Kommentar 14.07.2023: En nydelig sommerdag i juni inviterte den profilerte næringslivsgründeren og Høyrepolitikeren Steinar J. Olsen til sommerfest for gode venner i sin prektige bolig i Høvågs idylliske skjærgård. Det var her trådene i sommerens dramatiske gatekunststunt, "Showroom Kristiansand", møttes.
Av Bernt H. Utne, publisert 14.07.2023
KRS - Gatekunsten er satiire
Den meget omtalte gatekunsten i Kristiansand er satire hevder sjefsredaktør i Nettavisen og påtroppende redaktør av nysatsingen KRS, Gunnar Stavrum. Det er på tide å senke skuldrene og trimme lattermusklene mener han. For gatekunsten er ren satire og ikke noe annet. Og satire må man tåle.
Hva er satire?
Selvsagt er gatekunsten satire. Men som all satire er gatekunsten også et partsinnlegg.
For satiren rammer jo ikke hvis den ikke også er treffende for temaet som omtales. Satiren kan derfor ikke være nøytral. Den må ta stilling til temaet. Og den må synliggjøre hovedlinjene i den aktuelle saken. Da kan overdrivelser og virkemidler som ironi, etterligning eller fornærmelser som vekker latter være god satire. Men den eller de som satiren retter seg mot må faktisk føle seg truffet. Da er satiren som uttrykksform vellykket
Satire er også et partsinnlegg
Det gjør ikke den aktuelle gatekunsten. Den oppfattes utvilsomt som et partsinnlegg i konflikten mellom to grupperinger med total ulik forståelse av bakgrunn og årsak til valgskredet i 2019. Det ser man jo tydelig i kommentarene til artikkelen på Facebooksiden til KRS. De som er kjent for å mene at Sørlandsnyhetene (SN) og personene bak er skyldig i manipulasjon og uhederlig påvirkning av velgerne hyller artikkelen som "en god sak" (Eirik Furuseth), "en morsom sak" (Cecilie Nissen) eller en "svært spennende og faktaorientert sak" (Halvard Aglen). De som har en annen forståelse betegner artikkelen som "latterlig og useriøs" (Roy Fardal) eller "like interessant som en pakke flatbrød" (Nils Nilsen). Gatekunsten som artikkelen omhandler er altså langt mer enn bare satire. Den er også brennhett konfliktstoff. Som ikke alle finner det naturlig å le av.
Gatekunstneren står frem
I intervjuet med den anonyme kunstneren publisert i KRS 11. juli nevnes bare to kunstverk, "Nattverden" og "Begge sider like ille". Nå har en av de sterkeste kritikerne av Sørlandsnyhetene (SN), Tronn Hansen, stått frem som den anonyme kunstneren. Han er i dette ingen nøytral person, men er tett knyttet til nettverket rundt Steinar Olsen. Som er uforsonlige motstandere av personene bak SN. Motsetningene er så sterke at de går langt utover det som er normalt i et åpent og liberalt samfunn.
Det er utvilsomt Hansen som har tatt bildet som er brukt i kunstverket "Begge sider like ille" Om han har hatt hjelp av flere er ennå uklart. Men med hans tette forbindelse til Steinar Olsen og hans nettverk forklarer det bakgrunnen for at en kopi av verket kunne dukke opp i hjemmet til Olsen. Gatekunsten må således sees i kontekst av den konflikten som har ridd Kristiansand siden siste valg. Denne konflikten engasjerer åpenbart mange i begge leire, og den er derfor godt mediestoff. Det er trolig også grunnen til at KRS gir gatekunsten en så omfattende og grundig. omtale. Nysatsingen til Gunnar Stavrum og medieaktøren Amedia trenger lesere, og da er gatekunsten med "hemmelighold" og "mystikk" en sikker oppskrift. Men kritiske røster vil nok oppfatte artiklene i KRS mer som journalistisk kitsch, og med et tabloidnivå sammenlignbart med Dagbladet!
Gatekunsten og Steinar J. Olsen
Og det er utvilsomt en del mystikk over denne gatekunsten. Det stimulerer åpenbart interessen for saken. Da dukker noen kritiske spørsmål uvegerlig opp.
For kunstverket "Begge sider like ille" ble først offentlig kjent da Fædrelandsvennen publiserte en artikkel om det sent torsdag 8. juni. Først i løpet av formiddagen 9. juni ble bildet allment kjent. Samme helg (lørdag 10. juni) var bildet i følge en FB-kommentar av Fædrelandsvennens sjefsredaktør Eivind Ljøstad "hovedattraksjonen for Steinar Olsen inviterte nettverk", der Gunnar Stavrum (artikkelens journalist og sjefsredaktør ii KRS) var til stede. En slik sommerfest krever forberedelse som tar tid. Langt mer tid enn de ca 36 timer som var tilgjengelig for anskaffelse via Facebook, opphenging, invitering av gjester, forberedelse av servering, etc, etc. Steinar Olsen må derfor sannsynligvis ha anskaffet bildet før dets eksistens ble offentlig kjent. Det bekreftes for så vidt også av Tronn Hansen, som i sitt "tilståelsesbrev" skriver at han "fikk en anonym mellommann til å levere en kopi som Olsen viste frem ved en tilstelning."
