Synspunkt 20.09.2022: I denne omfattende gjennomgangen begrunner næringslivsgründer Einar Øgrey Brandsdal hvorfor han mener formuesskatten bør skrotes, og tilbakeviser påstanden i artikkelen av Per Mathisen om at de rike flytter til Sveits eller andre land på grunn av grådighet.
Illustrasjon: Einar Øgrey Brandsdal
Av Einar Øgrey Brandsdal, publisert 20.09.2022
La meg først begynne med å si at jeg setter pris på engasjementet ditt Per Mathisen.
Jeg forstår hvor du vil hen og jeg forstår også at med den kunnskapen du besitter, så tenker du at mine meninger rundt formueskatten handler om at jeg fremstår som grådig, og at rike mennesker som flytter til Sveits handler stort sett om grådighet.
Jeg kan ikke svare for alle andre, men jeg har noen synspunkter jeg håper du finner interessante.
Skatt er en god ordning
For det første så synes jeg det å betale skatt er en god ordning. Jeg sier det kjente begrepet som er litt kjedelig, men ja jeg betaler skatt med glede. Det mener jeg av hele mitt hjerte.
Mye av dagens skatter i Norge liker jeg veldig godt, og flere kunne sikkert ha blitt økt for at de som har mest kan bidra enda litt mer. Formueskatten derimot, den bør skrotes for godt og poengene kommer jeg til.
Formuesskatten bør avvikles
Den enkle hovedgrunnen på hvorfor jeg mener formueskatten bør avvikles i sin helhet, er at den ikke tar hensyn til om man tjener eller taper penger. Selv i nedgangstider og med store tap så må man betale formueskatt. Det liker jeg dårlig. Formueskatten betales også av allerede beskattede midler.
Det finnes svært få land i verden som har formueskatt. I Europa er det ca. 5 land som har ordningen, og utviklingen i Europa er at den avvikles stort sett overalt. Det bør Norge også gjøre.
En annen god grunn for at den bør forkastes i sin helhet er at man allerede har betalt skatt av pengene man må bruke til å betale formueskatt av.
Dobbelbeskatning
Formueskatt er med andre ord dobbel beskatning av tjente penger. Den rammes av personer som har opparbeidet seg formue på over 1,7 millioner kroner. I dag er det ca. 500.000 mennesker som betaler formueskatt i Norge. Man betaler 0,95 % mellom 1,7 millioner og 20 millioner i beregnet formuesverdi som skatteetaten beregner. Formue over 20 millioner skattlegges med 1,1%.
Skatter som kan økes
Jeg mener at de som har mest i Norge skal bidra med mest til felleskapet.
Det gjør de også i dag, men ikke nødvendigvis via personskatt som av mange oppfattes som den saliggjørende skatten. «De rike» bidrar med andre type skatter og avgifter til felleskapet som ikke lønnsmottakere bidrar med.
Å betale skatt når man har lagt bak seg et godt år, ja det er en ordning som jeg digger og støtter. Kanskje ikke helt elsker, men det er jammen ikke langt unna at jeg kan si det også.
Det er flere skatter i Norge som jeg mener vi godt kunne ha øket og som vil bidra til at «de rike» betaler mer skatt og avgifter enn i dag. En av dem er selskapskatten, en annen er arbeidsgiveravgiften.
Selskapskatten kunne vi ha økt fra 22 % til f.eks. 25%. Momsen kan vi også øke fra 25 til 26%.
Økning av moms med 1 % ville ha bidratt med ca. 15 milliarder i ekstra inntekt til staten.
Men momsen er noe alle i Norge bidrar med, så denne rammes alle av. Men argumentet for å øke den er at «de rike» kjøper nok ofte litt mer luksus varer en andre, og dermed bidrar de nok mer med en slik økning dersom momsen økes. Kanskje øke momsen mer på luksusvarer er også et alternativ?
Arbeidsgiveravgiften kunne f.eks. ha blitt økt fra 14,1% til f.eks. 16 %. Hadde man tatt disse økningene, så ville Staten ha fått betydelig mer inntekter til felleskapet enn det de taper på å skrote formueskatten.
