Tangensamlingen - ingen gave!

Synspunkt 06.07.2026: Nicolai Tangen lovet i 2015 å gi sin fødeby, Kristiansand, det kjæreste han eide. Sin kunstsamling. Han har ikke holdt ord.

Fra Tangensamlingen, Bordellen av Reidar Aulie (1933), eier AKO Kunststiftelse, foto privat

Av Einar Øgrey Brandsdal, publisert 06.07.2026

Jeg tok feil da jeg skrev at Kunstsilo kostet rundt én milliard kroner. Det riktige var i overkant av 700 millioner. Men det viktige for meg er forskjellen mellom det Tangen lovet, og det som ble den endelige avtale.

Kunngjøringen av gaven

Da FvN i en stort oppslått artikkel 25.april 2015 kunne fortelle at Nicolai Tangen ville gi bort sin kunstsamling på over 1000 verk til fødebyen Kristiansand var det bare å "bøye seg i støvet og bukke." Mente Knut Forsberg ved Blomquist kunsthandel, som sammenlignet gaven med Rolf Stenersens donasjoner til Oslo og Bergen. Og glemte samtidig å fortelle at kunsten i hovedsak var formidlet av hans egen arbeidsgiver, Blomquist kunsthandel!

Munch i samlingen?

I presentasjonen av samlingen ble en rekke kunstnere listet opp. Deriblant Edvard Munch.

Katalog over Nicolai Tangens kunstsamling fremvist politisk ledelse i Kristiansand (innholdfortegnelse), foto privat

Fra katalog over Tangensamlingen fremvist for politisk ledelse i Kristiansand, foto privat

Nettopp Munch, det ene navnet alle kjenner, og som løfter en samling til en helt annen tyngde i offentligheten enn navn de fleste aldri har hørt før. Problemet er at Munch ikke er i samlingen. På et styremøte i Cultiva 10. september 2018 påpekte styremedlem Jørgen Kristiansen dette. Han var som varaordfører blitt forevist en oversikt med Munch-verk da gaven ble presentert, mens en senere oversikt anga at de samme bildene ikke inngikk i samlingen. Dette er alvorlig, for det var på det grunnlaget byens og fylkets folkevalgte fattet sine vedtak om å bruke offentlige midler.

Å gi noen bruksretten til noe, på strenge vilkår, og med rett til å ta alt tilbake, er ikke en gave. Det er et lån.

Kunstsilo har en låneavtale

Da jeg begynte å stille spørsmål, innhentet jeg en uavhengig juridisk vurdering fra Advokatfirmaet Selmer ved advokat Stian Berger Røsland. Selmer gjennomgikk samarbeidsavtalen mellom Sørlandets Kunstmuseum og AKO Kunststiftelse, og konklusjonen var tydelig: Museet får ikke eiendomsrett, og kan ikke selge, låne ut eller pantsette et eneste verk uten AKOs samtykke. Å gi noen bruksretten til noe, på strenge vilkår, og med rett til å ta alt tilbake, er ikke en gave. Det er et lån. Som når jeg låner bort bilen min til en venn så lenge han forsikrer den og passer på den, men tar den tilbake om han ikke gjør det. Og selv en stiftelse er ingen evig garanti. En stiftelse kan avvikles, og den kan, innenfor sitt formål, avhende verk. Det offentlige museet Kunstsilo har i realiteten inngått en låneavtale med AKO Kunststiftelse.

Aktiv rolle

Tangen har aldri gitt fra seg samlingen. Heller ikke i praksis. Han har en kontraktfestet klausul som lar ham engasjere seg personlig i kunstinnkjøpene, også etter at han ble sjef for Oljefondet. De samlede overføringene og garantiene fra Tangen og AKO Foundation til stiftelsen og Kunstsilo har passert 875 millioner kroner. Dette er ikke bildet av en avgitt, uegennyttig gave. Det er bildet av en levende operasjon som fortsatt styres tett fra giverens hånd.

