top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Kristiansand Havn IKS, en «stat i staten» ?

Kronikk 28.08.2023: I andre artikkel om sammenslåingen av havnene i Lindesnes og Kristiansand drøftes mulige rollekonflikter. De samme aktører synes å sitte på ulike sider av bordet, alt avhengig av hvilken rolle de til enhver tid inntar. Kaos kan følge av en organisasjonsstruktur som kan minne om "en stat i staten".


Illustrasjon: Havnevirksomhet i Kongsgårdbukta, foto Kristiansand havn

Av Aage P. Danielsen, publisert 28.08.2023


Drift, investeringer og eiendom

Fra 1.1.2021 skjedde noe som nok egentlig har gått hus forbi for de fleste. Drift og investeringer i de tidligere kommunale foretakene Kristiansand Havn KF og Lindesnes Havn KF er nå overlatt til et nytt selskap med navn Kristiansand Havn IKS. Det nye selskapet overtok driften som de to kommunene før drev gjennom egne kommunale foretak. Dette inkluderer maskiner, utstyr og lignende, men ikke de to havneselskapene sine eiendommer og lån som er opptatt på disse.


De er inntil videre fremdeles eid av de to kommunale havneforetakene som derfor fremdeles eksisterer. Men de to selskapene driver ikke lenger havnevirksomhet. Den er overdradd vederlagsfritt til det nye selskapet.


I de «gamle» selskapene består driften derfor av å leie ut parkeringsplasser og av utleie av eiendommer som ikke benyttes i havnevirksomheten, og av deltagelse i andre selskaper. Derfor ligger aksjeposten som gir inntekter fra utbygging av Kanalbyen fremdeles i det kommunale foretaket. Inntekter fra disse blir benyttet til betjening av lån i de gamle selskapene. Og Kristiansand kommune har i sine budsjetter lagt opp til at det kommunale foretaket også skal levere utbytte til kommunen i årene som kommer.


Det oppsiktsvekkende er derfor at vi risikerer at kommunen går til rettsak mot seg selv for å få avklart dette

Advokathjelp

Det liker ikke det nye interkommunale foretaket, og har engasjert advokathjelp for å få vurdert lovligheten av slike utdelinger. Det oppsiktsvekkende ved dette er at Kristiansand kommune sine styrerepresentanter i det nye interkommunale selskapet og daglig leder i begge selskapene er de samme. Kristiansands representanter i det nye interkommunale selskapet har stemmeflertallet i dette.

Advokatene har - ikke uventet – konkludert med at en slik utdeling etter deres vurdering er ulovlig. Det oppsiktsvekkende er derfor at vi risikerer at kommunen går til rettsak mot seg selv for å få avklart dette. Kaos?


Det nye interkommunale selskapet.

Det nye selskapet kan foreta investeringer med en øvre grense på hele 900 millioner kroner uten egentlig å spørre kommunestyrene om lov. Selskapet blir eid med 80 % av Kristiansand kommune og 20 % av Lindesnes kommune. Hvorledes man har kommet fram til dette, vites ikke. Men det innebærer at ved nyinvesteringer i Kristiansand, som blir lånefinansiert i dette selskapet, så er Lindesnes kommune ansvarlig for 20 % av disse. Og motsatt; Kristiansand kommune blir ansvarlig for 80 % av havneinvesteringer som foretas i Lindesnes kommune.

Ut fra eierforholdet skulle man kanskje tro at styrets sammensetning reflekterte eierforholdet, men det gjør det ikke. I styret har Kristiansand 4 representanter, mens Lindesnes har 3. I tillegg har ansatte en representant.


Selskapet ledes av styret og daglig leder. Og det er ikke kommunestyrene som velger dette, men selskapets Representantskap. Det består av to personer; ordførerne i de to kommunene.

Og i representantskapet har ordføreren i Kristiansand stemmeflertallet, for her er det eierandelen som er avgjørende, og den er som nevnt 80/20 i Kristiansands favør.

Om valg av styrerepresentanter sier selskapsavtalen følgende;

«De kommunale styremedlemmene trenger ikke være bystyre/kommunestyrerepresentanter, men skal velges basert på innstilling fra en felles valgkomite bestående av ordfører, varaordfører og det ledende opposisjonspartiet i de respektive kommunene.»

Ordførerne har derfor en merkelig dobbeltrolle; de sitter både i valgkomiteen som innstiller på styremedlemmer, og er samtidig Representantskap som velger styret og skal føre tilsyn med dette.


Det lever sitt eget liv, valgt av egne organer der de lovlig valgte kommunestyrer er satt til side.

En oppsiktsvekkende rolleblanding, spør du meg. Styremedlemmene trenger ikke være politisk valgte personer. De trenger heller ikke å være bosatt i eierkommunene.

Havneselskapet - med fullmakt til å investere for opptil 900 millioner kroner - er derfor en slags «stat i staten». Det lever sitt eget liv, valgt av egne organer der de lovlig valgte kommunestyrer er satt til side.


