"Mørke skyer" - Brandsdal slår tilbake

Kommentar 24.08.2026: De som måtte ønske at siste ord nå var sagt i debatten rundt den omstridte FB-siden Sørlandsnyhetene (SN) må smøre seg med tålmodighet.

Einar Øgrey Brandsdal, illustrasjon FB

Av Bernt H, Utne, publisert 24.08.2026

For etter at filmen "Mørke skyer" skal vises på VGTV har striden på nytt blusset opp. Denne gang mellom produsent Kristian Landmark og Einar Øgrey Brandsdal. Som filmen i stor grad handler om, og som selv valgte å ikke delta. I en utførlig gjennomgang av fortiden begrunner nå Øgrey Brandsdal hvorfor han ikke ønsket å bidra.

Da jeg selv for noen år siden ble kontaktet av regissør Dan Korneli med forespørsel om å være med i filmen fikk jeg som andre opplyst at filmen skulle vises på NRK eller TV2. Jeg fikk heller ikke vite om andre deltakere, og hvem som finansielt støttet filmen. Men jeg valgte likevel å bidra, og var også til stede under førpremieren 26. februar. I anmeldelsen av filmen i Argument Agder dagen etter ga jeg gode skussmål for "regi, bilder, klipp og lyd", men mente at en åpenbar svakhet med filmen var at Einar Øgrey Brandsdal selv ikke bidro.

Øgrey Brandsdal mener han ikke kan kommentere en film han ikke har mottatt for kommentar

Nå vet vi mer om hvorfor. Han er en av de mest sentrale personene i filmen. Likevel fikk han fra produsenten aldri tilsendt noen versjon av filmen, og han ble ikke invitert til premieren. Kinoversjonen fikk Øgrey Brandsdal under hånden av en venn. Overfor Argument Agder uttalte Landmark i mai at "TV-versjonen blir litt kortere" og at det gjensto "noe grafisk arbeid". TV-versjonen ville altså være forskjellig fra kinoversjonen, og Øgrey Brandsdal mener han ikke kan kommentere en film han ikke har mottatt for kommentar. Men det er Kristian Landmark overhodet ikke enig i, og hevder at Øgrey Brandsdal har fått tilsendt oversikt over absolutt alle påstander som fremkommer i filmen med en rommelig tidsfrist for tilsvar. Og der står saken - foreløpig.

At SN polariserte og røsket opp i den slumrende politiske sørlandsidyllen er det liten tvil om. Men hvorfor skjedde det? Dette er jo det helt sentrale spørsmål som ingen av bøkene og filmene til nå har forsøkt å gi svar på. For det koselige og uskyldige debattklima sørlendingene var vant med ble etter at SN dukket opp rått og uforsonlig. Og særlig etter at valgresultatet for 2019 forelå utviklet det seg blant Kunstsilotilhengerne en oppfatning av at de var uskyldige offer for en uhederlig kampanje. En offerforståelse som utvilsomt for enkelte fostret hat med krav om hevn. Det er i et demokratisk samfunn helt uakseptabelt, og burde vært slått kraftig ned på av alle ansvarlige politiske og offentlige aktører i samfunnet. Men ble det ikke. Dessverre.

Den politiske ledelse (først og fremst H og Ap) gikk i 2019 til valg på en politikk flertallet av velgerne ikke ville ha. Det var før valget i 2019 i følge en representativ meningsmåling bare 31 % av velgerne som støttet Kunstsiloprosjektet. 56 % av velgerne var i mot, og blant Høyres velgere var motstanden så gar enda større. Og da blir den sittende ledelse ikke gjenvalgt. Selvfølgelig. Når så mange av høyreordfører Harald Furres egne velgere avviste hans fremste politiske prosjekt ville jo et gjenvalg vært en sensasjon!

Valgresultatet hadde altså lite å gjøre med SN og personene bak. Men de var lette å skylde på. Og fikk skylden gjennom en organisert bakvaskelseskampanje uten sidestykke, der særlig Einar Øgrey Brandsdal og Nils Nilsen fikk gjennomgå.

Men Fædrelandsvennen, som den gang ikke hadde konkurrenter, støttet på leder - og kommentarplass uten forbeholdt fullt og helt Kunstsiloprosjektet.

Og hvor var Fædrelandsvennen? Avisen, som skulle være demokratiets uavhengige "vaktbikkje", og som sikret en balansert offentlig debatt der alle fikk komme til orde. Men Fædrelandsvennen, som den gang ikke hadde konkurrenter, støttet på leder -og kommentarplass uten forbeholdt fullt og helt Kunstsiloprosjektet. Den ble således av mange oppfattet som en integrert del av den politiske ledelse. Under slike forhold måtte en alternativ mediekanal oppstå. Det ble SN. Senere dukket også Argument Agder og KRS opp.

Den fortellingen jeg har listet opp her burde være kjernen i filmen om denne turbulente epoken i byens historie. Den er ennå ikke laget, men kanskje kommer den en gang i fremtiden?

(Artikkelforfatteren har en rolle i filmen "Mørke skyer"

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no