Kommentar 01.11.2023: Den krevende saken om innbyggerhøring i Søgne og Songdalen er full av politiske snublesteiner. Som mange av aktørene i saken har fått føling med. Sist ut i rekken av politikere på usikker grunn er ordfører Mathias Bernander (H) og stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap).
Av Bernt H. Utne, publisert 01.11.2023
Vanskelig sak
Regjeringens ønske om å høre meningen til innbyggerne i de tidligere kommunene Søgne og Songdalen om sammenslåingen med Kristiansand er stappfull av politiske fallgruver. Så langt kan det se ut til at alle involverte aktører en eller flere ganger har snublet i sakens intrikate snublesteiner. Sist ut i rekken er Høyres ordfører i Kristiansand, Mathias Bernander, godt hjulpet av den erfarne stortingsrepresentanten for Arbeiderpartiet, Kari Henriksen.
Krav om full Stortingssal
Lovendringen som skal gjøre det mulig for regjeringen å be om råd fra innbyggerne kan bli vedtatt med bare en stemmes overvekt. Derfor ønsker Bernander at saken skal behandles i Stortinget med alle representanter til stede. Det vil innebære at Kari Henriksen, som egentlig ikke skulle være med i behandlingen av saken, likevel må møte. Og da bli avkrevd å stemme. Enten for lovendringen, som regjeringen ledet av hennes eget parti ønsker, eller mot, som Arbeiderpartiets lokallag i Kristiansand ønsker.
Mellom barken og veden
Bernanders krav om full sal i Stortinget har med andre ord satt Henriksen i ei klemme. Hun er kommet mellom barken og veden. Uansett hva hun gjør blir det galt. Henriksens redningsplanke ut av situasjonen er derfor å snu ryggen til problemet. Til Fædrelandsvennen uttalte hun 28. oktober at man "kan jo tilfeldigvis være borte eller syk den dagen, og av den grunn ikke kan møte."
Det er så man nesten må gni seg øynene og undres over om avisen har sitert stortingsrepresentanten riktig. For slike forklaringer kan man ellers bare vente å få høre fra skoletrøtte elever og umodne ansatte. I et emosjonelt innlegg i Fædrelandsvennen 30. oktober, der hun forsøker å forklare hva hun egentlig hadde sagt og ment, hevder Kari Henriksen at hun er feilsitert. I innlegget forklarer hun Stortingets voteringsordning og innpiskernes rolle, og ber redaktør Ljøstad i Fædrelandsvennen ta en telefon neste gang noe er uklart.
Bare ett spørsmål besvares ikke i innlegget. Om hun kommer til å være til stede i Stortingssalen når saken behandles, eller ikke. Det er fortsatt like uklart.
I tenkeboksen
Men den klemmen Bernander har satt Kari Henriksen i kan fort bli ubehagelig for ham selv og hans eget parti Høyre. For det hele er avhengig av hvilken konklusjon partiene "på vippen", ender opp med. Det er de partier som ennå ikke har tatt stilling i saken, og som kan stemme med eller mot regjeringen.
For FrP er saken et krevende dilemma. Partiet er tilhenger av folkeavstemminger, men kritisk til statlig styring. Hva partiet her lander på er derfor åpent.
Og SV er jo et parti sterkt opptatt av å forsvare lokaldemokratiet. Så selv om SVs lokalparti ved Andreas Landmark jobber for at lovforslaget skal skrotes uttaler SVs representant i kommunalkomiteen, Birgit Oline Kjerstad, at "Det kan gå begge veier."
Dessuten er jokeren i dette spillet, partiet Pasientfokus fra Finnmark, kryptisk klar når partiets eneste stortingsrepresentant uttaler at "Om vi ikke lytter til folket, hvem skal vi da lytte til?"
Skulle alle partiene som fortsatt er i tenkeboksen støtte regjeringens forslag om endring av Inndelingsloven blir det en viktig seier for regjeringspartiene, og et kraftig tilbakeslag for Høyre og Mathias Bernander.
Bystyret negativ til lovendring
Tilsynelatende ønsker altså alle å "lytte til folket". Spørsmålet er bare hvilket folk. For flertallet i bystyret i Kristiansand er det det nåværende bystyre som representerer "folket." Folket er altså lyttet til gjennom årets kommunevalg. Og det nyvalgte bystyre vil ikke ha noen endring i den nåværende kommunestruktur. Basta!
Saken startet i 2015
Og hvis det var slik at år null i denne saken var årsskiftet 2019/2020, da sammenslåingen av Søgne og Songdalen med Kristiansand var et faktum, kunne man ha forståelse for Bernander og argumentasjonen til bystyrets flertall. For vi har i prinsippet et representativt demokrati i Norge. Men slik er situasjonen ikke. År null i denne sammenheng er 2015, da Høyre under Erna Solberg satte i gang med sin omstridte regionreform. Da eksisterte både Søgne og Songdalen. Med egne kommunestyrer valgt etter prinsippet om det representative demokrati. Som høyreregjeringen, mot viljen til kommunestyrene i Søgne og Songdalen og med et uklart ordvalg i sakspapirene, forledet Stortinget til å fatte vedtak om sammenslåing med Kristiansand.
Søgne og Songdalen må høres
Det var altså i 2015 feilen ble gjort. Ikke i 2020. Og det var ikke daværende Kristiansand som mot sin vilje ble tvangssammenslått med Søgne og Songdalen. Det var omvendt. Derfor er folket som bør høres i denne sammenheng innbyggerne i de daværende kommunene Søgne og Songdalen. Basta!
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no