top of page
  • Argument

Kunstsilo - hva nå?

Kommentar 19.12.2022: Bystyrets avslag om å doble den årlige kommunale driftsstøtten innebærer at prosjektet har nådd en skillevei. Tiden for politisk hestehandel er forbi, og tautrekkingen om hva som skal skje med prosjektet kan begynne.


Illustrasjon: Ruskevær over Kunstsiloen. foto Halvor Fjermeros

Av Bernt H. Utne, publisert 19.12.2022


Tilbakeslag for Kunstsiloen

Bystyret avslo i årets siste møte 15. desember å øke den omsøkte kommunale del av driftsstøtten til Kunstsiloen med fire millioner. Det ville ha betydd en dobling av den årlige driftsstøtte. I stedet landet bystyret på et kompromiss. Det ble med en økning på to millioner, altså halvparten. Det er et alvorlig tilbakeslag for realiseringen av Kunstsiloen, og reiser alvorlige spørsmål om hele prosjektets fremtid.


Manglende driftsstøtte

For det er ikke bare kommunen som nå har satt foten ned. Staten, som skal stå for den største økningen med ca. 10 millioner, har også sagt stopp, og vil ikke øke tilskuddet med ei krone. Fylket har allerede bevilget den foreslått økningen, men må trolig redusere denne med ca halvparten for å komme i takt med Kristiansands reduserte bevilgning. Alt i alt mangler det nå etter våre beregninger i forhold til Kunstsiloens planer driftsstøtte for neste år på i størrelsesorden 15 millioner. Uten økningen i driftsstøtten har styreleder i museet, Stein Olav Henrichsen, uttalt til Fædrelandsvennen at kunstsiloen kan bli stående stengt. Etter at bystyret avslo den ønskede økning kalte Henrichsen inn til ekstraordinært styremøte mandag 19. desember. Han kaller situasjonen alvorlig siden "staten ikke har fulgt opp med økt støtte. I tillegg kommer vedtakene i kommune og fylke."


Nederlag for Høyre

Bystyrets vedtak var overraskende entydig. Hele 46 representanter stemte for å redusere økningen i den kommunale driftsstøtten. Det falt særlig Høyre tungt for brystet, som riktignok selv stemte subsidiært for dette vedtaket. Det kaller politisk redaktør Vidar Udjus i Fædrelandsvennen for "oppsiktsvekkende silobytte av Høyre". I et forsøk på å forklare valgets kval hevdet Høyres bystyrerepresentant Espen Saga at det gjorde vondt å "måtte stemme for noe man selv ikke er for". Høyre har til nå vært den mest ihuga tilhengeren av Kunstsiloen, men har etter hvert blitt stående mer og mer alene. Så vel gruppeleder Renate Hægeland som tidligere ordfører Harald Furre har stått skulder ved skulder med det omstridte prosjektet. Og Furre har så gar hevdet at Kunstsiloen var en årsak til at han tapte gjenvalget som ordfører.


Må klare seg uten økning i driftsstøtten

Nå var verken Furre eller Hægeland til stede under budsjettmøtet i bystyremøtet. Men det er lite trolig at det ville ha endret på stemmegivningen i denne saken. For Høyre hadde ikke lenger noe valg. De måtte snu. Partiet var innhentet av de politiske realiteter, og det viser at kunstsiloprosjektet nå er ved en viktig skillevei. Det er utenkelig at bystyret i Kristiansand etter denne avstemmingen kan snu, fylket vil trolig redusere sin bevilgning og Staten øker ikke støtten. For selv i Erna Solbergs alternative høyrebudsjett ligger ikke den omsøkte økningen i driftsstøtten inne. For alle praktiske formål må derfor Kunstsiloen klare seg uten den planlagte økning i driftsstøtten.


