Kommentar 17.01.2024: Volden mot kvinner fra menn i nære relasjoner øker. Det krever bruk av omvendt voldsalarm som automatisk varsler når overgriperen kommer innenfor en forbudssone. Det blir demonstrasjon for kravet utenfor politihuset i Kristiansand torsdag 18. januar kl. 1530.
Av Randi Øverland, nestleder i Kvinnegrepet, publisert 17.01.2024
VG skriver at fra 2000 til 2024 har 186 kvinner blitt drept av en partner. Partneren er enten dømt eller siktet. For menn er tallet 24.
Bare i årets første dager har det vært fem drapssaker der gjerningsmennene har hatt nær relasjon til drapsofrene. I flere av sakene har gjerningsmannen hatt besøksforbud og noen av kvinnene har hatt voldsalarm. Men til tross for flere brudd på besøksforbudet, har det ikke vært strenge reaksjoner i forhold til gjerningsmannen!
Kunne drap vært unngått dersom gjerningsmennene hadde hatt omvendt voldsalarm, altså fotlenke?
Og hvorfor har ikke flere menn som har besøksforbud eller kontaktforbud omvendt voldsalarm?
Og hvorfor reageres det ikke når besøks- eller kontaktforbudet brytes gang på gang?
Politiet og domstolene fikk i 2013 anledning til å ta i bruk omvendt voldsalarm. Men det ble nesten ikke brukt. Noen hevder det bl.a. er fordi vedtak om omvendt voldsalarm krever en rettslig kjennelse. Seks år etterpå – i 2019 - sendte riksadvokaten ut et skriv der han påla påtalemyndigheten om å bruke omvendt voldsalarm oftere som reaksjon i denne type saker. Han skriver rett ut at «I de sakene hvor omvendt voldsalarm er iverksatt hittil, er det så langt ikke registrert trusselsituasjoner hvor domfelte bevisst har forsøkt å nærme seg fornærmede».
Og det samme sier politioverbetjent Dragvoll ved Øst politidistrikt, som er det distriktet som har tatt i bruk fotlenke mest: «Denne ordningen virker. Vi har ikke hatt noen reelle forsøk på å oppsøke fornærmede i sakene vi har hatt».
Så hvorfor skjer det så lite? Hva venter de/vi på?
Siden vi fikk ordningen med omvendt voldsalarm i 2013, har påtalemyndigheten lagt ned påstand om bruk av dette virkemiddelet i 230 saker. 105 har fått medhold. Og vi snakker om et tidsrom på ti år!
Det høres ut til å være få saker på ti år, og hvorfor i all verden har bare langt under halvparten blitt dømt til å gå med fotlenke? Er det loven og/eller holdningene hos dommerne i domstolene det er noe helt galt med?
Nok er nok! Nå må det settes handling bak ordene!
Nå kommer kravet om omvendt voldsalarm opp for fullt nok en gang. Demonstrasjoner gjennomføres mange steder og jeg tror ikke trykket vil stilne før det blir tatt et ordentlig tak fra politiet og påtalemyndighetene sin side! Nok er nok! Nå må det settes handling bak ordene!
Forskere sier at det har vært mangel på kompetanse, for få ressurser og liten tradisjon for å pålegge gjerningspersoner tekniske hjelpemidler. I tillegg ser forskerne store variasjoner mellom politidistriktene.
På den andre siden vet vi at det er mange kvinner som er livredde, for seg selv og for ungene sine. Etter at mange ulike aktører og enkeltpersoner har jobbet for at kvinnene som er utsatt for vold, overgrep og trusler må finne mot til å komme seg ut av et slikt forhold, blir mange fortsatt forfulgt og truet – og det uten å bli tatt alvorlig av politiet og domstolen når de ber om hjelp!
Stortinget har vedtatt ny lov og Regjeringen har sagt at den vil gjøre det enklere å iverksette pålegg om omvendt voldsalarm hos gjerningspersoner. Påtalemyndigheten vil kunne pålegge en person omvendt voldsalarm midlertidig, uten å gå via retten først. Nå lover justisministeren at hun vil jobbe for at loven trer i kraft før påske. Det håper jeg virkelig hun klarer!
Jeg og flere med meg, regner også med at Politidirektoratet ved politidirektør Benedicte Bjørnland og Domstoladministrasjonen sørger for at loven blir brukt og at de ansatte i politidistriktene og domstolene er godt forberedt. Bjørnland sier tydelig til Morgenbladet at «det er riktig å flytte byrden til den som med skjellig grunn kan mistenkes for kroppskrenkelser». Ja, det er sannelig på tide!
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no