Men man må skille mellom penger gitt til fellesskapet, og penger brukt på å kjøpe kunst til en stiftelse Tangen i realiteten selv gjennom nære venner kontrollerer.

Betydelige beløp er gaver

Jeg bestrider ikke at Tangen har gitt betydelige summer, og de reelle kontantgavene, bidraget til selve bygget og driftsstøtten, fortjener honnør. For det er en gave. Men man må skille mellom penger gitt til fellesskapet, og penger brukt på å kjøpe kunst til en stiftelse Tangen i realiteten selv gjennom nære venner kontrollerer.

Kunstsilo kan ikke stå på egne bein

De årlige overføringene fra Tangen til Kunstsilo er nettopp det som holder museet i live. Det er ikke et bevis på at gaven er stor, men snarere et bevis på at museet ikke kan stå på egne bein og er avhengig av gaver.

Samarbeid om skatter og avgifter

Intensjonsavtalen mellom Tangen og Kristiansand kommune fra september 2015 nektet kommunen lenge innsyn i. Det er nå kjent at avtalen forplikter kommunen til å samarbeide om å holde skatte- og avgiftsbelastningen ved overføringen til Norge lavest mulig. En kommunes ansvar er tjenester til innbyggerne og forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler, ikke å opptre som privat skatte- og avgiftsrådgiver for én formuende giver.

Bud på siloen

For å teste om løftene holdt, la jeg inn bud på siloen. To ganger, uten forbehold om omregulering. Siste gang, 1. februar 2019, bød jeg 15 millioner kroner og tilbød å gi siloen gratis videre til museet. På ett vilkår: at Tangen holdt sitt eget ord om å gi fra seg det fineste han hadde, kunstsamlingen, uten betingelser. Som han hadde lovet. Men slik gikk det ikke. Tangen var taus. Da forsto mange i Kristiansand at Tangen aldri hadde noen planer om å gi bort samlingen. Eierskapet ligger fortsatt den dag i dag i AKO Kunststiftelse. Men samarbeidsavtalen forplikter likevel Kunstsilo til å huse, forsikre og ta vare på en samling museet ikke eier.

Da er det legitimt å spørre hvor selvstendig museet egentlig er?

Selvstendig museum?

For dagens direktør oppgir Kunstsilos eget regnskap for 2025 (note 4) at AKO dekker to millioner kroner av daglig leders lønn. Og da ny direktør ble ansatt høsten 2024, satt Nicolai Tangen selv i ansettelsesutvalget og intervjuet kandidaten. Både dagens styreleder Stein Olav Henrichsen og Erling Kagge, som sitter i AKO Kunststiftelse, var blant gjestene Tangen inviterte til sitt mye omtalte seminar ved Wharton i Philadelphia i 2019. Summen av dette er påfallende: én privat aktør finansierer store deler av direktørlønnen, utpeker sentrale styremedlemmer og sitter i utvalget som ansetter direktøren. Da er det legitimt å spørre hvor selvstendig museet egentlig er?

Fortellingen av historien

Kjernen i dette handler om hvordan vi beskriver det som faktisk har skjedd, og om åpenhet i forholdet mellom en privat formue og en offentlig finansiert institusjon. Nicolai Tangen har tidligere sagt at han kunne tenke seg å ta en øl med meg når Kunstsilo ble bygget ferdig. Bygget står nå, men invitasjonen har ennå ikke kommet. Så da sender jeg heller en til ham. Nicolai Tangen er herved invitert hjem til meg, eller på hytta, i sommer. Kanskje har han poenger jeg ikke har sett, som gjør at jeg forstår ham bedre. Uansett tror jeg at vi med en ærlig prat kommer lenger enn med en polemikk.

Dette er en redigert og sterkt forkortet utgave av artikkel publisert i Finansavisen 02.07.2026

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no