Hvitvasking av partistøtte

Kommentar 05.05.2025: Fædrelandsvennen har nylig publisert en annonse fra en politisk interesseorganisasjon som skjuler sine finansieringskilder.

Illustrasjon: Gaver fra venner som vil deg vel, av T. Vestaas

Av Bernt H. Utne, publisert 05.05.2025

Kommersiell reklame for politiske partier er omstridt. Av flere grunner. For er det en styrke for demokratiet når pengene avgjør hvilke meninger som oppnår bredest oppmerksomhet i offentligheten? Som en reklamedominert offentlig valgkamp, slik man bl. a. kjenner den fra USA. utvilsomt vil bli. Den kandidat/parti som sanker den største pengesummen har i et slikt system størst sannsynlighet for å bli valgt, og hvor ble det da av det brede folkestyret?

Hemmelighold av finansieringskilder

Det er derfor overraskende at Fædrelandsvennen uten videre aksepterer en dobbelside-annonse for organisasjonen "Aksjon for Borgerlig Valgseier (ABV). Organisasjonen nekter å oppgi hvem som finansierer virksomheten.

ABV ledes av Finn Helge Tolpinrud (styreformann) og Ole Gunnar Hauso (talsperson). De er begge pensjonister, og kjenner hverandre fra arbeidslivet i privat sektor tilbake fra tidlig 1980-tall. På organisasjonens nettside fremgår at alle bidrag tilfredsstiller kravene i partiloven, og at det er ABV som står som bidragsyter til eventuell partier. Dermed er kravene til identifisering av finansieringskildene nedlagt i § 17 i Partiloven oppfylt. Mener altså aksjonistene bak Aksjon for Borgerlig Valgseier, ABV.

ABV kan nemlig oppfattes som en dekkorganisasjon for å skjule bidragsyternes virkelig identitet.

Ulik forståelse i FrP og Høyre

Det mener imidlertid ikke partiet Høyre, som har avvist å motta bidrag med henvisning til at partiet mener det strider mot partiloven. ABV kan nemlig oppfattes som en dekkorganisasjon for å skjule bidragsyternes virkelig identitet. Fremskrittpartiet (FrP) har derimot en annen forståelse, og aksepterte i 2023 et bidrag fra ABV på hele 12 millioner kroner. Hvor ABV har fått de 12 millionene fra er hemmelig, og i motsetning til Høyre interesserer det tydeligvis ikke FrP. Som ellers er et parti som pleier å være sterkt opptatt av sporbarhet i offentlig forvaltning.

Smutthullet tettes

Men heller ikke Ap-regjeringen er tilfreds med ordningen, som i praksis innebærer at anonyme givere i hemmelighold kan hvitvaske beløp til partier via dekkorganisasjoner. Det vil kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) nå ha slutt på. I februar sendte hun forslag til endringer ut på høring for å tette dette smutthullet i partiloven ved hastebehandling i Stortinget.

Ulik annonsepraksis

Mot denne bakgrunn er Fædrelandsvennens vilje til å ta inn politisk reklame, der opprinnelsen til annonsens finansiering er skjult for offentligheten, overraskende. Og det dreier seg i dette tilfellet heller ikke om en liten og beskjeden annonse. Over hele to sider fremmes en rekke politiske påstander om Arbeiderpartiet, som beskrives som et "næringsfiendtlig parti som truer din arbeidsplass." Noen ytterligere dokumentasjon for påstanden fremkommer ikke i annonsen. Men når Ap-regjeringen nå vil hindre ABV i det som kan oppfattes som hvitvasking av partistøtte er omtalen kanskje ikke så underlig.

Sjefsredaktør Eivind Ljøstad forteller i en e-post til Argument Agder at Fædrelandsvennen har en liberal annonsepraksis. Avisen "sier ikke nei til annonser fordi vi eller andre ikke liker budskapet det annonseres for." For "annonser er en del av ytringsfriheten," hevder Ljøstad og understreker at ABV fremmer "en klart lovlig ytring fra en åpen avsender." Han erkjenner imidlertid at man ikke vet "hvem som gir penger til organisasjonen ut over det organisasjonen selv opplyser." Men det bekymrer altså ikke Fædrelandsvennens sjefsredaktør.

Nå er avisen for så vidt i godt selskap. For også Klassekampen tok inn samme annonse. Men ikke Dagens Næringsliv. Som "mener at offentligheten har krav på å vite hvem som står bak finansiering av politisk reklame."

Interessene bak opptrer altså i realiteten som politisk aktør. Uten at deres identitet klarlegges.

Politisk aktør med skjult identitet

Kampanjen mot Arbeiderpartiet har utvilsomt kostet flesk. Vi snakker om hundretusener av kroner. Og aktørene bak er ikke politiske partier, men privatpersoner og/eller organisasjoner. Som åpenbart har god råd, og som gjennom betalt påvirkning i offentlige medier ønsker å øve innflytelse i samfunnet. Interessene bak opptrer altså i realiteten som politiske aktører. Uten at deres identitet klarlegges.

Sørlandsnyhetene

Parallellen til anonymiteten på Sørlandsnyhetene før det omstridte bystyrevalget i 2019 er åpenbar. Det er en nettside som den samme sjefsredaktør Ljøstad har fordømt i "bøtter og spann". Blant annet på bakgrunn av den hemmelige finansielle støtte som Sørlandsnyhetene fikk fra den profilerte forretningsmannen Einar Øgrey Brandsdal. Som medisin mot denne nettsidens hemmelighold av sin finansieringskilde har Ljøstad understreket viktigheten av såkalte "redaktørstyrte medier". Det betyr i praksis bl. a. Fædrelandsvennen. Som han selv redigerer, og som han mener sikrer sporbarhet i medieverdenen. Men det var før annonsekronene til egen mediebedrift kom i spill.

Det endrer kanskje saken for sjefsredaktør Ljøstad. Men ikke for andre!

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no