KRONIKK 18.11.20: Argument Agders gjennomgang av salget av den gamle katedralskolebygningen til Cultiva avslører at kommunens 1. prioritets forkjøpsrett, til en nåverdi av 32 millioner, ble vedtatt flyttet til kunstsiloen, med prioritet etter banklån på 80 millioner kroner. Realverdien av kommunens heftelse er dermed vesentlig redusert.
Av Bernt H. Utne, publisert 18.11.20
21. oktober ble det kjent at Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) selger den gamle katedralskolen, også kjent som Katta, til Cultiva for 35 millioner, «fri for heftelser». Salgssummen kan benyttes til å utvikle kunstsiloen, og kommer i tillegg til allerede bevilgede midler. Det kan i første omgang se ut til at Cultivas finansiering av siloprosjektet dermed øker med 35 millioner.
Argument Agder har fått innsyn i en epost der kommunedirektør Camilla Dunsæd gir administrasjonens vurdering av salget. I denne eposten bekrefter hun våre opplysninger i artikkelen «Exit barnehuset» 25/10 vedr. kommunens forkjøpsrett i tilfelle «museets virksomhet opphører eller endres i vesentlig grad». Prisen skal ved uenighet fastsettes "ved voldgift iht. tvistemålslovens bestemmelser". Museets virksomhet endres utvilsomt «i vesentlig grad» når det selger nåværende lokaler, som de på særskilte vilkår fikk overta fra kommunen. Kommunens forkjøpsrett kan derfor gjøres gjeldende.
Kommunedirektør Dunsæd mener i nevnte epost at verdien av forkjøpsretten nå er 19,1 millioner, fordi det var beløpet da heftelsen ble tinglyst for over 20 år siden. Tar man imidlertid hensyn til prisstigningen i perioden og KPI-justerer beløpet nærmer tallet seg nå 32 millioner. Saken skal avgjøres ved voldgift, hvis det er tvil om dette. Og hvorfor er det lagt inn en voldgiftsbestemmelse hvis det ikke er noe å ha voldgift om? Her er det snakk om realverdier, og da er dagens realverdi av gaven fra 1997 ikke langt fra salgssummen på 35 millioner kroner. Kommunen kan derfor gjøre krav på nesten hele denne salgssummen. Men nå har kommunen akseptert flytting av sin heftelse (forkjøpsretten) fra katedralskolebygningen til kunstsiloen.
Det som er sikkert, er at Kristiansand kommune gjennom flyttingen av forkjøpsretten har gitt fra seg en mulighet til å påvirke bygningens bruk. I bytte har de fått en ytterst utvannet heftelse i et bygg uten alternative anvendelsesmuligheter ...
Flyttingen av heftelsen (forkjøpsretten m.v.) er nevnt i bystyrets behandling av sak 76/ 2018 og er formulert slik: «Administrasjonen foreslår at bystyrets intensjon fra behandlingen i 1993 samt november 1997 videreføres og hvor formuleringen i skjøte pkt. 6 blir tilpasset og tillagt som en tinglyst heftelse knyttet til nytt bygg for Sørlandets Kunstmuseum.» Slik vedtaket kan leses skal heftelsen altså videreføres i det nye bygget (kunstsiloen).
Det er nå opplyst at administrasjonen har «tilpasset» det slik at man har fraveket prioritet for heftelsen med hele 80 millioner kroner til fordel for banklån. Det er overraskende at vedtaket som bystyret gjorde gir åpning for dette, og man kan stille seg undrende til administrasjonens oppfatning om at beløpet bare utgjør 19,1 millioner. Det er ut over dette opplyst at heftelsen i kunstsiloen ennå ikke er tinglyst, og at heftelsens formulering således ikke foreligger. Dessuten er det uklart om heftelsen i Skippergata slettes før tinglysning av ny heftelse er fullført.
Et spørsmål det er naturlig å stille i denne forbindelse er hvilken verdi forkjøpsretten i kunstsiloen vil ha i forhold til den man hadde i den gamle katedralskolebygningen. Kommunen må løse ut bankens krav på 80 millioner før man i det hele tatt får noe. Med sin sentrale beliggenhet midt i hjertet av byen fremstår en forkjøpsrett i Skippergata, med bygningens mange anvendelsesmuligheter, som langt mer attraktiv enn en heftelse i en spesialdesignet kunstsilo uten alternative bruksmuligheter, og med prioritet etter 80 millioner kroner.
Vi vet ikke hva Cultiva vil gjøre med bygget de nå har kjøpt, og de vet det kanskje heller ikke selv. Det som er sikkert, er at Kristiansand kommune gjennom flyttingen av forkjøpsretten har gitt fra seg en mulighet til å påvirke bygningens bruk. I bytte har de fått en ytterst utvannet heftelse i et bygg uten alternative anvendelsesmuligheter, der de allerede eier tomta, og derigjennom har innflytelse på bygningens videre drift.
Kommunen har opprettet Cultiva, som har bidratt med et stort beløp til bygging av kunstsiloen. I det tilfellet at SKMU ikke skulle klare å sitte som eier av silobygningen, og kommunen må komme inn som hjelper, vil kommunen i realiteten ha gitt en gave til seg selv. Det vil i så tilfelle være en gjentakelse av den samme klemma som man hadde med finansiering av Kilden, som på underlig vis ble reddet ved at Cultiva-stiftelsen ble delt i to, og eierskapet til Kilden ble omdefinert.
Kristiansand kommune har de siste årene påført innbyggerne store ekstrakostnader som f. eks. barnehagebygg på Slettheia og renseanlegg på Odderøya. I begge tilfeller er millionbeløp tapt. Kommunens administrasjon bør derfor denne gangen sikre nødvendig politisk forankring for de fullmakter man har i forhold til flyttingen av heftelsen.
Argument Agder har forelagt artikkelen for Camilla Dunsæd som bemerker at hun «i denne saken ikke har mer å tilføye» enn det som fremkommer i tidligere nevnte epost.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no
Comments