Analyse 01.10.2021: Etter at SV valgte å trekke seg fra samtalene om et regjeringssamarbeid er det samling i sentrum med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i en mindretallsregjering. Det blir en regjering som kommer til å fortsette oljeleting, prioritere samferdsel og reversere upopulære regions - og forvaltningsreformer. Det totale skattetrykket kommer ikke til å øke og det vil bli ført en moderat klimapolitikk.
Av Bernt H. Utne, publisert 01.10.2021
Så var tre-partiregjeringen, den rødgrønne flertallsregjeringen, historie. Ikke overraskende fikk den en meget kort levetid. Svangerskapet varte bare noen dager før SVs leder, Audun Lysbakken, fikk nok og forlot sonderingene. For samtalene mellom partilederne fra Ap, Sp og SV var bare sonderinger. Så langt som til forhandlinger kom parti-trioen aldri. Det er i seg selv oppsiktsvekkende. For når man avslutter samtalene etter så kort tid kan ikke forhandlingsgrunnlaget i utgangspunktet vært godt. Kanskje var uviljen i SV mot "å binde seg til masta" med de følger det kunne få for sterk? Det må jo partilederne selv ha vært klar over før sonderingene ble innledet. Så selv om noen har forsøkt å selge inn den rødgrønne flertallsregjeringen som Jonas Gahr Støres "drømmeregjering" kan bruddet neppe ha kommet som noe sjokk.
Hvis du tar bilen fra bygdefolket river du bort deres eksistensgrunnlag og deres frihet
Til det er forskjellene mellom partiene for store. Det var særlig avstanden mellom SV og Sp som ble avgjørende for utfallet. Audun Lysbakken har spesielt nevnt to områder som har vært avgjørende for at han valgte å forlate sonderingene. SV ønsker å vektlegge det Lysbakken kaller for en "profittfri velferd", og partiet vil ha langt hardere klimatiltak enn det Sp kan akseptere. Disse sakene avslører også den ulike "folkesjela" til de to partiene. Mens SV er et parti for de velutdannede i byer og større tettsteder med jobb i offentlig sektor, er det på landsbygda Sp har sitt kjerneområde. Hvis du tar bilen fra bygdefolket river du bort deres eksistensgrunnlag og frihet, og i grisgrendte strøk møtes alle private velferdsinitiativ med takknemlighet og applaus. For alternativet er ofte intet tilbud!
Og like etter at SV var ute av sonderingene kunne Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum strålende kunngjøre at Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå starter forhandlinger om et regjeringssamarbeid. Det burde først og fremst bekymre Audun Lysbakken og SV. For ved sin raske sorti fra sonderingene har han måttet ta belastningen med å bryte samtalene, og satt seg selv og partiet sitt på sidelinjen. Riktignok har Støre gitt uttrykk for at SV er en naturlig samarbeidspartner i Stortinget, men det er før realitetene i de enkelte saker kommer på bordet. Støres invitt til SV er ikke forpliktende på noen måte, og det vil til syvende og sist være det politiske innhold som bestemmer samarbeidet i Stortinget. Det er det man kaller for realpolitikk.
Dette har bl.a. Sp-ordfører Jan Ove Tryggestad i Stranda kommune forstått. I en uttalelse til NRK hevder han at Senterpartiet og Frp samarbeider rimelig godt ute i distriktene, og ser ikke bort fra at det kan være en mulig løsning. Dette bekymrer selvsagt Audun Lysbakken som i samme artikkel advarer Støre mot slalåmkjøring i Stortinget.
Mye tyder derfor på at SV har forregnet seg når de så raskt bestemte seg for å avbryte samtalene. Den store taperen så langt er derfor Audun Lysbakken og partiet hans.
Men det er en advarsel som kommer for sent. Det burde Lysbakken hatt i bakhodet før han forlot sonderingsbordet. For som alle erfarne fiskere utmerket godt vet er det alltid håp i hengende snøre, og så lenge man har tålmodighet til å bli sittende ved bordet kan innrømmelser komme. Men her har nok en utålmodig Lysbakken halt inn redskapen før fisken kom i bittet. Det blir det ikke mye fangst av. Mye tyder derfor på at SV har forregnet seg når de så raskt bestemte seg for å avbryte samtalene. Den store taperen så langt er derfor Audun Lysbakken og partiet hans. Og skulle SV om ett år eller to angre seg og ønske seg inn i regjering vil den politiske pris bli høy. Langt høyere enn den ville vært nå.
Norge kan derfor se frem til fire nye år med en mindretallsregjering som henter støtte fra vekslende deler av Stortinget avhengig av hvilke saker som er oppe til behandling. Det blir en sentrumsregjering som kommer til å fortsette oljeleting, prioritere samferdsel og reversere upopulære regions - og forvaltningsreformer. Det totale skattetrykket kommer ikke til å øke og det vil bli ført en moderat klimapolitikk.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside, eller send til post@argumentagder.no