LEDER: Kunstfeltet kan misbrukes som en arena for sjikane og personhets, kamuflert som kunst. En utvikling hvor man legitimerer hat og behov for hevn som akseptable og anerkjente motiver kan ikke være i demokratiets og ytringsfrihetens interesse. Det er skuffende at Fædrelandsvennens kulturredaktør ikke ser det.
Av Bernt H. Utne og Per M. Mathisen – publisert 18. juni 2020
«Nå har til og med kunsten blitt farlig politikk i Kristiansand» skriver Karen Kristine Blågestad i Fvn onsdag 16.6. «Den gode smaks voktere vil ha sensur, det er usmakelig det». Hun sikter til Cornelius Jakhellns utstilling på galleri Arteriet, hvor han bruker utskjelling og sjikane av sine hatobjekter Sørlandsnyhetene og E.Ø.Brandsdal, ornamentert med nazi-symboler, i sin «kunst». Og i dag torsdag 18.6 åpner angivelig en utstilling i Kunsthallen hvor kjente personer i Kristiansand blir karikert nakne, med «blanke barmer og høyreiste kjønnsorgan».
Blågestad mener at dette handler om ytringsfrihet - vi må ikke kneble ytringsfriheten. Men det hun tydeligvis ikke ser er at kunstfeltet kan misbrukes som en arena for sjikane og personhets, kamuflert som kunst. Hun mener øyensynlig at hensikten helliger midlet. Det meste er tillatt mot ens fiender / meningsmotstandere. Begrepet anstendighet gjelder ikke lenger.
Også Steinar J. Olsen trykker hatretorikken til sitt bryst i sitt oppgjør med den motstanderen han har felles med Jakhelln - Einar Øgrey Brandsdal. Den samme Steinar J. Olsen er medlem av den nylig oppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen. Der skal han formodentlig bidra til å gi ytringsfriheten best mulige vilkår – men han benytter denne posisjonen til å ta et personlig oppgjør ved å hylle nazi-inspirert hat- og hevnretorikk. For å si det på sørlandsk: det er ikke greit, det er direkte ugreit!
Det handler ikke om at kunsten skal holde seg unna politiske ytringer, eller om sensur. Blågestad sauser sammen begreper som det passer henne, og trekker inn hvordan kongemakt og kirke er blitt karikert tidligere i historien. Hun skriver om faren for å få et polarisert samfunn, og betydningen av å ha «et stort, fritt, raust og liberalt rom». Men hun ser ikke at slike sterke uttrykkmidler nettopp bidrar til polarisering og en innsnevring av rommet for meningsfull debatt.
En utvikling hvor man legitimerer hat og behov for hevn som akseptable og anerkjente motiver kan ikke være i demokratiets og ytringsfrihetens interesse. Det er skuffende at Fædrelandsvennens kulturredaktør ikke ser det.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no