top of page
  • Argument

Krevende tider (3)

Kommentar 28.11.2022: De gode årene er forbi. I alle fall foreløpig. Innen kommunesektoren tårner de økonomiske utfordringene seg opp, og det er særlig kultursektoren som er hardest rammet. Nå må kulturhuset Kilden også nedbemanne.


Illustrasjon: Kilden kulturhus, foto Kilden

Av Bernt H. Utne, publisert 28.11.2022


Endrede vaner

Kultursektoren sliter. Etter to år med pandemi og nærmere ett år med Ukraina-krig sitter pengene langt inne hos folk flest. Prisene på viktige varer har øket kraftig, rentene stiger, og for mange, særlig i privat sektor, er jobbene usikre. Slikt gjør noe med folks vaner. Og selv om noen fortsatt velger å prioritere kulturelle opplevelser, må mange snu både en og to ganger på krona før de kjøper billett til konsert, teater eller kino.


Ny økonomisk virkelighet

Det har Kristiansands kulturelle storstue, Kilden, fått merke. I en pressemelding 16. november kan direktør ved Kilden. Harald Furre, fortelle til NRK at kulturinstitusjonen "må redusere kostnader for å få balanse i driften og for å håndtere vedlikehold av bygg og utstyr i årene som kommer." Pressemeldingen står i grell kontrast til Furres uttalelser i sitt tiltredelsesintervju med Fædrelandsvennen 18 april 2020, kort etter at han overtok som direktør ved Kilden. Den gang hevdet han at "det ville vært litt spesielt om de ansatte fikk penger av Nav, og Kilden gikk med overskudd."


Ingen permitteringer under koronapandemien

I motsetning til mange av de andre store kulturscenene som Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater og Nationaltheatret valgte nemlig Kilden ikke å permittere de ansatte gjennom koronapandemien. Kilden hadde "en robust nok økonomi til å takle det," mente Furre. Da hadde daværende statsminister Erna Solberg ved pandemiens utbrudd måneden før, oppfordret til en nasjonal dugnad, og samtidig varslet omfattende endringer i permitteringsreglene. I intervjuet forteller Furre at over 70 prosent av inntektene kom som tilskudd fra stat, fylke og kommune. Bare 21 millioner kroner (8,4 prosent) var billettinntekter. På utgiftssiden utgjorde personalkostnadene rundt 68 prosent (170 millioner kroner) av kulturinstitusjonens totale utgifter. Dersom Kilden hadde permittert, måtte Staten ha tatt alle kostnadene. "Det å permittere, og skyve kostnaden over på Staten og de ansatte, det nøler vi lengst mulig med," uttalte Furre i sitt tiltredelsesintervju til Fædrelandsvennen. Han begrunnet sin holdning med: "Hvis vi hadde permittert store deler av de ansatte, ville Kilden gått med overskudd hver eneste måned," og fikk det til å høres ut som om det skulle være et problem!!


Full lønn for alle

Den gang ønsket altså Harald Furre å skjerme Staten for ekstrakostnadene ved korona-nedstengningen. Det til tross for at Solberg-regjeringen hadde besluttet å stikke fingrene dypt ned i oljefondet, og innført nye og mer generøse permitteringsregler med full statlig finansiering for koronapandemiens varighet. De midlertidige permitteringsreglene ga god, men ikke fullstendig, lønnskompensasjon for lavere og midlere inntekter. For høytlønte lederstillinger innførte Solberg-regjeringen et lønnstak som innebar en vesentlig lavere kompensering enn for lavere og midlere inntektsgrupper. Før Harald Furre tiltrådte som direktør ved Kilden var han en kort periode statssekretær i Kommunal - moderniseringsdepartementet i Erna Solbergs regjering. Men i stedet for å følge oppfordringen fra regjeringen, som han altså selv like før hadde vært en del av, valgte den nytilsatte direktøren å opprettholde full lønn for alle ansatte under pandemien. Seg selv inkludert. Finansiert over Kildens ordinære budsjett, og ikke av Staten. Det innebar at fylke og kommune betalte en vesentlig del av kostnadene for Furres generøse lønnspolitikk, uten å få noe igjen i form av kulturelle opplevelser. Men som han den gang presiserte hadde Kilden "en særdeles god egenkapital, fordi den eier dette huset, og det er nedbetalt"


Kilden må nå nedbemanne

Siden har altså tonen blitt en annen. Hovedårsaken til at Kilden nå må nedbemanne med 10 - 15 årsverk hevder Harald Furre er "underfinansiering i offentlige driftsmidler." Underskuddet i 2022 forventer han vil ligge mellom 7 og 10 millioner, men det ønsker Furre skal dekkes inn av disposisjonsfondet. Det utgjør i følge årsrapporten for 2021 10,1 millioner kroner. Mesteparten av disposisjonsfondet går altså med for å dekke inn årets underskudd. Men Kilden runder nå 10 år, og utgiftene til nødvendig vedlikehold og oppgradering vil øke de nærmeste år. Investeringsfondet på i overkant av 12 millioner vil ikke strekke til, hevder Furre, og understreker at det nå er "viktig å ha en økonomi i balanse." Kilden har altså med andre ord fått pengevansker.


Økende utgifter

Det er dermed ikke bare Kunstsiloen som for fremtiden vil kreve økende tilskudd og belaste det kommunale driftsbudsjett. Det Harald Furre kaller underfinansiering i offentlige driftsmidler, altså nedtrekk i tilskuddet etter ostehøvelprinsippet, startet under Solberg-regjeringen. Som han selv en stakket stund var en del av. Kilden kan altså etter hvert komme til å kreve sitt. Harald Furre har tidligere vært byens ordfører og en viktig pådriver for satsingen på begge disse kulturinstitusjoner. Men først nå kan det se ut som at han har oppdaget viktigheten av å ha en økonomi i balanse. Det har mange advart ham og hans meningsfeller om lenge. Men de har så langt talt for døve ører. Dessverre.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller sedn til post@argumentagder.no


bottom of page