Stort folkelig engasjement

Reportasje 27.08.2025: Aulaen var fylt til randen da engasjerte marnardøler 26. august diskuterte løsrivning fra storkommunen Lindesnes.

Illustrasjon: Folkemøte i Marnardal 26. august, foto privat

Av Bernt H. Utne, publisert 27.08.2025

Det var "stinn brakke" da marnardølene 26. august samlet seg i aulaen på ungdomsskolen i Øyslebø for å diskutere eventuell gjenoppretting av Marnardal som egen kommune. 220 fremmøtte kjempet om å finne en sitteplass, og en ledig stol var ikke å oppdrive da Tor Harald Bue åpnet folkemøtet kl 1900. I løpet av under 24 timer etter at underskriftslistene for å kreve folkeavstemming var lagt ut i midten av august hadde interessegruppen nådd minimumskravet på 300 underskrifter. Da folkemøtet åpnet hadde over 600 stemmeberettigede støttet forslaget. Det utgjør ca. halvparten av de som normalt avgir stemme i Marnardal.

Og responsen har åpenbart gjort inntrykk. Ordfører Alf Erik Andersen (FrP) uttalte før folkemøtet til Fædrelandsvennen at han forstår at vedtaket om å legge ned Laudal skole er skuffende for lokalmiljøet. Men han fastholder at vedtaket er "grundig behandlet", og avviser foreldrenes oppfatning om at vedtaket om nedleggelse ikke er basert på fakta. Ordførerens påstand møter imidlertid hevede øyenbryn og lett hoderisting fra lokalmiljøet etter som det var Bjelland skole som var foreslått nedlagt. Men i møte med frustrerte bjelldøler snudde Andersen, og i stedet ble det Laudal skole som ble vedtatt nedlagt. Uten høring og behandling i utvalg for oppvekst og kultur. Men altså i følge ordfører Andersen etter en "grundig behandling"!

Kommunen hadde tresifrede millionbeløp i frie midler, lav gjeldsgrad og kunne nedbetale hele sin gjeld ved hjelp av oppsparte midler.

Tor Harald Bue gikk i sitt innlegg gjennom gamle Marnardals økonomiske situasjon, og viste til at kommunen de siste år før sammenslåingen hadde foretatt viktige investeringer innen oppvekst, helse, kultur og omsorg. Kommunen hadde tresifrede millionbeløp i frie midler, lav gjeldsgrad og kunne nedbetale hele sin gjeld ved hjelp av oppsparte midler. I tillegg hadde kommunen store aksjeposter i energisektoren, og var således i forhold til innbyggertallet den av sammenslåingskommunene med den ubetinget beste økonomien.

Likevel er det gamle Marnardal som sterkest har fått føling med storkommunens sparekniv. Mens Laudal skole og barnehage er vedtatt nedlagt fra neste år av øker barnetallet i bygda, og barnehagen er nå stappfull. Og bakom frustrasjonen som mange marnardøler føler på lurer forslaget om privatisering av kommunale veier. Som for mange i utkantene vil ramme privatøkonomien hardt.

Det godt besøkte folkemøtet ble gjennomført i typisk marnardølsk tradisjon med kulturelle innslag i satirisk vri, akkopagnert av et bugnende kakebord fra lokale bidragsytere. De fremmøtte utgjorde et typisk gjennomsnitt av befolkningen i bygdesamfunnet, og kritiske kommentarer til ønsket om en folkeavstemning var det vanskelig å finne.

Hvis kommunestyret vedtar folkeavstemning kan den trolig gjennomføres før årsskiftet.

Det er kommunestyret i storkommunen Lindesnes som i første omgang må ta stilling til spørsmålet om en lokal folkeavstemning. Saken kommer trolig opp i oktobermøtet kan ordfører Andersen fortelle til NRK, og legger til at saken fortjener en grundig og seriøs behandling. Hvis kommunestyret vedtar folkeavstemning kan den trolig gjennomføres før årsskiftet. Det innebærer at dersom flertallet i gamle Marnardal kommune stemmer for en løsrivning, og kommunestyret i Lindesnes støtter avstemningsresultatet, kan Stortinget behandle og vedta gjenopprettelse av Marnardal som selvstendig kommune i løpet av vårsesjonen 2026. Valgdeltakelsen og avstemningsresultatet vil nok ha stor påvirkning på hvilke vedtak kommunestyret i Lindesnes da vil fatte.

En høy valgdeltakelse med et klart resultat vil bety mye for utfallet av saken.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no