KRONIKK 03.01.2024: Helsestasjonstjenesten i Søgne vil bli bedre ved en kommunedeling - ikke dårligere ! Rapporten fra Statsforvalteren om konsekvenser av en kommunedeling har en politisk slagside.
Av Kathinka Aslaksen, barnelege. Publisert 03.01.2024
Nå når folkeavstemning om kommuneoppdeling står for døren er det interessant å lese Statsforvalteren i Agders rapport «Kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av å dele Kristiansand kommune til to eller tre nye kommuner» fra januar 2023. Man forventer en nøytral og saklig redegjørelse for konsekvensene av en deling. Jeg var spesielt interessert i mitt eget fagfelt barnehelse som er omtalt i kap. 4.2.5 «Konsekvensene ... for barne- og familietjenester». Folk i Søgne mistet som kjent sin lokale helsestasjon til Nodeland etter kommunesammenslåingen.
Helsestasjonen er en av bærebjelkene i det offentlige helsetilbudet til barn og unge. I følge nasjonale retningslinjer skal helsestasjonen være et «lett tilgjengelig lavterskeltilbud for barn og deres foreldre». En viktig forutsetning for tilgjengelighet skal være "nærhet til kollektivtransport". Det skal også være mulig å komme på helsestasjonen uten avtale – «drop-in».
I min jobb som barnelege møter jeg foreldre i Søgne som ikke kommer seg på helsestasjonen på Nodeland fordi det er for strabasiøst. Ofte er dette foreldre og barn som av ulike grunner har særlig behov for helsestasjonstilbudet. For å bøte på en svekket tilgjengelighet er jeg kjent med at omsorgsfulle og kreative helsesykepleiere på helsestasjonen på Nodeland har rekvirert drosjeskyss for å få foreldre til å møte til avtalt time.
Med en reisetid på opptil 1 - 1,5 timer med buss er også tilbudet om «drop-in» time illusorisk.
Konklusjonen til Statsforvalteren er at «tilgang til noen tilbud og tjenester for sårbare barn og unge blir redusert eller kan måtte utgå ved en deling.» Denne konklusjonen er det ikke dekning for i rapporten.
I konsekvensutredningen til Statsforvalteren nevnes utfordringen med lang reisevei for folk i Søgne, men i samme avsnitt tilføyes det: «Folkeaksjonen Ja til Songdalen i Kristiansand» har uttalt ... at Familiens Hus Vest (kommentar: helsestasjonen på Nodeland med tilstøtende tjenester) har fått flere ansatte og nye lokaler etter sammenslåingen, og et større fagmiljø. De viser til at dette gjør det mindre sårbart for sykdom, og kvaliteten på tjenesten oppleves som bedre.» Statsforvalteren baserer seg her på nokså løse påstander fra en aksjonsgruppe som har klare politiske motiver, og påstår at svakheten ved helsestasjonstjenesten oppveies med et styrket Familiens Hus Vest. Men dette endrer jo ingenting vedr. problemet med lang reisevei for folk i Søgne.
Sårbare barn behøver ofte bistand fra PPT og Barnevern. I rapporten beskrives disse tjenestene slik de fungerer i dag og slik de gjorde i årene før sammenslåing. Det kan ikke vises til store endringer. Tjenestene var interkommunale før sammenslåingen. Rapporten nevner at en fraskillelse vil kunne innebære et «tettere lag rundt de sårbare familiene», altså bedre oppfølging. Dette kommer ikke frem i konklusjonen.
Konklusjonen til Statsforvalteren er at «tilgang til noen tilbud og tjenester for sårbare barn og unge blir redusert eller kan måtte utgå ved en deling.» Denne konklusjonen er det ikke dekning for i rapporten. Hvilke tilbud til sårbare barn blir dårligere etter en deling ? Med helsestasjon og familiesenter på plass igjen på Tangvall burde konklusjonen ha vært den motsatte - at tilbudet vil bli styrket.
«Robuste tjenester» ?
Gjennomgangsmelodien i kapitlet om barne- og familietjenester er kommunalminister Sanders «mantra» for kommunesammenslåing: robuste tjenester. Underforstått at mindre kommuner gir dårligere tjenester fordi fagkompetansen blir sårbar med færre folk. Men hva menes med mindre kommuner ? Hvor er vippepunktet for kommunestørrelse for at antall ansatte i helse - og sosialtjenestene trumfer nærhetsprinsippet? Det er ikke drøftet i rapporten.
Hvis Statsforvalteren mener at gamle Søgne kommune med sine 11 000 innbyggere og Songdalen med 6-7000 innbyggere var «små kommuner» betyr det at de fleste kommuner i Agder står i fare for å gi innbyggerne for dårlige tjenester. Min jobberfaring gjennom samarbeid med mange kommuner vest i Agder er at det ikke er noen direkte sammenheng mellom kvaliteten på helsetjenesten til barn og unge og kommunens størrelse. Det er andre forhold som spiller inn.
Statsforvalteren skulle levere et objektivt grunnlagsmateriale med fordeler og ulemper ved en kommunedeling. Rapporten virker imidlertid politisk farget og kommer med ubegrunnede påstander i favør av å beholde storkommunen. Det er bekymringsfullt. Jeg lurer på hvordan andre fagområder er omtalt.
Bekymringsfullt er det også at Statsforvalteren i sin høringsuttalelse til departementet om folkeavstemmingen skriver at alle innbyggere i Stor-Kristiansand bør få stemme ved det forestående valget: - Alle innbyggere som får sine framtidige tjenester, gebyrer og sin eiendomsskatt påvirket av endringen, må sikres samme rett til å delta i innbyggerhøring. En åpenbar politisk ytring til fordel for å beholde storkommunen. Det var aldri snakk om at innbyggerne i gamle Kristiansand skulle få si sin mening før kommunesammenslåingen. Men nå, ved en evt. reversering, er det blitt viktig. Det kan ikke være statsforvalterens mandat å ha en mening om dette.
Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no