POESI: Erling Kittelsen (1946) er poet og forfatter og kommer fra Vennesla i Agder. Han har studert filosofi og religionsfenomenologi. Forfatterskapet består hovedsaklg av dikt, men også drama, og en helt spesiell prosa som er vanskelig å definere sjangermessig. Erling Kittelsen er en «forfatternes forfatter», som man pleier å si om det eksperimenterende og som står utenfor mainstreamen. Han debuterte i 1970. Kittelsens siste utgivelser er den bemerkelsesverdige diktsamlinga «Diktet løper som en by» fra 2010, romanen «Jeg, Jako» (2012), «Fredsluttning» samtaler med Edda», 2016, og romanen «Den gamle» 2018. Kittelsens ry strekker seg langt utenfor landets grenser og han har vært gjest på utallige litteraturfestivaler i utlandet. Han har mottatt bl.a. Doblougprisen og Aschehougprisen. Sentralt i forfatterskapet er hans litterære dialog med norrøn poesi.
Diktet vi presenterer er tidligere upublisert og eksklusivt for Argument Agder.
Terje Dragseth
(ordet)
Ordet ble smittet av navnet
navnet ble smittet av ordet
Ordet var så sterkt
at det ble seg sjøl
Navnet smittet av ordet
så lenge det var alene
og var seg sjøl
Gud tvunget til å være alene
smittet av ordet
får et avkom
Et gap av tomhet
smitter seg sjøl
fyller seg sjøl
forteller ordet
Trengte ikke navn
ordet ble
ordet var i sitt skall
seilte over alle hav
gikk i land på en holme
Ordet fikk navn
ordet smittet av navnet
så lenge
Ordet roper ut et navn
noen tar det
ordet er ordet
har ikke navn
før noen roper det ut
Gud delt, smitter seg sjøl
får navnet Tao, andre sier Buddha
tar imot alle navn
styrer ingen
ordet er
navnet så lenge
Ordet får en frigjører, Kristus
ordet får en profet, Muhammed
Gud er Gud, Gud er Jahve
så lenge de er sammen
Så lenge ordet lever over
og under og inni
ingen skriftlærde
Ordet kan ikke være
skyggen av seg sjøl
krigen eller sannheten
bokstav uten ordet er falsk
Ordet ble en saks
ordet ble seg sjøl igjen
saksa ble liggende tilbake
Hva er ordet
når det seiler
over alle hav
i sitt skall
Ordet ble seg sjøl igjen
unyttig, utilgjengelig, usynlig
forstøtt
ingen kunne ta det til seg
ingen kunne bruke det
til sitt eget
måtte holdes som om
det holdt om alle.
Comments