Bernanders sannhet

Kommentar 02.05.2026: I Kristiansand er det vågalt å pille Høyre på nesen.

Ordfører Mathias Bernander (H), foto Argument Agder

Av Bernt H. Utne, publisert 02.05.2026

I artikkelen "90 millioner — og hva vi mistet" utfordrer Espen Mykland Høyres nærmest religiøse tro på at all offentlig eiet virksomhet er et onde. Det er som å helle salt i Høyres ømme sår, og førte til at ordfører Mathias Bernander (H) straks lot fingrene galoppere over PC-tastaturet for å fortelle det han mener er "sannheten om salg av energiaksjer". Som er Bernanders og Høyres sannhet. Selvsagt. Der han behendig unnlater å omtale det helt sentrale punkt i kritikernes argumentasjon. Nemlig mangelen på folkevalgt innflytelse i forvaltningen av verdier som er skapt av felleskapet.

I Kristiansand ble det salg av energiaksjer, og opprettelse av stiftelsen Cultiva. Der de folkevalgte overførte fellesskapets eiendom til et stiftelsesstyre utenfor demokratisk kontroll.

Tanken om offentlig-privat samarbeid utviklet seg i Høyre under Kåre Willochs ledelse på 1980-tallet. Den gang var tanken at økt konkurranse fra private aktører ville stimulere offentlig sektor til en mer effektiv utnyttelse av ressursene. Konkurranse var sunt for alle mente Willoch. Siden glemte Høyre reell konkurranse som forutsetning for effektivisering av offentlig sektor, og ved årtusenskiftet utviklet partiet en forestilling om at mest mulig offentlig eiendom burde selges til private. Det ble privatisering for privatiseringens egen skyld. I Kristiansand ble det salg av energiaksjer, og opprettelse av stiftelsen Cultiva. Der de folkevalgte overførte fellesskapets eiendom til et stiftelsesstyre utenfor demokratisk kontroll. De siste år har det dreiet seg om bl. a. salg av parkeringshus. Gjennomført av Høyre, og til nå forsvart med nebb og klør av alle overbeviste høyrefolk.

Stiftelser er uavhengige organisasjoner som skal forvalte stiftelseskapitalen i tråd med formålet. Og som blir kontrollert av et offentlig stiftelsestilsyn helt utenfor stifterens kontroll. Det kan passe for private som ønsker å gi sine verdier til et veldedig formål. Men å forære fellesskapets formue til et evigvarende formål bestemt av det politiske flertall på stiftelsestidspunktet er jo noe ganske annet.

Det er for eksempel ikke tillatt for stiftelsen å gi bidrag til stifteren. Som i Cultivas tilfelle er Kristiansand kommune. For å kunne bidra med kapital til Kilden måtte derfor Cultiva opprette en egen stiftelse for store kulturanlegg i Kristiansand, og overføre deler av grunnkapitalen til den nye stiftelsen. Som deretter bevilget det nødvendige beløp til Kilden teater- og konserthus. Slike trikserier ville vært unødvendig hvis kommunen hadde beholdt full folkevalgt kontroll med hele beløpet fra salget av energiaksjene.

Ved etableringen av Cultiva har kommunen i realiteten fått to kulturbudsjett. Ett under folkevalgt kontroll (kommunens ordinære kulturbudsjett) og ett utenfor folkevalgt kontroll. Som altså er Cultiva. Der det kulturbudsjettet som er utenfor folkevalgt kontroll brukes i tråd med Cultiva-styrets til enhver tid gjeldende prioriteringer innenfor stiftelsens formål. Et styre av profesjonelle/halvprofesjonelle/offentlige personer med ulik bakgrunn, og som bare i begrenset grad er valgt av folket, forvalter de offentlig skapte verdiene i stiftelsen. Et godt eksempel er styrelederen i Cultiva, Kjersti Løken Stavrum. Hun er ikke folkevalgt til noe som helst, men styrer likevel forvaltningen av offentlig skapte milliardverdier.

Men sannheten, som Bernander er så opptatt av, er jo at Cultiva stiftet med kommunal kapital også spyttet inn 100 millioner i Kunstsilobygget.

Det mener ordfører Bernander er betryggende, og viser til at kommunen dermed har "sluppet unna" med en investeringskostnad i Kunstsilobygget på noe over 50 millioner. Men sannheten, som Bernander er så opptatt av, er jo at Cultiva stiftet med kommunal kapital også spyttet inn 100 millioner i Kunstsilobygget. Dessuten ble 35 millioner etter salget av det gamle kunstmuseet (tidligere Katta) på finurlig vis og uten politisk debatt "bakt inn" i budsjettvedtaket for 2018, og tilført Kunstsilo som evigvarende heftelse med prioritet etter banklånet på 80 millioner. Og så må vi jo heller ikke glemme at Kunstsilotomten ble gitt bort for en symbolsk sum.

Kommunens virkelige bidrag til Kunstsilobygget er dermed nærmere 200 millioner, og viser at sannheten slik den beskrives av ordføreren først og fremst er Bernanders sannhet. Som man åpenbart bør ta med en klype salt!

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no