INTERVJU 6.5.21: Klimaendringer vil gjøre mange områder i verden uegnet til å dyrke mat, og på sikt vil det kunne bli mangel på mat. Vi trenger å øke matproduksjonen i Norge. Da er det svært skuffende at Statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger ikke representerer en framtidsrettet satsing på norsk landbruk. Tilbudet gir ingen optimisme for de som vil satse.
Av Per M. Mathisen, publisert 6.5.21
Pandemien har satt fokus på norsk matforsyning og selvforsyningsgrad. Kun 40% av maten vi spiser er produsert i Norge. Samtidig har de økonomiske vilkårene for bøndene forverret seg år for år. En gruppe bønder startet nylig et «bondeopprør» som har fått massiv støtte både fra bøndene selv og en rekke ordførere i distrikts-Norge. Bøndene jobber mye og tjener altfor lite. Årets jordbruksoppgjør er i gang, og bøndene krever et solid økonomisk løft.
Vi ringer Gunnar Hangeland, leder i Bondelaget i Kristiansand, for å høre hvordan det står til i landbruket. Er det virkelig så ille som man får inntrykk av ? I går var han travelt opptatt med å kjøre ut gjødsel og kalk på jorda si i Holum, men i dag har han tid til å prate.
Argument Agder (AA): Kan du gi en kort beskrivelse av jordbruket i Agder ?
- Agder er den regionen i landet med størst andel små gårdsbruk. Vi er i høyeste grad «distrikt». Grimstad er det beste området klimatisk, med stor bær-, potet- og grønnsaksproduksjon. De har et sterkt fagmiljø som betyr mye. Søgne, og til dels Tveit og Lillesand driver tilsvarende produksjoner, i mindre skala. Godt klima er et fortrinn her i sør, og produksjonen kan starte tidlig på våren. Ellers er produksjonen i Agder i stor grad, over 90%, «grovfôrbasert», med melk- og kjøttproduksjon. Det ligger godt tilrette for storfe og sau, da det er gode beitemuligheter.
AA: Mange har fått med seg at det er et pågående «bondeopprør», med facebook-gruppa #Bondeopprør21. De krever et skikkelig løft for bondeyrket. Er det krise i norsk jordbruk ? Er det mange bønder som vurderer å gi seg ?
- Bondeopprøret gir uttrykk for den frustrasjonen mange unge bønder føler som har investert stort, og som ikke ser noen vei ut, med store lån og altfor liten inntjening. De jobber nærmest døgnet rundt, har lite fritid og kan se langt etter ferie. De har gjort som regjeringen ønsker – de produserer mer og mer, men sitter likevel igjen med nesten ingenting. Kostnadene har steget kraftig. Det koster mer å leie jord og melkekvoter. Prisene på maskiner og utstyr steg med 17% bare det siste året. De økte kostnadene er ikke tatt med i Statens beregninger.
Når en leser tilbudet fra Staten i dag ser en at den nåværende politikken videreføres. De store skal fortsatt få vokse, og de minste skal ikke hjelpes.
- Når Staten ser på inntekten til bonden, brukes begrepet «vederlag til bonden for arbeid og kapital». I årets oppgjør er dette «vederlaget», dvs. bondens årslønn, beregnet til gjennomsnittlig kr 393 000. Men det er før kostnadene er trukket fra. Utgifter til maskiner og utstyr, fôr, leie av jord, melkekvoter, renter på lån m.v. utgjør gjennomsnittlig kr 120 000. Så den reelle årslønna er på ca. 270 000 kroner. "Bondeopprørerne" har regnet ut at den gjennomsnittlige timelønna til bonden er 135 kroner. Det er under det en ufaglært avløser får betalt, og under minstelønna for en industriarbeider. Lønna til bonden nærmer seg det vi kan kalle «sosial dumping».
