Analyse 21.09.2021: Det foreligger forslag om en utvidet forsvarsavtale mellom Norge og USA. Artikkelforfatteren mener vår første prioritet bør være å bygge ut det norske forsvarets kapasitet og kompetanse for å unngå at vi i en krisesituasjon blir et rent objekt for stormaktene i vår region.
Av Jacob Børresen, publisert 21.09.2021
Forsvarsavtalen med USA er ute til høring, og skal behandles i Stortinget til våren. Det er bra!
Norske regjeringer har strevd med å legge bånd på USA i perioder hvor de var massivt til stede i og rundt Norge, som f.eks. da den kalde krigen kulminerte på 1980-tallet, mens de har strevd like hardt med å tiltrekke seg amerikansk oppmerksomhet og tilstedeværelse i perioder hvor USAs fokus var et annet, som f.eks. under Vietnam-krigen og i de første årene etter den kalde krigens slutt. Med USAs økende fokus på Kina, er vi nå igjen på vei inn i en slik periode. Forsvarsavtalen bør betraktes i lys av dette.
... jeg vil våge den påstand at Forsvaret og norske myndigheter i dag verken har kapasitet eller kompetanse til å ivareta norske interesser ved å kontrollere og titte våre allierte i kortene, ...
To viktige refleksjoner av betydning:
For det første: Under den kalde krigen, med 13 brigader og med en stående divisjonskommando i Nord-Norge, med norsk militær ledelse i Sør-Norge og Nord-Norge som samtidig også var militære sjefer i NATOs kommandokjede, og med NATOs regionale hovedkvarter for Nord-Europa i Oslo (Kolsås), hvor regjeringen også var representert i krise og krig, hadde vi både kapasitet og kompetanse til å føre kontroll med våre alliertes virksomhet i Norge. Gjennom måten vi håndterte de store årvisse NATO-øvelsene i Norge og utenfor norskekysten på, nøt vi også betydelig respekt hos våre allierte, inkludert amerikanerne.
Ikke noe av dette er lenger til stede, og jeg vil våge den påstand at Forsvaret og norske myndigheter i dag verken har kapasitet eller kompetanse til å ivareta norske interesser ved å kontrollere og titte våre allierte i kortene, slik vi hadde det under den kalde krigen.
For det annet: USAs interesse for og tilstedeværelse i Norge og norske nærområder har lite å gjøre med hva Norge gjør eller ikke gjør. Men dersom Norge ikke ivaretar tilstedeværelse, havovervåking og etterretningsinnsamling på en for amerikanerne tilfredsstillende måte, kommer de hit og overtar de oppgavene selv. Det har f.eks. ingen betydning for om USA vil engasjere seg i nordområdene eller ikke i en krisesituasjon, om Norge har bidratt i internasjonale operasjoner under amerikansk ledelse eller ikke. Men når NATO er involvert har det betydning at Norge deltar for å bidra til å styrke alliansens troverdighet og relevans, som et bidrag til sikkerhet og stabilitet i Europa.
I en krisesituasjon vil USA med andre ord være på plass her oppe enten vi vil eller ikke.
USAs engasjement i og omkring Norge er ikke motivert av takknemlighet, men av beinharde amerikanske sikkerhetsinteresser. Så lenge Russlands kjernefysiske annenslagsevne - Russlands evne til å utslette USA med atomvåpen - befinner seg om bord i strategiske undervannsbåter med base på Kolahalvøya rett øst for den norsk-russiske grensen, vil USA i enhver krisesituasjon og i perioder hvor spenningen mellom Russland og USA øker, ha et sterkt fokus på våre nordområder. I en krisesituasjon vil USA med andre ord være på plass her oppe enten vi vil eller ikke.
Jeg mener at i denne situasjonen bør norske myndigheters prioritet ikke være å tilrettelegge for amerikansk tilstedeværelse og aktivitet i Norge på måter som, i enda større grad enn hva som allerede er tilfelle, bidrar til å redusere innsikten i og kontrollen med amerikanske troppers virksomhet på norsk jord. Første prioritet bør i stedet være å bygge ut det norske forsvarets kapasitet og kompetanse for å unngå at vi i en krisesituasjon blir et rent objekt for stormaktene i vår region, Russland og USA.
Jacob Børresen er pensjonert offiser med lang tjeneste i inn og utland, og er en aktiv samfunnsdebattant med sikkerhetspolitikk som spesialfelt. Han er også medlem av kommunestyret i Horten for Ap.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside, eller send til: post@argumentagder.no