelsene var den gang oppsiktsvekkende og førte 23. april 2020 til en kommentarartikkel i Argument Agder med tittel "Kilden med overskudd? Mange av de viktigste momentene ved dagens situasjon drøftes i denne artikkelen som er skrevet for 2,5 år siden. Den avsluttes med spådommen om at Furres fremtid som direktør i Kilden kan "bli mer turbulent enn ønskelig er." .
Styret bør derfor plassere ansvaret der det ligger. Hos direktør Harald Furre
Lederen har ansvaret
Men for direktør Harald Furre er årsaken til Kildens finansielle vansker ikke ham selv. Det skyldes reduksjon i offentlige driftstilskudd, som han mener han ikke har hatt noen innflytelse på. Men så enkel er verden ikke. Nedtrekket i driftstilskuddet begynte under Solbergregjeringen, som han selv en kort periode var en del av. Og selvsagt har Harald Furre som direktør et ansvar. Det var han som ikke ønsket å permittere under pandemien, og dermed sa nei til at Staten dekket utgiftene. I stedet lot han eget budsjett, hovedsakelig finansiert av skattebetalerne, dekke alle lønnskostnadene. Riktignok fulgte styret, med de ansatte på slep, ham i denne beslutningen. Men initiativet og anbefalingen kom fra Harald Furre. Og for å sitere revisor Aage P. Danielsen i sin kronikk "Krybba er tom" i Argument Agder er det ikke et dårlig råd ved nedbemanninger å starte med de best betalte. Det gir regnskapsmessig det beste resultatet, og det er som regel også der ansvaret for problemene ligger.
Styrets oppgave
Styret bør derfor plassere ansvaret der det ligger. Hos direktør Harald Furre. Og den som har ansvaret må også stilles til ansvar. Det er en oppgave for styret!
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no