"På min vakt"
- Argument Agder

- 3. okt.
- 3 min lesing
Bokanmeldelse 03.10.2025: Med bakgrunn i lang erfaring fra NATO og internasjonale operasjoner gir en profilert og pensjonert offiser sin vurdering av Jens Stoltenbergs siste memoarer.

Av Jacob Børresen, publisert 03.10.2025
Min umiddelbare reaksjon etter å ha lest de første sidene av Jens Stoltenbergs bok «På min vakt», var overraskelse og skuffelse over at han som statsminister tilsynelatende ikke hadde fått med seg endringene i NATO og reduksjonene i NATO-landenes, inkludert Norges, forsvar. Det siste var jo i stor grad hans ansvar. Selvkritikk lå åpenbart ikke i politikerens gener konkluderte jeg etter de første tretti sidene.
Nå har jeg lest hele boka, og må nok trekke bartene litt til meg. Han viser faktisk både betydelig selvironi og innrømmer feil.
Jeg er ikke psykolog, men når det gjelder hans ansvar for nedbyggingen av det norske forsvaret, tror jeg at innsikten han tilegnet seg som generalsekretær gjorde at det gikk opp for ham hvor stor feilvurdering det var å bygge ned Forsvaret. Det var kanskje litt for smertefullt for ham å erkjenne det. Bedre da å fortrenge det.
Jeg er ellers uenig med dem som sier at boka er full av selvros, og at han tar for lett på Trump.
Når det gjelder påstandene om selvros tror jeg det er Janteloven som slår inn. Den overordnede målsettingen hans var å holde Alliansen sammen, og det bidro han vesentlig til! Det er en prestasjon som ikke kan verdsettes høyt nok.
Det gjenstår å se om Trump blir fornærmet, og som konsekvens vil ilegge Norge nye tollsatser.
Når det gjelder Trump, synes jeg faktisk at han, uten å karakterisere ham, men ved bare å sitere ham, tegner et sterkt negativt bilde av en ytterst problematisk president. Boka skal lanseres i USA og vil opplagt bli lest i Washington. Det gjenstår å se om Trump blir fornærmet, og som konsekvens vil ilegge Norge nye tollsatser. Men jeg tror ærlig talt at han i stedet vil nikke stolt til sitatene, og ikke vil forstå hvor negativt det bildet er, som sitatene setter ham i. Jeg tipper at vi kan ta akkurat det helt med ro. Det er antakelig større risiko forbundet med bokas positive omtale av president Biden.
Boka er for øvrig overraskende åpen, varm og personlig til å være en selvbiografi av en toppolitiker. Og det han skriver om faren, og farens død, er sterkt og vakkert. Jeg må innrømme at den sippete 82-åringen i meg her felte en liten tåre.
Boka er lettlest og er et oppkomme av innsikt for enhver som er interessert i utenriks- forsvars- og sikkerhetspolitikk. Den utgjør en veldokumentert framstilling av NATOs historie i det dramatiske tiåret mellom 2014 og 2024. I tillegg får vi interessante historiske tilbakeblikk på 2. verdenskrig og NATOs tilblivelse. Vi får også et interessant innblikk i hvordan verden fortoner seg sett fra Moskva.
Sist, men ikke minst, får vi titte bak kulissene på hvordan utenriks- og sikkerhetspolitiske synspunkter utvikles og beslutninger formes og gjennomføres. Vi får dessuten en unik leksjon i diplomatisk og politisk håndverk og betydningen av nære og tillitsfulle relasjoner mellom beslutningstakerne.
Samlet vurdering: Terningkast 6
Forlag: Gyldendal, pris kr. 499,-

Jacob Børresen (f. 1943) er pensjonert offiser med lang nasjonal og internasjonal erfaring. Han har bl. a vært militær stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og var også militær sekretær for forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap). Børresen har hatt en omfattende publikasjonsvirksomhet i norsk og internasjonal fagpresse om strategi og forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har i tillegg utgitt flere hefter og bøker.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no





Kommentarer