De rike bidrar
Når en «rik person» flytter typisk til Sveits, så blir de ofte omtalt av den sosialistiske side for å ikke ville bidra til felleskapet. «Se her, nå vil de ikke bidra mer» er en typisk retorikk som typisk blir en overskrift i media. En uttalelse som jeg kan forstå i forhold til den kunnskapen mange sitter med. Men det der fordi mange ikke har satt seg inn i hvordan felleskapet får sine inntekter eller har interesse av det. Men er det virkelig sant at de ikke bidrar mer? Svaret på det er NEI med store bokstaver.
Statens utgifter
I 2021 har Staten et budsjett på ca. 1.525 milliarder kroner. Disse pengene skal fordeles på skoler, sykehus, veier, idrett, kunst og kultur, NAV, pensjon med masse mer. Statsbudsjettet er ofte det som oppfattes som felleskapets penger. For at Staten skal kunne fordele disse pengene til landets innbyggere på en god måte, så må de kreve disse inn.
De 3 største inntekst postene til felleskapet i 2022 er som følger:
Skatt på formue og inntekt: 313,9 milliarder
Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift: 380,5 milliarder
Merverdiavgift / Moms 360,5 milliarder.
Petroleumsinntekter
Men vi har også en annen inntekt i 2022 som vil overgå alt dette og mer til. Det er petroleumsinntekter. Mye tyder på at disse inntekten vil bli ca. like mye som hele statsbudsjettet til sammen. I 2022 har vi som bor i Norge vært ekstremt heldige i forhold til omverden. I en artikkel fra DN tidligere i år så mente sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen at oljeinntektene for i år kunne komme opp i 1.750 milliarder, det er mer en hele statsbudsjettet. Det er helt vanvittig vilt. Men i Norge kan ikke oljepengene brukes til å hva man vil. Vi har laget en lov som kalles handlingsregelen. Den innebærer at maks 4 % av årlige petroleumsinntekter kan brukes til felleskapet.
Formuesskatten
Formueskatten utgjorde 15,9 milliarder kroner av statsbudsjett i 2021, tilsvarende ca. 1% av inntektene til felleskapet. 99 % av inntektene kommer i form av andre skatter og avgifter. Som du ser Per, så er det ikke rare greiene prosentmessig som kommer fra formueskatten. Men 15,9 milliarder er mye penger.
Hvorfor flytter de rike?
Er det ikke et merkelig fenomen, at dagens ordning som vi har med formueskatt i Norge har motivert så mange investorer og gründere til å flytte til Sveits og andre land?
Er vi tjent med det? Eller bør vi motivere dem til å bli, men samtidig sørge for at de bidrar godt til felleskapet?
Noen som flytter gjør det sikkert KUN fordi det sørger for at deres egen lommebok blir større og at det er deres hovedmotiv og kanskje eneste motiv. Men jeg tror de aller fleste rike som har flyttet til utlandet i dag, ikke gjør det nødvendigvis fordi de har så veldig lyst.
Kanskje føler de seg presset?
Mange gjør det nok for å sikre soliditeten til selskapene og ikke minst sikre arbeidsplasser.
Dersom jeg skulle ha flyttet, så hadde motivet mitt vært sikre soliditet og arbeidsplasser.
Høres sikkert veldig rart ut når jeg skriver at de mange flytter nok for å sikre arbeidsplasser, men det mener jeg av hele mitt hjerte at mange gjør. Jeg kunne nesten ha funnet på det selv å flytte utenlands dersom jeg begynte å se mørke skyer på himmelen. Vil overhodet ikke, men kunne ha funnet på det dersom det kunne ha bidratt til å unngå konkurser og sikre arbeidsplasser.
