Kommentar 08.02.2024: Hollandske investorers planer om en ny fergeforbindelse mellom Kristiansand og Nederland/Tyskland åpner nye muligheter for næringsliv og turisme på Sørlandet. Det er en mulighet som alle involverte politikere og etater må gjøre sitt ytterste for å realisere.
Av Bernt H. Utne, publisert 08.02.2024
Ny fergeforbindelse
Havnedebatten er tilbake for fullt. Utløser er ønsket fra hollandske interesser om i 2025 å etablere en ny og utvidet fergeforbindelse med to større skip fra Nederland/Nord-Tyskland til Kristiansand. Hvilke skip det eventuelt konkret dreier seg om er ikke kjent. Men Holland-Norway Lines Romantica, som dessverre måtte gi opp på grunn av konkurs, var en stor ferge, Hvis det her dreier seg om enda større fartøyer enn Romantica er det ikke mange kandidater som er ledig på markedet. En snarlig avklaring av hvem dette eventuelt dreier seg om er derfor ønskelig for en vurdering av planens seriøsitet.
Økt tilstrømming av turister
Men uansett burde et nytt fergetilbud med to skip åpne for en daglig ankomst/avgang direkte til og fra det europeiske kontinent. Fergeruten vil knytte Sørlandet til de folkerike og næringsviktige deler av Nederland og Vest-Tyskland sydover langs Rhindalen mot Sveits. Det er viktig for import og eksportbedrifter, og kan gi besøk av flere turister med god betalingsevne.
Et godt utbygget europeisk jernbanenett muliggjør også en reise til Norge uten at det er nødvendig å medbringe egen bil. Det reduserer reisekostnadene for turistene vesentlig, som dermed innenfor samme budsjett kan unne seg en ekstra overnatting eller flere. For turistbyen Kristiansand og Sørlandet er dette en gavepakke som næringslivet i byen og i regionen naturlig nok ivrer for.
Begrenset kapasitet i Vesterhavna
Det er bare en liten hake. Plassen i Vesterhavna er begrenset, og utbyggingsplanene for Gartnerløkka kompliserer bildet ytterligere. Fjordline øker i nær fremtid med nok ett daglig anløp, og Colorline ønsker å beholde dagens ruteplan med anløp i byens sentrum. Sommerens turistsesong med hurtigfergen Fjord FSTRs tre daglige anløp kommer derfor til å bli lakmustesten for havnas evne til å svelge unna fergetrafikken.
Grundig vurdering
Da er det forståelig at planene om en ny direkterute til kontinentet krever en nøye og grundig vurdering. Havnedirektør Atle Johannessen avviste i første omgang at en ny fergeforbindelse var mulig. Etter press fra lokale næringsinteresser endret han imidlertid holdning. Planene om ny fergeforbindelse lot seg likevel realisere dersom man tok i bruk det nye havneområdet i Kongsgårdbukta. Men det krever investeringer i ny påkjøringsrampe og utbedring av tilførselsveien inn til E-18 ved Vige for til sammen 40 - 50 millioner hevdet Johannessen, som beskriver planene som "ekstremt spennende."
Innfallsporten til Norge
Og der står saken foreløpig. Men Kristiansand har utvilsomt etter dette befestet sin posisjon som Europas naturlig innfallsport til Norge. Avgjørende for det er byens beliggenhet, nær Danmark og Europa med kort innseiling til isfri havn med jernbaneforbindelse, og med direkte påkjøring til veinettet øst-, vest- og nordover. Og med den nye fergeruten er man dessuten ikke lenger avhengig av å bruke Danmark som en "bro" til Tyskland og resten av Europa. Det sparer tid, kostnader og ikke minst forurensende utslipp.
Havnelovens mottaksplikt
Havnelovens § 27 sier imidlertid at havnene har "plikt til å motta fartøy." Riktignok med den begrensing at det ikke skal skje til urimelig fortrengsel for andre som er "sikret rett til å bruke havnen." Alle fergeoperatører har dermed i prinsippet lik rett til bruk av havnen. Det er altså ikke slik at Colorline eller Fjordline har større rett enn den hollandske nykomlingen.
Dagsturister
Man må anta at den hollandske fergeforbindelsen vil måtte basere sin drift på et stort innslag av dagsturister som ønsker et kort nordsjøcruise til Norge og tilbake. De kommer gjerne uten bil, og vil til sentrum av byen for å bruke tilbudene der de timene de har til rådighet før reisen tilbake begynner. Med ca 300 000 årlige reisende, slik Norway-Holland line hadde før konkursen, skal f. eks. bare hver tiende av dem gå innom Kunstsiloen for å øke antall besøkende der med 30 000. Det har positiv betydning for økonomien i Kunstsilo-prosjektet. Og for butikker, kafeer og andre kulturelle tilbud i nærområdet vil hollenderne også være et kjærkomment kundegrunnlag.
Krevende forhandlinger
For Colorline med Superspeed og Fjordlines FSTR er det imidlertid kun en håndfull passasjerer som reiser uten bil. Det gir muligheter. En midlertidig flytting av fergeleiet ut av sentrum vil for disse rederiene trolig ha mindre betydning for deres kunder. Om disse rederiene også ser det slik er imidlertid tvilsomt. Alle steiner må derfor snus i denne saken. For de muligheter en direkte fergeforbindelse til Europa åpner er for viktige for byen og regionen til bare å avvises. Det kan derfor nå bli krevende forhandlinger med rederiene for havnedirektør Atle Johannessen og havnestyrets leder, Trond Blattmann (Ap).
Ny gjennomgang av havnevirksomheten
Og i kjølvannet av denne saken kan en ny og uhildet gjennomgang av hele virksomheten i havna tvinge seg fram. For "problembarnet," containervirksomheten, legger beslag på hele 82 000 kvadratmeter av byens sentrale sjønære areal mot vest. Men står i følge Kristiansand Havns årsrapport for 2022 for bare 11 prosent av årsomsetningen på 146 mill. kroner. Eller rundt 15 millioner kroner. Hvor mye av havnas overskudd på ca. 24 millioner som stammer fra containervirksomheten fremgår ikke av årsrapporten.
Men når det kreves milliardbeløp med "friske penger" for bygging av ny containerhavn med en så begrenset omsetning, er det ikke opplagt at investeringen kan forsvares økonomisk. Det bør begynne å oppta det politiske miljø i byen langt mer enn det har gjort til nå.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no