• Argument

Nødvendig med formueskatt !


SVAR TIL EINAR ØGREY BRANDSDAL 28.9.22: Det stemmer ikke at formueskatten er ødeleggende for bedrifter. Hvordan mener Brandsdal at vi skal få omfordelt noe av den private rikdommen uten formueskatt ?


Faksimile fra Fvn 26.9.22

Av Per M. Mathisen, publisert 28.9.22


Einar Øgrey Brandsdal mener at formueskatten må bort (ref.). Han hevder at selskaper kan gå konkurs når eierne må betale formueskatt i dårlige tider, og at undertegnede tar feil når jeg påstår at det er grådighet som får rikfolk til å flytte til Sveits (ref.).


Formueskatten er omdiskutert. Mange land har tatt den bort. Men er det grunn til å fjerne den også i Norge ? Skattetrykket er ikke spesielt høyt i Norge, som noen hevder. I 2016 var det totale skattenivået i Norge 38% av bruttonasjonalproduktet (BNP), mens det i Danmark var 46% og i Frankrike 45% av BNP (ref.).

Brandsdal og jeg er forhåpentligvis enige om at man må ha en form for omfordelingspolitikk for å jevne ut de økende forskjellene. Selv OECD mener at ulikhetene er blitt så store at det svekker den økonomiske veksten. Men hvordan skal man klare å omfordele fra de rike til de fattige hvis man ikke ilegger formueskatt ? Mange superrike betaler jo lite eller ingenting i inntektsskatt.


Konklusjonen var entydig: økt formuesskatt svekker ikke investeringer og sysselsetting i bedriftene, men reduserer eiernes uttak av utbytte og lønn.

Formueskatt beregnes av alle «formuesobjekter» (bolig, hytte, bankinnskudd, aksjer etc.), men gjeld trekkes fra, og i tillegg kommer et bunnfradrag på 1,7 millioner. Så 90% av befolkningen betaler ikke formueskatt, det er det kun de 10 prosent rikeste som gjør (ref.). Brandsdal vil imidlertid ha bort formueskatt på aksjer og eierskap i bedrifter. Og han er ikke den eneste. Formueskatten blir påstått å være ødeleggende for investeringer og verdiskapning. Men er det riktig ?


Frisch-senteret og Senter for skatte- og atferdsforskning ved NMBU leverte på oppdrag fra Solberg-regjeringen en rapport om betydningen av formuesskatten for små og mellomstore bedrifter høsten 2020. Konklusjonen var entydig: økt formuesskatt svekker ikke investeringer og sysselsetting i bedriftene, men reduserer eiernes uttak av utbytte og lønn. Forskerne tolket dette som at «høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt for eierne å plassere formuen i bedriften, ettersom dette kan bidra til å redusere formuesskatten

Dette svaret var ikke akkurat det Høyre-regjeringen hadde ønsket seg. Så rapporten ble lagt i en skuff, og har vært lite framme i debatten siden.

En studie ved Handelshøyskolen i Bergen (2013) konkluderte også med at formuesskatten ikke skaper problemer for bedriftene. Bedrifter hvor hovedeieren betalte formuesskatt var vesentlig mer solide og hadde bedre likviditet enn bedrifter hvor hovedeieren ikke betalte formuesskatt. Det var ikke grunnlag for å påstå at formuesskatten tappet bedriftene for kapital på en måte som hemmet verdiskapingen.


Så det kan ikke være så enkelt som Brandsdal sier.

I de senere årene har dessuten den skattemessige verdsettelsen av aksjer og verdipapirer blitt redusert, og økt for bolig og eiendom. Dette har vridd formuesskatten bort fra aksjer og mer mot bolig og eiendom.


Det er lite trolig at Brandsdal ikke kan klare å realisere 1% av formuen sin årlig slik at han får betalt formueskatten, uten å måtte «tappe» firmaet for likviditet.

De fleste som betaler formueskatt på såkalt «arbeidende kapital» (aksjer) har aksjer i småbedrifter med ligningsverdi under 20 millioner kroner. Det har derfor blitt foreslått å heve bunnfradraget til 20 millioner kroner (ref.). Da vil formueskatten utelukkende ramme de virkelig rike.


Brandsdal hevder at bedriftseiere betaler inn masse skatt i form av selskapsskatt, arbeidsgiveravgift m.m., skatter som ikke lønnsmottakere bidrar med. Men det stemmer ikke helt. Mange småsparere har satt penger i aksjer og aksjefond. De kan også hevde at de betaler mer skatt enn det som fremgår av skattelistene !

Dessuten bidrar fellesskapet i stor grad med infrastruktur (veier, utdanning, m.m. ) som er nødvendig for i det hele tatt å kunne drive næringsvirksomhet. Og fellesskapet stiller opp med dagpenger ved permitteringer. Om bedriftene bidrar med store verdier til fellesskapet, så bidrar sannelig også felleskapet mye tilbake.

Det er lite trolig at Brandsdal ikke kan klare å realisere 1% av formuen sin årlig slik at han får betalt formueskatten, uten å måtte «tappe» firmaet for likviditet. Kanskje det er mest viljen det står på ?


Finansbladet Kapital har nettopp publisert sin liste over de 400 rikeste i Norge. Siden finanskrisen i 2009 har deres samlede formue mer enn tredoblet seg i verdi. Fvn synes som vanlig det er stas å publisere en liste over de sørlendingene som er med i dette celebre selskapet - og det er "the usual suspects" vi finner igjen på lista, med Støle, Tangen og Rasmussen-familien på topp. Brandsdal går inn på femteplass.


Hvordan mener Brandsdal at vi skal få omfordelt noe av all denne rikdommen ?

Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no