Forståelig med skatt av inntekt og forbruk
Jeg vet ikke hva du jobber med Per. Men for eksemplets skyld la oss si at du har en fast inntekt. Denne inntekten må du hver eneste måned betale skatt av. På den måten er du med å bidra til felleskapet. Det er noe vi alle som bor i Norge har glede av. Skatt betales også når private selskaper tjener penger. I dag betaler man 22 % selskapskatt på overskudd i et AS, og man betaler 14,1% Arbeidsgiveravgift for alle lønnskostnader til staten (ikke i Nord Norge).
Alle disse pengene går inn til felleskapet som både du og jeg og hele befolkningen nyter godt av. I tillegg er AS også med å kreve inn moms fra sine kunder som også går til felleskapet.
Får et aksjeselskap ingen overskudd, ja så betaler man ingen selskaps skatt.
Lønnsmottakere betaler heller ingen skatt på inntekt dersom det ikke er noen person inntekt.
Man betaler heller ingen arbeidsgiveravgift om man ikke har lønnskostnader.
Man betaler heller ingen moms dersom man ikke kjøper varer eller tjenester i Norge.
Man betaler heller ingen bompenger til staten hvis man ikke kjører bilen igjennom en bomstasjon.
Man betaler heller ingen alkoholavgift dersom man ikke kjøper alkohol osv. osv. osv.
Dette er skatter og avgifter som jeg liker og som alle bidrar til felleskapet.
Det enkle med disse skattene og avgiftene som nevnt ovenfor, er at man betaler inn til felleskapet når man benytter seg av varer og tjenester eller tjener penger. Tommel opp for denne modellen!
Ulik økonomisk situasjon
Så er alle mennesker i Norge i ulike økonomiske situasjoner. Noen har stor gjeld, mens noen få er gjeldfrie. De som ikke har gjeld har kanskje kommet i en situasjon hvor de ikke trenger mer privat til å kjøpe seg verken hus, hytte, båt og bil med mer. Disse risikovillige investorene/gründere har da kommet i en posisjon hvor de ikke lengere trenger å ta ut utbytte eller lønn til seg selv. Rett og slett fordi de har vært flinke og risikovillige.
En digresjon: Til info så klarer de fleste som tar risiko og forsøker seg å drive egen butikk konkurs.
Personskatt ikke hovedskattekilde
Men de som har alt og klarer seg godt, betyr det at de ikke bidrar til felleskapet mer, selv om de dropper å ta utbytte eller lønn? Svaret på det er også NEI med store bokstaver.
Husk på at personskatt utgjør kun en ca. 20 % av de totale inntektene til felleskapet og 80 % av inntektene kommer via andre skatter og avgifter Kilde: Statsbudsjettet 2021.
Det er her mye av misforståelsen om at rike ikke bidrar til felleskapet dersom de ikke betaler personskatt mener jeg.
Skattelistene gir feilaktig bilde
Jeg mener at en av hovedgrunnen for denne misforståelsen er at de som ikke driver for seg selv har lest for mye på skattelistene eller mainstream media. De tar disse propaganda overskriftene for god fisk, og leser skattelistene som fasiten på hvem som bidrar til felleskapet og ikke. Dagens skattelister som publiserer, tar kun hensyn til skatt Ola og Kari Nordmann bidrar fra lønn og utbytte. Listene tar IKKE hensyn til hva investorer/gründere bidrar med i form av selskapskatt, arbeidsgiveravgift, moms og masse andre skatter og avgifter. Derfor har det blitt et stort narrativ med at de som er rike i Norge ikke bidrar til felleskapet hvis de står på en skatteliste med 0 i inntekt og 0 i skatt.
Jeg forstår at mange tenker at de er snyltere og hisser seg opp og blir rasende. Men det er faktisk ikke sant det listene viser. Ikke engang i nærheten av sannheten da den kun setter søkelys på ca. 20 % av inntektene til Staten. Skattelistene mener jeg er med å bidra til et stort sinne mot rike i Norge som enkelt kunne ha vært unngått dersom kompetansen blant journalister, media osv. hadde blitt større. For selv de tror jeg sliter med å forstå hvordan felleskapets inntekter kommer på plass.
