Kommentar 29.11.2024: Foreldres bekymring for trafikksikkerheten til egne barn har utviklet seg til et spørsmål om hvilke ord som kan settes på deres opplevelse av kommunens administrasjon.
Av Bernt H. Utne, publisert 29.11.2024
Det ble temperatur i salen under bystyremøtet 27. november. Bystyrerepresentant Helen Rosvold Andersen fra Pensjonistpartiet tok i en interpellasjon opp en konflikt mellom foreldre på Lund og ansatte i Kristiansand kommune. Konflikten dreiet seg opprinnelig om trafikksikkerhetstiltak rundt den nybygde barneskolen Wilds Minne. Som en gruppe foreldre mente ikke var tilstrekkelige. Men som siden har utviklet seg til en konflikt med påstand om at det finnes en ukultur blant enkelte ansatte i kommunen. Foreldre skal nemlig fra enkelte av kommunens ansatte opplevd det de mener er "fiendtlig kommunikasjon" etter at de tok opp ønske om lavere fart, opphøyde gangfelt og bedre skilting. Foreldregruppen hevder de har hatt tett kontakt med kommunen det siste året og mener de ser et "mønster av ansvarsfraskrivelse, bortforklaringer og beslutningsvegring på ledernivå."
Dessuten er foreldregruppens språkbruk uvanlig sterk, og tyder på at konflikten har fått "koke" og utvikle seg lenge.
Flere forhold rundt denne konflikten er oppsiktsvekkende. For det første fremkommer kritikken fra grupper av foreldre med et naturlig engasjement i sikkerheten for egne barn. Det er forståelig, og alt annet ville jo være underlig. Fra kommunens side burde derfor et slikt initiativ være et velkomment bidrag for å skape en trygg skolehverdag for barna. Dessuten er foreldregruppens språkbruk uvanlig sterk, og tyder på at konflikten har fått "koke" og utvikle seg lenge. For i brevet til kommunen beskrives lederne for by- og stedsutvikling som "lite tilgjengelige, avvisende, unnvikende og til tider direkte fiendtlig i sin kommunikasjon". Det er ganske drøy kost. Særlig om beskrivelsen skulle inneholde en andel objektiv sannhet, men også om den ikke skulle gjøre det!
Denne saken oser det "vepsebol" av. Det har selvfølgelig kommunedirektør Camilla Dunsæd forstått. Ansvaret for oppfølgingen av saken har hun gitt byutviklingsdirektør Ragnar Evensen. Som skulle forsøke å få til en dialog med foreldregruppene for å diskutere forventninger til kommunen og gjensidig opplevelse av kommunikasjonen. Det ser så langt ut til at Evensen ikke har lykkes med sitt forsøk på brannslukking.
Det var en snedig plan som kunne ha virket. Hvis det ikke hadde vært for utviklingen etter at Rosvold Andersen tok ordet i saken. Ordfører Mathias Bernander tillot i utgangspunktet interpellasjonen, men avbrøt plutselig seansen da innlegget til Rosvold Andersen åpenbart ble for pikant for hans smak. Og dermed satte ordføreren virkelig fyr på konflikten. SVs Robin Hansson tok deretter ordet og hevdet at den eneste ukulturen han fant var ønsket fra enkelte om å "lete med lys og lykter etter denne såkalte ukulturen." Han minnet om bystyrets arbeidsgiveransvar for de ansatte, og fikk støtte fra Arbeiderpartiets Trond Blattmann, som mente at selve ordet "ukultur" var et uttrykk for forhold som var "sterk kritikkverdig". Slike ord likte åpenbart Blattmann dårlig.
Men ingen av debattantene, verken fra ordførerpodiet eller fra de øvrige partiene, gikk inn i bakgrunnen for saken. Altså brevet fra foreldrerepresentantene på Lund. Som nok har mange innbyggere og velgere med seg i sin sterke kritikk. For ordvalget i foreldrebrevet er krast. Uvanlig krast. Så krast at det altså ble for sterkt kost selv for veteranen Trond Blattmann. Som selv ikke alltid har veiet sine ord på gullvekt.
Det tankevekkende i dette er at gjennom ordførerens inngripen ble saken endret til et spørsmål om ordbruk og dannet ordskifte. Den eventuell ukultur dreiet seg altså ikke om hvordan innbyggere opplevde møtet med kommunens administrasjon. Men tvert i mot dreiet ukulturen seg om hvilken uttrykksform innbyggere kan tillate seg!
For det er innbyggerne som er kommunens eiere, og som kommunene er til for. Ikke de ansatte.
Ordførerens håndtering av interpellasjonen fra Rosvold Andersen fremstår derfor som en avledningsmanøver. Som i dette tilfellet åpenbart lykkes. Så langt. Men om foreldrene og velgerne lar seg imponere av slike politiske manøvrer er et annet spørsmål. For det er innbyggerne som er kommunens eiere, og som kommunene er til for. Ikke de ansatte.
Dessuten er velgerne ikke dumme, og de har god hukommelse.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comentários