Tre alternativer

Da kan Kunstsiloen ikke åpne som planlagt har så vel direktør Reidar Fuglestad som styreleder Stein Olav Henrichsen uttalt klart og tydelig. Man må derfor gå ut fra at det er en nøktern beskrivelse av situasjonen. Og da gjenstår bare tre alternativer:

a. Nicolai Tangen spytter inn de manglende 15 millionene. Det sitter trolig av flere grunner langt inne. Først og fremst pga signaleffekten. For hvis det offentlige snører igjen pengepungen kan skeptiske politikere tenke at Tangen uansett betaler. Det vil ikke stimulere de samme politikere til ytterligere offentlige tilskudd som mange velgere er kritiske til. Og det vil undergrave Tangens oppfatning av at han har gitt en gave som det er det offentliges oppgave å forvalte. Dessuten gir samarbeidsavtalen mellom AKO Kunststiftelse og Kunstsiloen (tidligere Sørlandets Kunstmuseum, SKMU) Tangen rett til å avslutte samarbeidet ved "vesentlig mislighold". Det kan være situasjonen nå. Det betyr at samlingen kan gis til et annet museum, men hvilket det eventuelt skulle være er usikkert.

b. Driftsomfanget av prosjektet reduseres med et tilvarende beløp. Da kommer man ikke utenom oppsigelse av et betydelig antall ansatte. Et sted mellom 10 og 15 stillinger kan fort komme i faresonen. Det vil uansett ødelegge Tangens visjon om å skape et kraftfullt kunstsenter på Sørlandet. Til nå har det vært den store tilstrømningen av turister et slikt kunstsenter vil skape som har vært den økonomiske begrunnelse for prosjektet.

c. Prosjektet legges på is inntil de nødvendige driftsmidler foreligger. Det innebærer at arbeidet med å fullføre Kunstsiloen i første omgang stopper. Men muligheten for en permanent skrinlegging av hele prosjektet vil da rykke nærmere etter hvert som tiden går. Kristiansand kan da bli sittende med et tomt skall av en betongkoloss som ingen har noen god formening om hva den kan brukes til.


Krevende valg

Det blir altså som et valg mellom pest eller kolera. Uansett er prosjektets omdømme nå alvorlig svekket. Og ikke minst for Nicolai Tangen må dette være en bitter pille å svelge. Velger han å redde prosjektet ved å bla opp nye, friske penger blir det vanskelig for ham å si nei ved neste korsvei. Tar han denne kostnaden tar han også andre vil mange tenke. På lengre sikte kan det derfor vise seg å bli en kostbar affære for Tangen. Men han skal jo etter sigende ha rygg til å bære byrden, og da er det kanskje ikke så farlig?

Og for Kunstsilotilhengerne, særlig de mest trofaste i Høyre og i Arbeiderpartiet, er situasjonen en pinlig affære som kan få følger for deres ettermæle.


Tid for realpolitikk

Men i begge partier er det nå nye koster som har fått hånden på rattet. Hvordan de ønsker å profilere seg i denne saken frem mot valget neste høst blir spennende å følge. Særlig Høyres ordførerkandidat, Mathias Bernander, kan stå overfor betydelige politiske spagater. Han har til nå fremstått som en kompromissløs tilhenger av Kunstsiloen. Det politiske nederlag partiet hans opplevde i siste bystyremøte viser hvor omstridt kunstsiloprosjektet er. Både i de politiske miljøer og i befolkningen. Som også er velgerne som skal avgjøre Høyre og Bernanders innflytelse i bystyret. Og det er det kommende bystyre som velger ordføreren, Andre partiers velgere vil dermed også ha innflytelse på ordførervalget. Ved siste valg gikk partiets daværende ordførerkandidat, Harald Furre, mot flertallet av så vel egne velgere som befolkningen i nettopp denne saken. Og kvitterte belønningen i form av massiv velgerflukt med tap av ordførervervet.

Bernander bør derfor utvise god formidlingsevne og politisk fleksibilitet skal han gjøre seg noe håp om å kunne innta ordførerpodiet i bystyret. Det er altså tid for realpolitikk. Om Mathias Bernander og Høyre er moden for det vil valgkampen vise.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no



bottom of page