Bør skattelister publiseres?
Jeg har mange ganger tenkt av vi bør lage nye skattelister som viser hvor mye hver og en av oss bidrar med til felleskapets inntekter (Statsbudsjettet), hvor absolutt alle skatter og avgifter er med i listen via sine eierskap i ulike selskaper. Da ville man fort ha sett at flere av de som står oppført med 0 i skatt plutselig bidrar med millionbeløp til felleskapet via sine selskaper og investeringer. Hadde vi laget slike lister tror jeg mange av de som skriker at rike ikke bidrar ville ha fått sjokk.
Om vi skal fortsette med skattelistene i det hele tatt, ja det er et annet spørsmål som også kan diskuteres. Men skal vi fortsette med å publisere skattelister, så bør de være rettferdige og ikke bare sette søkelys på 20 % av felleskapets inntekter.
Hvordan beregnes skatt?
Jeg vet også Per at du har Bachelorgrad i matematikk og informatikk. Og ikke til noe forkleinelse til artikkelen din Per, for den var god den. Men jeg forstod allikevel ganske raskt at du ikke helt har fått taket på hvordan skatt, formueskatt, felleskapet osv. henger sammen.
Tro meg, skatt, formue, utbytte, tall osv. ja det er ikke alltid like lett å få tak på. Det er komplekst. I det ene øyeblikket så tror man at man forstår, og så ser man i neste øyeblikk at man kanskje ikke forstod så godt allikevel. Et kjent ordtak som mange drar kjensel på er «Øvelse gjør mester». Jeg er nok neppe en mester og blir det nok heller aldri. Men jeg vil våge å driste meg å si at jeg har litt mer kunnskap enn gjennomsnittet om den matematikken som omhandler dette teamet. Så skal jeg være ydmyk på at jeg også kan ta feil. Skjer rett som det er det.
En ting du har rett i Per er at ifølge Fædrelandsvennen, som da lenker til Kapital , så står jeg oppført med 4,5 milliarder i formue. Men der hvor du bommer i artikkelen er at det ikke er denne formuen som Kapital kommer frem som man betaler formueskatt av. Takk og pris for det, for da hadde jeg vært konkurs før jeg hadde kunne telle til 10. Med de resultatene vi har hatt de siste årene så hadde omtrent 100 % av hele resultatet gått på å dekke formueskatten, og selskapets verdi ville ha vært mer eller mindre ingenting.
Så galt er det heldigvis ikke, takk og pris.
Formue er basert på estimat
Kapital sine formuer lister er basert på et estimat av verdien på alle selskapene jeg har eierskap i. Listen lages av en håndfull unge og lovende journalister som jobber med dette året rundt og estimerer verdiene av mange forretningsfolk i Norge. Om tallene er riktige eller ikke kan diskuteres.
Hovedgrunnlaget for tallene baseres på typisk på siste års regnskap og ganges med en faktor på tilsvarende like selskaper som finnes. De ser typiske på tilsvarende selskaper på børsen eller kjente omsatte lignende selskaper hvor prisen er kjent og lager et estimat.
Og så legger de til verdi av hus, båt hytte osv. med masse annet. Kompleks sak.
Noen vil nok mene at Kapital er det nærmeste man kommer til verdien av forretningsfolk sine estimerte verdier og at Kapital treffer godt på sine anslag, mens andre mener det ikke stemmer.
Risikovillig
Det jeg kan si deg Per, er at formuen som Kapital kommer frem til har jeg verken på konto, investert i ulike fond og aksjer eller har tilgang til.
Jeg er ikke engang i nærheten av å ha disse pengene. Not even close.
Du tror kanskje ikke på meg, men jeg har privat gjeld som mange andre.
Hva har Einar gjeld? Ja det har jeg.
Så hvorfor i all verden har jeg det? Når jeg har lignings formue (Skatteetatens vurdering, ikke Kapital sin formue vurdering)?
