KRONIKK 15.6.21: Norge har de siste måneder vært Europas mest stengte land. Det er innført de strengeste innreiseregler vi har sett til nå uten at det automatisk har redusert smitteraten. Innreisereglene kan oppleves som diskriminerende ved at de skiller mellom EØS-borgere og norske statsborgere, som også er EØS-borgere. Myndighetenes avvisning av å akseptere WHOs internasjonale vaksinepass (bildet) med begrunnelse at det kan forfalskes setter alle som ikke er vaksinert i Norge under svindelmistanke. Og massiv innsats av bevæpnet politi på grensen gir reisende et nytt og hittil ukjent bilde av Norge.
Av Bernt H. Utne
18. januar i år kunne VG melde at da Utenriksdepartementet (UD) vurderte "de norske innreisekravene opp mot resten av EU/EØS, fant de ingen som er strengere enn Norge." Bortsett fra Ungarn da, som den gang hadde stengt sine grenser. To måneder senere, den 27. mars, skrudde statsminister Erna Solberg nok en omdreining til på innstrammingsskruen, og innførte "de strengeste innreisereglene til Norge" siden mars 2020. I sin redegjørelse begrunnet statsministeren innføringen av de nye og strengere reglene med at de var "nødvendig for å begrense risikoen for importsmitte."
Siden har Norge fremstått som det meste lukkede land i Europa. Det er innført et konglomerat av regler som stadig endres (ca. 200 ganger til nå siden pandemien startet), uten at det ser ut til at smittespredningen er blitt særlig mindre av den grunn. EUs senter for sykdomsbegrensning og kontroll (ECDC) utgir ukentlig oversikter over smittesituasjonen i Europa, sist oppdatert 10. juni. Ser man på smitteraten, som er det norske myndigheter fokuserer på, er våre to skandinaviske naboland Sverige og Danmark for tiden blant Europas smitteverstinger, med Norge liggende noenlunde i midten. Øst-europeiske land som Polen, Tsjekkia, Ungarn og Romania har nå et lavt smittenivå, men også sentraleuropeiske land som Tyskland og Østerrike har klart lavere smitterater enn Norge. Erna Solbergs uttalte mål om å isolere landet fra omverdenen "for å hindre importsmitten" er således mislykket.
Dette kan oppfattes som manglende anerkjennelse av WHO og helsemyndighetene i EU, og medfører at alle som har fått sine vaksiner i utlandet kan føle seg mistenkt som mulige svindlere.
Isolasjonspolitikken har ført til massive tiltak på grensene for å kontrollere og redusere reisevirksomheten inn og ut av landet. Det er særlig tvungent karantenehotell, regjeringens uvilje mot å akseptere internasjonale vaksinebevis og myndighetenes diskriminering av reisende som har vekket reaksjoner. Lov- og avtalegrunnlaget for disse tiltakene er omstridt.
Tvungent karantenehotell kan utvilsomt betraktes som frihetsberøvelse. Grunnlovens § 94 sier bl.a. at "ingen må berøves friheten ... uten i lovbestemte tilfeller". Det står også i denne paragrafen at "frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep". Norge er det eneste landet i Europa som bruker ordningen.
Pålegg om karantenehotell gjelder uavhengig av om den reisende disponerer bolig egnet for hjemmekarantene. For de som disponerer godkjent bolig for hjemmekarantene kan det stilles spørsmål ved om ordningen er nødvendig slik grunnloven krever, og om det er et uforholdsmessig inngrep. De som nekter å ta inn på karantenehotell trues med bøter og forelegg på kr. 20 000. Til nå skal ca. 700 personer ha nektet å etterkomme pålegg om karantenehotell, men så langt skal ingen være bøtelagt.
Uniformert og bevæpnet politi brukes for å kontrollere at innreisebestemmelsene overholdes.
Norge er medlem av verdens helseorganisasjon (WHO). Internasjonale vaksinepass utstedes av de enkelte medlemslands helsemyndigheter på et format som er godkjent av WHO. Dette gule vaksinepasset fra WHO godkjennes overalt i Europa, bortsett fra i Norge! Det er dette passet som er grunndokumentet som EU's såkalte digitale koronapass baserer seg på. EU's digitale pass, som kan avleses på smarttelefonen, er således et tillegg til vaksinepasset for å forenkle vaksinekontrollen, og ingen erstatning. Men i Norge har noen i helse - og regjerings-apparatet fått det for seg at WHOs vaksinepass er for lett å forfalske. De nekter derfor å godkjenne Covid-vaksiner satt utenfor Norge. Dette kan oppfattes som manglende anerkjennelse av WHO og helsemyndighetene i EU, og medfører at alle som har fått sine vaksiner i utlandet kan føle seg mistenkt som mulige svindlere. Det er utvilsomt belastende for utlandets bilde av Norge.
Solberg-regjeringen er en iherdig forsvarer av EØS-avtalen, og ønsker norsk medlemskap i EU. Men EØS-avtalen gir alle EØS-borgere adgang til Norge på samme vilkår. Norske statsborgere er også EØS-borgere. Så når norske borgere og EØS-borgere bosatt i Norge har adgang til innreise kan man ikke avvise andre utenlandske EØS-borgere uten å bli anklaget for diskriminering. Forpliktelser nedlagt i internasjonale avtaler har normalt forrang framfor intern nasjonal rett. Dette er bakgrunnen for at ESA nå har åpnet formell sak mot Norge for brudd på diskrimineringsbestemmelsene i EØS-avtalen.
Uniformert og bevæpnet politi brukes for å kontrollere at innreisebestemmelsene overholdes. Bruk av politimakt må vurderes opp mot den trussel som man står overfor, og skal i en rettsstat være forankret i gjeldende lover og forskrifter. Lovgrunnlaget for karantenehotell, vaksinepass og diskriminering av enkelte kategorier av reisende kan utvilsomt diskuteres. Lydighetsplikten for offentlige tjenestemenn i bl.a. Forsvaret og Politiet er ikke absolutt. Bestemmelsene om dette er gitt i Regjeringens "Etiske retningslinjer for Statstjenesten". Her fremgår det at ingen tjenestemann har plikt til å "følge pålegg om å gjøre noe ulovlig." Så vel Politiets ledelse som etatens fagforeninger bør nå foreta en uavhengig vurdering om politianvendelsen her er innenfor de nevnte etiske retningslinjer.
Erna Solbergs strategi som regjeringssjef med Europas strengeste innreisebestemmelser har ikke virket for å få kontroll med smittespredningen. Strategien har skadet vårt internasjonale omdømme, og er basert på et svakt lov- og avtalemessig grunnlag. Og kanskje mest betenkelig er bruken av politimakt for å tvinge vanlige innbyggere til å akseptere tiltak av tvilsom lovlighet.
Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no