Først tirsdag etter, den 13. juni, innrømmet Olsen motvillig overfor Fædrelandsvennen at han hadde en kopi av bildet i sin besittelse. Hans forklaring var at da han ble kjent med bildet gjennom mediene kontaktet han den ukjente kunstneren via Facebook og kjøpte et eksemplar. Den forklaringen var ikke sannferdig. Denne historien viser at kunstneren bak gatekunsten, Tronn Hansen, er nært knyttet til Steinar Olsen og hans nettverk av meningsfeller. Som åpenbart hygget seg godt på sommerfesten i praktfulle omgivelser.
Gunnar Stavrum på Steinar J. Olsens sommerfest?
Overraskende nok kan det faktisk se ut til at Gunnar Stavrum og hans nysatsing, KRS; også er knyttet til dette nettverket. Og dermed viser sympati for en av sidene i konflikten. For hvorfor skulle han ellers være tilstede på denne sommerfesten hvor bildet i følge Ljøstad var hovedattraksjonen?
Argument Agder har derfor spurt Stavrum om han kan bekrefte, eventuelt avkrefte opplysningene om at han deltok på Steinar Olsens sommerfest 10. juni, og når han fikk invitasjonen. Til det svarer Stavrum pr SMS: "Jeg har ikke vært til stede ved noen avdukning eller markering av noe bilde. Jeg er heller ikke venn av noen involverte. Hvem jeg for øvrig drikker kaffe med, spiser lunsj med eller snakker med, har ingen noe med. Generelt snakker jeg med alle". Da Argument Agder spurte om svaret kunne oppfattes som at han ikke deltok på festen kom nok en SMS fra Stavrum med følgende tekst: "Du kan tolke det som jeg skriver, at jeg aldri har vært til stede på noen avdukning eller markering av noe bilde".
Snakker med alle
Slik Gunnar Stavrum ordlegger seg er det naturlig å oppfatte at han var til stede på sommerfesten hjemme hos Steinar Olsen denne nydelige sommerkvelden, lørdag 10. juni Men han overvar ingen avdukning eller markering av gatekunsten. I en så rommelig bolig kan en slik markering ha skjedd uten Stavrums medvitende i en engere krets av innvidde. Og det er selvsagt naturlig at en nybakt sjefsredaktør i en avis under oppstarting deltar på hyggelige og sosiale sommerfester med viktige samfunnsaktører. For som han understreker i sin SMS "snakker han med alle". Om alle etter denne avsløringen, som utvilsomt knytter ham til en omstridt part i konflikten, også snakker med Gunnar Stavrum og hans KRS er imidlertid mer usikkert. For det alle nå uvegerlig vil spørre seg om etter dette er hvordan nettopp KRS kunne få slike eksklusive informasjoner som ingen andre har klart å få tilgang til? Skyldes det utelukkende godt journalistisk arbeid, eller var det et "old-bøys"-nettverk av kjente som "snakket litt sammen"?
Den "anonyme" kunstneren
Hvis det er noen i denne konflikten, som har ridd byen som en mare siden valget i 2019, som ikke har vært anonym må det være Tronn Hansen. Han har vært til stede i alle mediekanaler "høyt og lavt", og ropt i "øst og vest" om alt som har falt ham inn. Få, om noen, har hatt flere leserinnlegg i lokalpressen enn han. Språket og synspunktene i innleggene har til dels vært rå og respektløs overfor andre, og Argument Agder avviste derfor fra desember 2020 å publisere innlegg fra ham. Tonen er som kjent en viktig del av melodien, og tonen i innleggene til Tronn Hansen reflekterte ikke det språk vi ønsket å formidle i den offentlige debatt.
Nå har han stått frem og gitt sin facit. Som om den skulle være sannheten. Det er den ikke. Det er et partsinnlegg med til dels gode satiriske innslag. Men også med ufin symbolikk som avslører manglende respekt for andres følelser. Selv lever jeg godt karikert som "enøyd ubåtkaptein". For det er som kjent langt bedre å se klart på ett øye, enn å være blind på begge!
Som et apropos er jeg stolt av min ubåtkarriere. Fra jeg som nyutdannet offiser fra Sjøkrigsskolen begynte i ubåttjenesten i 1975 til jeg femten år senere opplevde avslutningen av den kalde krigen som sjef for en skvadron med seks til åtte ubåter. De beste år av mitt liv brukte jeg altså til å forberede meg på krig med den sovjetiske nordflåten - ubåtkrig. Og for meg var den kalde krigen ingen "dans på roser". Slik denne bataljen i byen egentlig er. En dans på roser med aktører på hver side som er godt over gjennomsnittlig skodd med økonomiske ressurser. Det er i hovedsak mennesker som lever på samfunnets solside, og som burde ha andre ting å holde på med. Det burde de alle reflektere litt nærmere over!
Ofrene
Etter at støyen og ståket fra denne konflikten har lagt seg står ofrene nakne igjen. Ett av de klareste ofrene er Tronn Hansen. Han har beskyldt andre for løgn, men har selv avslørt seg som en notorisk løgner som ikke går av veien for å føre andre bak lyset. Steinar Olsen er også tatt i løgn. Hans forklaring om kjøpet av en kopi av kunstverket "Begge sider like ille" er ikke troverdig. Og Gunnar Stavrums store prosjekt KRS har ved å knege seg så tett inn til en av partene i konflikten, nemlig Steinar Olsen og hans nettverk, fått en vanskelig start.
Men Steinar Olsens sommerfest i nydelig vær, og med god mat og drikke i hyggelig lag, var sikkert vellykket.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no