En fremtid for alle

Synspunkt 28.04.2025: Sosiale reformer de siste 30 år har belønnet høytlønnede med god utdannelse og helse på bekostning av lavtlønnede slitere i manuelt arbeid. Det har gitt økende forskjeller i samfunnet.

Illustrasjon: Fattigdom, foto Free Photo

Av Kirstin Egeland, publisert 28.04.2025

I disse dager lever vi i en urolig verden. Det er krig i Europa. Og, USA er absolutt ikke hva det var, under den nåværende ledelse.

Under andre verdenskrig tok "den unevnelige" liv av mennesker med nedsatt funksjonsevne, i likhet med jøder, og sigøynere blant annet. Forutsetningen for dette ble lagt lenge før denne forferdelige mannen kom til makten. Med høy arbeidsløshet og et fattig Tyskland.

Men, også med ideologi.

I Norge har nyliberalismen og markedsliberalismen vært den gjeldende ideologi, uansett farge på regjeringen. Vi lever i et konkurransesamfunn bygd på individualisme, helte og elitedyrkelse. Med velferdsmodellen og Attføringsmeldinga som kom i 1992, og Velferdsmeldinga som kom i 95, tilpasset Norge seg ideologien som kom fra Reagan i USA, og Thatcher i Storbritannia, i forhold til den nådeløse arbeidslinja. Hvor denne tankegangen råder det meste av grunnen i de fleste parti.

Norge begynte også å tilpasse seg EU, hvor mange land overhodet ikke hadde samme velferdsmodell som Norge. Hvor tiggere på gata, - ofte også var mennesker med nedsatt funksjonsevne, - var dagligdags. Den nordiske modellen vi var så stolte av, er nesten  borte i Norge noen tiår etter at Jens Stoltenberg ( Ap) rokket ved selve bærebjelken i velferdsstaten, nemlig trygdesystemet vårt.

Det den rødgrønne flertallsregjeringa bedrev i sin flertallsregjering var jo egentlig tradisjonell høyrepolitikk.

Dette via mange reformer under den rødgrønne flertallsregjeringa. Selvfølgelig med Høyres velsignelse. Det den rødgrønne flertallsregjeringa bedrev i sin flertallsregjering var jo egentlig tradisjonell høyrepolitikk.

Det er verdt å minne om den urettferdige alderspensjonsreformen. Reformen på høyt lønnede med god helse, ofte høy utdanning og med påfølgende høy lønn sine premisser, på bekostning av lavtlønnede slitere, ofte i manuelt arbeid. Den tilpassede uføretrygdreformen, hvor uføre i stor grad har tapt titusenvis, og hvor stadig flere må leve på, og jamvel under EU sin fattigdomsgrense. Innføring av arbeidsavklaringspenger (AAP), hvor midlertidig syke blir undersøkt, mistenkeliggjort, stigmatisert,- og fattigdommen sprer om seg blant stadig flere. Vi kan også nevne Samhandlingsreformen. Som medfører, at mennesker med psykiske problemer eller rusproblematikk ofte går for lut og kaldt vann rundt om i kommunene.

Stoltenberg og AP står også bak Sykehusreformen. Hvor de statlige lederlønninger ofte overstiger selv hva vår statsminister får i godtgjørelse for sitt politiske tillitsverv. Mens målemanien og New Public Management (NPM) råder grunnen, og sykehuskøene vokser.

Stoltenberg ville for øvrig i sin første regjering også kutte i sykepengeordningen, det fikk han ikke til. I stor grad takket være daværende leder i LO, Gerd Liv Valla.

Jens Stoltenberg er en såkalt sosialdemokratisk politiker. Et parti som har arbeider i navnet sitt ennå, selv om de siden midten av 1980- tallet i stadig større grad, nettopp har sviket arbeiderklassen så det synger.

Politikere flest har i stor grad tatt farvel med etterkrigstidens sosialpolitikk. Ap har tatt en høyre om, enigheten mellom Ap og Høyre i sosialpolitikken er stor. Målet om full sysselsetting er oppgitt, og retten til arbeid eller trygd er avløst av plikt til å søke arbeid, uten rett til å få arbeid.

Nå er trygder blitt til utbetalinger som bør være så dårlig som mulig for ikke å ødelegge den  såkalte «arbeidsmoralen».

Trygd er ikke lenger en kompensasjon til dem som av ulike grunner ikke jobber. Målet er ikke lenger økonomisk trygghet, og gode liv for dem som på grunn av alder eller sykdom, skader eller lyter verken får eller kan  stå i ordinært arbeid til ordinær lønn. Nå er trygder blitt til utbetalinger som bør være så dårlig som mulig for ikke å ødelegge den  såkalte «arbeidsmoralen». Det tas ikke hensyn til verken folks helse eller alder.

Myter om at ledere yter bedre ved høyere lønn, mens fattige og lavtlønnede skal yte mer ved å bli enda fattigere, er mangel på logikk. Likevel er det slik man opererer. De rikeste har blitt rikere og de fattige fattigere.

Dette er villet politikk. Både fra Arbeiderpartiet og Høyre, de fleste politikere er tilhengere av arbeidslinja. Arbeidslinja blir aktivt brukt som argument for ikke å øke de laveste stønader, ytelser og trygder. Den eneste veien ut av fattigdom skal være gjennom å stå i arbeid.

Mennesker som er blitt pensjonister, mennesker med psykiske eller fysiske utfordringer, mennesker med sykdom, skader eller lyter blir stort sett bare sett som en utgiftspost for skattebetalerne, kommunene og staten. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har liten verdi i samfunnet vårt.

Derfor er det på tide å våkne opp, og la drømmer bli virkelighet. Her er et innlegg fra en som drømmer om en bedre verden for alle. Verdt å lese til ettertanke, synes jeg.

Fra Adresseavisen og åpen for alle: "Jeg har en drøm om en fremtid der alle, inkludert mennesker med funksjonsnedsettelse, kan leve frie, meningsfulle liv i et samfunn som verdsetter og respekterer dem for den de er", skriver innsenderen..

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no