Kommentar 04.11.2024: Arendalsuka har utviklet seg til å bli en arena for å tigge penger fra politikere til alle mulige tiltak.

Av Bernt H. Utne, publisert 04.11.2024
Nyord
Det oppstår stadig nye ord i det norske språk. Et av dem er "tilgrafsingskulturen". Opphavet til nyskapningen er den kjente investoren og næringslivsmannen Øystein Stray Spetalen, som i NRK-programmet "Debatten" torsdag 31. oktober (fra min 20.52 til min 23.30) tok bladet fra munnen. Der hevdet han at vi i Norge nå har fått en økonomisk ukultur, der det viktigste for enkelte næringslivsaktører er å få stukket hånden lengst mulig ned i den statlige "honningskrukken". Som i følge Spetalen er stappfull av penger som politikere er villig til å kaste etter alle mulige og umulige ideer. Særlig prosjekter som kan selges inn som et ledd i "det grønne skiftet".
Arendalsuka
Tumleplass for alle som ønsker en andel av den statlige "honningkrukken" er i følge Spetalen Arendalsuka. Mens denne uka i 2012 hadde 40 møter til sammen, inneholdt programmet inneværende år hele 2100 arrangementer som trakk 175 000 besøkende. Mange av de ivrigste aktørene var i følge Spetalen egentlig på jakt etter statlige penger "de kunne rappe" til ett eller annet prosjekt. "Taperne vil alltid tigge etter statlige penger" mente Spetalen som hevdet at "vinnerne derimot satset på privat kapital".
Denne satsingen sliter for tiden i motbakke, og batterifabrikken Morrows krever nå en statlig hjelpepakke for å berge prosjektet
Batterifabrikken Morrows
Uttalelsene hans er tankevekkende. Både fordi de kommer fra en betydelig aktør i norsk næringsliv, men også fordi hans kritikk åpenbart har truffet noen ømme tær. Særlig i forbindelse med satsingen på et nytt norsk industrieventyr ved produksjon av miljøvennlige batterier. Denne satsingen sliter for tiden i motbakke, og batterifabrikken Morrows krever nå en statlig hjelpepakke for å berge prosjektet. Det tenker åpenbart Spetalen at Staten ikke bør gå med på.
Andreas Hus
Debatten er aktuell også i Kristiansand. For der har man flere erfaringer med slike statlige

hjelpepakker hvor enkeltaktører har fått dype og vide sugerør ned i den offentlige pengebingen. Et av de mest åpenbare tilfellene var kommersen rundt det private barnepalliasjonssenteret "Andreas Hus". 150 millioner kroner fordelt over fem år ga Høyre-
regjeringen under Erna Solberg til prosjektet. Det ble drevet frem av en persons idealisme mot fagfolks anbefalinger, og markedsført av Høyre som et ledd i partiets dyrking av det "private initiativ". Med fellesskapets penger. Prosjektet endte som kjent med knall og fall, og er nå en sak for skifteretten. Samt en hodepine for Kristiansand Næringsselskap, som lurer på hva det spesialtilpassede bygget til 75 millioner nå kan brukes til.
Kunstsilo
Et annet prosjekt med betydelig offentlig støtte, og som har fått stor oppmerksomhet, er selvsagt Kunstsilo. Initiativet til dette omstridte tiltaket kom fra en av Norges aller rikeste privatpersoner, Nicolai Tangen. Som fikk overtalt Kristiansand Kommune til å gå inn for å utvikle det som en gang het Sørlandets Kunstmuseum til det nye museet Kunstsilo. Med en samlet prislapp på over 700 millioner kroner, hovedsakelig betalt med offentlige midler, og med en årlig offentlig driftsstøtte på ca. 40 millioner (Stat, fylke og kommune). Det er i denne sammenheng interessant at Spetalen, som en meget profilert investor, mener at det er "taperne som tigger penger" fra Staten. Vinnerne hevder Spetalen satser derimot på privat kapital.
Men den merkelappen gjelder kanskje ikke for Tangen. Som har vært en hyppig gjest på Arendalsuka, og brukt denne arenaen for alt hva den er verd for å markedsføre offentlig støtte til sitt kunstsiloprosjekt. Om Øysten Stray Spetalen da også mener at Nicolai Tangen er en "taper" er foreløpig uklart.
Og tiggingen ledsages gjerne av luftige lovnader om nødvendigheten av offentlige bidrag for å stimulere politisk korrekte tiltak
Arena for tiggere
Det som derimot er klart er at Arendalsuka har utviklet seg til noe ganske annet enn opprinnelig tenkt. Den er blitt en arena for interesser Spetalen kaller for "tiggere" med ønske om å få stikke hånden ned i den statlige "honningkrukke". Og tiggingen ledsages gjerne av luftige lovnader om nødvendigheten av offentlige bidrag for å stimulere politisk korrekte tiltak. Som de siste år ofte har dreiet seg om det grønne skiftet. Men hva som til enhver tid er politisk korrekt varierer. Tankevekkende er derfor Fædrelandsvennens lederartikkel fredag 1. november. Den forteller at klimaengasjementet har sunket i befolkningen, og klima er nå bare den femte viktigste saken etter økonomi, vold, kriminalitet og helse.
Det politisk korrekte
Hva som blir hovedtema på neste års Arendalsuke skal bli interessant å se. Men håpefulle aktører med ønske om offentlig støtte vil nok vise å tilpasse seg det politisk korrekte. For ellers venter ingen åpninger for å kunne stikke hånden ned i den offentlige "honningkrukke".
Kommentarer? Gå til var Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comentarios