Det handler om at jeg er ganske over snittet risikovillig. Jeg kunne sikkert ha gjort meg gjeldfri om det var ønskelig. Men da må jeg tappe selskapet for enda mer likviditet og gjøre selskapet mindre solid. Jeg kan også risikere å komme i brudd med bankens Egenkapital krav dersom jeg tar ut for mye privat. Mange hensyn å ta.
Så nobelt vil du kanskje tenke når jeg skriver at jeg tenker på å sørge for at bedriften er solid, eller så flott at du bryr deg om dine ansatte osv.
Men det er faktisk helt sant. Det er hovedgrunnen for at jeg fortsatt ikke har gjort meg selv gjeldfri frem til i dag. Det er også flere grunner, men da blir det svaret ekstremt langt.
Skal ikke flytte for å spare skatt
Til slutt, ja jeg kommer til å følge ditt råd enn så lenge. Jeg kommer ikke til å flytte til Sveits for å spare skatt. Jeg kunne heller ikke tenke meg så mye mer personlige eiendeler privat. Jeg er nok mer opptatt av å sikre verdiene vi har bygget opp i selskapet til å være dønn solid og rigget til å levere overskudd i fremtiden.
Det er mine hovedmotiv for å holde på med det jeg gjør. Men jeg synes også det er ekstremt gøy det vi holder på med. Jeg digger å gå på jobb hver dag og være med kollegaene mine. Hver mandags morgen er en gledens dag. Det er kjempegøy å være på jobb.
Og hva så med skatten da?
Ja det betaler vi med glede. Men for å drive et selskap i dag på en god måte, så trenger vi forutsigbarhet. Den får man best når man betaler skatt når man har tilbakelagt et godt år bak seg. Å betale skatt av overskudd, ja det er bare gøy å betale, for da er man med å dele av det man har tjent.
Beskytte selskapet
Men skulle jeg nedover veien se at de neste 5 årene vil bli ruskete, og det begynner å se mørkt ut og jeg tviler på vi klarer å få overskudd. Ja da gjør jeg faktisk alle mine ansatte en stor tjeneste om jeg tar med meg min kone og 3 barn og flytter til Sveits eller andre land som har lav eller ingen formueskatt.
Joda, jeg jeg sparer selvsagt personlig skatt på det også. Men hovedmotivet er at jeg slipper å tappe selskapet for likvider for deretter å betale formueskatt. Penger som allerede selskapet har betalt skatt av og som kan bidra til å holde selskapet flytende enda lengere dersom nedgangen varer over lengere perioder. Det vil økes sannsynligheten betydelig for at selskapet unngår konkurs og tap av arbeidsplasser.
Flytter jeg til Sveits dersom dårlige år kommer, ja så bør mine ansatte klappe i hendene og takke meg for at jeg tar en for laget. Det er sannheten Per.
Men dersom jeg hadde valgt å flytte til utlandet når selskapet går så det gringer og himmelen er uten skyer, da vil jeg nok være mer enig med deg at det handler om grådighet.
Formueskatt i gode tider
For formueskatten er ikke noe problem å betale i gode tider, og akkurat nå går det greit for egen del å betale den. Men ikke alle har hatt så mange gode år som vi har hatt de siste årene, og ser like lyst på fremtiden. De som er i en tøff tid bør om de har muligheten til å flytte utenlands for å sikre selskapene sine, selv om det for mange ikke er en ønskelig situasjon for seg selv og familie.
Det er i nedgangstider formueskatten slår feil ut Per.
Risikoen for konkurs går mye raskere enn strengt tatt nødvendig med formueskatt i dårlige tider.
Formuesskatten bør skrotes - andre skatter kan økes
Derfor bør formueskatten skrotes for godt for å forhindre utflytting av god kompetanse.
Det er ingen tjent med. Men regjeringen må gjerne øke skattene på andre måter slik at felleskapet får de inntektene de skal for at Stortinget kan lage gode statsbudsjett til glede for hele befolkningen i Norge og at de rike bidrar minst like mye eller mer.
Vi bør møtes en da Per og diskutere videre.
Takk for meg.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no