Investeringer

Og det stopper ikke med det. Selskapsavtalen har som nevnt en egen bestemmelse om dette. Man skulle kanskje tro at den inneholdt noe om at havneselskapet skal gjennomføre investeringer i havna som bystyret/kommunestyret i deltagerkommunene har vedtatt.

Men selskapsavtalen sier ingen ting om det. I avtalens punkt 17 blir det bestemt at styret skal utarbeide og gjennomføre en investeringsstrategi «som fremmer selskapets formål og virksomhet på best mulig måte».

Det er derfor styret i havneselskapet som bestemmer hva det skal investeres i, og ikke kommunenes egne organer.

Og i tillegg slår selskapsavtalen fast at: «Partene er enige om at alle fremtidige havneinvesteringer i de to kommunene skal foretas av selskapet».

Hva kommunestyrene måtte bestemme om investeringer i havnene, er ikke bindende for havneselskapet. Selskapet har monopol på alle fremtidige havneinvesteringer, men beslutter selv hvilke som skal gjennomføres.


Det nye selskapets formål

Formålsbestemmelsen er slik: "Selskapets formål er å sørge for effektiv, rasjonell og konkurransedyktig drift av kommunenes havneanlegg. Selskapet skal være et miljøvennlig havne- og transportknutepunkt for det sørlige Norge og legge til rette for å flytte mer transport av gods fra vei til sjø".

Det mest oppsiktsvekkende er det som ikke er nevnt. Eksempelvis er flytting av godstransport fra havn til jernbane eller omvendt ikke nevnt, på tross av at det jo er et nasjonalt mål, og at det var en forutsetning i planarbeidet i 2015.


Utredningen fra advokatene er interessant lesning. Den legger til grunn at det hviler forpliktelser i størrelsesorden 1,8 til 2,5 milliarder på det interkommunale selskapet knyttet til fremtidige investeringer i havna.

En «stat i staten» og andre observerte merkverdigheter.

Et godt eksempel på at havnestyret er blitt en «stat i staten» er at de allerede ønsker å teste ut lovligheten av at Kristiansand Havn KF tar ut midler til sin eier.

Det går ikke fram av offentlige styrereferater om denne saken er behandlet av styret. Flere av referatene er «lukket» for offentligheten, slik at vi antar at den er behandlet i styret.

Det samme gjelder behandlingen i det kommunale foretaket. Også her er flere saker «lukket» for offentligheten. Men under fanen «referater» i dette selskapet ligger både utredningen fra advokatfirmaet og styrets beslutning i saken. Den innebærer at saken utsettes til det foreligger en oppdatert investeringsoversikt fra det interkommunale selskapet. Saken er derfor offentlig kjent, og det skulle også bare mangle. Men noe skurrer her; hvem kontrollerer at de «lukkede» sakene går inn under offentlighetsunntaket? Kaoset i styringen av byen Kristiansand vil jo da være komplett.


Utredningen fra advokatene er interessant lesning. Den legger til grunn at det hviler forpliktelser i størrelsesorden 1,8 til 2,5 milliarder på det interkommunale selskapet knyttet til fremtidige investeringer i havna. Tallet kommer visstnok fra havneplanen fra år 2015.

Det interkommunale selskapet har jo i selskapsavtale en øvre begrensning på investeringer på 900 millioner kroner, og har derfor ikke anledning til å gjennomføre slike investeringer. Konklusjonen til advokatene omtaler ikke dette.


Kanskje ender det med at et kommunalt eid foretak med et styre bestående av medlemmer som stort sett sitter i bystyret, går til sak mot sin eier?

Kaoset i styringen av byen Kristiansand vil jo da være komplett.


Hva med Lindesnes kommune?

Lindesnes Havn KF har sine egne problemer. Den økonomiske styring har vært kaotisk etter at avtalen om det interkommunale selskapet ble inngått, leser vi i avisen. Styret i selskapet som jo har ansvaret for kaoset, består av de samme personer som i dag sitter i det nye interkommunale styret. Det lover ikke godt. Kaoset i Lindesnes vil kanskje også fortsette i det interkommunale selskapet?

Selskapsavtalen har som vist, også en bestemmelse om at all fremtidig havneutbygging i Lindesnes kommune skal foretas av det interkommunale selskapet, ikke i Lindesnes Havn KF.

Men i referatene fra det interkommunale styret går det fram at man «vurderer» om man skal gå inn i de investeringene som Lindesnes kommune ønsker gjennomført og som har vakt stor motstand.


Nye utredninger

Slik vi forstår det, trengs det også her nye utredninger. Saken er ikke ferdigbehandlet. Det innebærer at det slettes ikke er sikkert at det blir noen ny havn i Sodevika.

Lindesnes kommune kan jo uavhengig av dette antagelig beslutte at området planeres eller raseres slik motstanderne mener. Kanskje blir området planert, men at det likevel ikke blir noen ny havn her. For det bestemmer det interkommunale selskapet, som samtidig skal gjennomføre betydelige investeringer i Kristiansand. Og Kristiansand eier 80 % i dette, og har flertallet i styret.


Aner vi nye kaotiske tilstander?



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no



Comments


bottom of page