- Politikken til regjeringen har vært stadig større bruk – flere og flere kyr, større og større kornåkre per bonde. Det egner seg dårlig i Norge, med mange små teiger spredt omkring. For å få nok jord må bonden kjøre milevis for å stelle jordene. Konsekvensen blir ofte at mindre jordlapper gis opp, og hele bygder kan «gro igjen». Bondelaget har ønsket å motvirke dette ved å sette tak på hvor store forskjellige bruk kan være, og gi ekstra tilskudd til de minste brukene, f.eks. for melkebønder med under 30 kyr, men har i liten grad fått gjennomslag.
AA: Går det an å snu utviklingen ?
- Ja det går an - hvis vi vil – og hvis Staten vil ! Stortinget har bestemt at vi skal ha jordbruk over hele landet og ta vare på kulturlandskapet. Da må vi sette inn virkemidler, men det må antagelig et regjeringsskifte til før det skjer. Når en leser tilbudet fra Staten i dag ser en at den nåværende politikken videreføres. De store skal fortsatt få vokse, og de minste skal ikke hjelpes. Det er f.eks. ikke lagt inn ekstra støtte til nødvendige investeringer for melkebønder som må legge om til «løsdrift-fjøs». Det vil bety avvikling av veldig mange mindre melkebruk. Bondelagslederne i Agder hadde et Teams-møte forleden, og det var tydelig at det er alvor rundt omkring på bygdene. Bøndene henger langt etter i inntektsutviklingen. Folk er fortvilet.
- Tilbudet fra Staten er så lavt at det er usikkert om det i det hele tatt blir forhandlinger. Personlig har jeg liten tro på at vi vil bli enige. Fordelen i år er at det er Stortingsvalg til høsten, og da pleier Staten å strekke seg lengre. Krf har landbruksministeren og er sultne på noen vinnersaker før valget, selvfølgelig, men det er langt fram.
- Tilbudet er under halvparten av kravet vårt, og representerer en ytterligere svekkelse sammenlignet med andre yrkesgrupper, selv etter Statens beregninger. Når vi i tillegg vet at beregningsgrunnlaget er ganske urealistisk i forhold til virkeligheten for mange bønder, blir dette svært skuffende. Flere bondelagsledere jeg har vært i kontakt med ønsker at vi står fast på vårt krav. Dette kommer til å bli ganske tøft !
AA. Det har vært en uheldig utvikling over mange år. Har Bondelaget «sovet i timen» ?
- Nei. Bondelaget har tradisjonelt vært dyktige forhandlere. Problemet er at vi ikke har tilstrekkelig makt å sette bak kravene. Kredoet til store partier som Høyre og Ap har vært «billig mat til folket». Bondens økonomiske situasjon har kommet i bakgrunnen. Pandemien har imidlertid vist hvor sårbar matforsyningen kan være. Folk har skjønt hvor viktig selvberging med mat er, så vi håper å ha fått et visst «moment» i forhandlingene nå, og fram mot valget i høst. Vi trenger en langsiktig plan for jordbruket.
AA: Hvordan ser du på framtida for jordbruket i Norge ?
- Hver dag legges det ned flere norske bruk. I mange tilfeller betyr det at jorda går ut av drift og gror igjen. Det er ingen bønder i nærheten til å overta jorda. I andre tilfeller overtar en storbonde en del av jorda, men de vanskelig tilgjengelig jordstykkene går fort ut av drift. Bondelaget ønsker å øke arealtilskuddet for å opprettholde beite – og for å bevare kulturlandskap. Det er viktig for hvordan landet vårt skal se ut.
Vi har veldig streng kontroll med matkvalitet og dyrehelse i Norge, og vi bruker nesten ikke antibiotika. Det må vi ta vare på.
Klimaendringene vil gjøre mange områder i verden uegnet til å dyrke mat, og på sikt vil det kunne bli mangel på mat. Vi bør være «føre var» og sørge for en best mulig dekning i Norge, for eget bruk. Matberedskapen må styrkes. Pandemien har vist hvor viktig det er at landbruket kan levere til enhver tid.
Statens tilbud representerer ikke noen framtidsrettet satsing på norsk landbruk. Vi må tenke på framtidig rekruttering til bondeyrket. Dagens tilbud gir ingen optimisme for de som vil satse, sier Gunnar Hangeland.
Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no