top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Kristiansand, Cultiva og det åpne samfunn

Synspunkt 26.10.2023: Artikkelen drøfter de prinsipielle sider ved å la en stiftelse forvalte midler som tilhører felleskapet. Den ble første gang publisert i Fædrelandsvennen 15. mars 2005, og avslører at kommunens ledelse den gang åpenbart håpet at man kunne beholde folkevalgt kontroll over stiftelsens midler. Motivet var frykt for at Staten skulle fordele mindre til velstående kommuner. Da var det tryggere å gjemme bort deler av kommunens formue i en stiftelse. Konsekvensen ble redusert folkevalgt kontroll over felleskapets formue.


Illustrasjon: Fylle penger på Cultiva-sparegrisen - gullpenger inn - koppermynt ut av T. Vestaas

Av Tor Arnesen, Østlandsforskning, publisert første gang (FvN) 15.03.2005 og i oppdatert versjon 26.10.2023


Folket

Østlandsforskning gjennomførte i 2003 en evaluering av demokratiske aspekter ved beslutningen som ledet til salg av aksjer i Agder Energi. Rapporten hevder at beslutningen om salg ikke lever opp til demokratiske ideal på et nivå som bør kreves i en sak av dette format. Det hefter begrunnet usikkerhet ved utfallet som uttrykk for folkets vilje. Rapporten ansporet en viss diskusjon, men ingen selvkritikk fra ansvarlige administrativt og politisk hold. Men det er ikke mitt hovedanliggende her og nå. Her er jeg opptatt av det som skjedde etterpå med dannelsen av Cultiva som stiftelse.


Hvorfor stiftelse?

I «En bedre organisert stat» (NOU1989:5) peker et offentlig utvalg på at «den viktigste siden ved en bedre organisert stat er den betydningen dette har for å virkeliggjøre et levende folkestyre.» Også i kommunenes organisering er organiseringsform av betydning for folkestyret – det vi gjerne omtaler som demokrati-hensyn. Utvalget peker på at stiftelser er selvstendige juridiske personer eller enheter, og at de er selveiende, selvstyrende og uavhengige. Utvalget er tydelig i sin konklusjon og «.. slår fast at stiftelser og stiftelsesliknende organer er lite hensiktsmessige både fra et styrings- og et ansvarssynspunkt.» Ikke desto mindre valgte Kristiansand kommune stiftelsesformen for Cultiva, og fylte den opp med om lag 1440 millioner kroner fra kommunekassa. Var det nettopp fordi stiftelser er svært lite styrbare fra folkevalgte organ at formen ble valgt?

Faksimile fra Fædrelandsvennen 10. november 2004

Kommunen og dens politikere har ingen instruksjonsmyndighet og ingen annen formell myndighet til å styre stiftelsen ut over de føringer som ble lagt i vedtektene. Kommunen kan ikke endre vedtekter eller oppløse stiftelsen. I stiftelsens styre og råd er det personlig ansvar for arbeidet, og instrukser eller pålegg kan ikke gis fra stifterne.


1440 millioner kroner tas ut av kommunekassens kontroll. Dette er det klart største uttak i kommunehistorien. Saken bør bli gjenstand for analyser i årene som kommer. Forskere ved Stein Rokkan senter for flerfaglige studier i Bergen har sett på Kristiansand og Cultiva. En kommende rapport bekrefter det opplagte faktum at Kristiansand har mistet direkte folkevalgt kontroll med 1440 millioner kroner uansett hvordan råd og styre sammensettes. Hva ligger bak en slik avbikt?

Illustrasjon: Faksimile av artikkel om rapporten fra forsker Anne Lise Fimreite, Rokkansenteret ved UiB, FvN 15.03.2005

Frykten for Staten

Man kan være enig eller uenig i omdisponeringen også uavhengig av om beslutningen var demokratisk eller ikke. Men spørsmålet som oppstår er uansett, hva gjør så Kristiansand med milliarder i kommunekassa og hvorfor? Hvorfor donere 1,4 milliarder til en stiftelse utenfor donors kontroll?


NRK's program, "Detektor", intervjuet 27.02. 2005 direktør Erling Valvik i Cultiva - tidligere rådmann i Kristiansand med administrativt ansvar for opprettelse av Cultiva. På spørsmål om stiftelsesformen også kunne anbefales andre, er svaret: «Absolutt, så lenge du ikke kan stole på at pengene får ligge godt bevart der hvor de er skapt, så er det argumentet som var avgjørende for Kristiansand bystyre nok avgjørende også andre steder». Man må spørre: hvorfor skulle man ikke kunne stole på det? Hvem er å frykte? Slik Valvik framstiller saken og slik det dokumenteres i Rokkan-senterets rapport var hovedargumentet frykten for Staten.


Frykten var at Staten skulle redusere overføringene til Kristiansand når kommunen fikk penger på bok, og slik tvinge politikerne til å bruke av formuen på daglig drift (et begrep som nærmest er for skjellsord regne i enkelte kretser). Det gjaldt derfor å holde pengene unna bykassa. Her må vi understreke at dette ikke var en begrunnet frykt, men tankespinn som kan ha noe for seg, eller ikke.


Hva i himmelens navn foregår når frykten skremmer makteliten inn i lukkede rom med lommene fulle av folkets penger?

Makteliten inn i lukkede rom

Det er behov for å stille kulturkritiske spørsmål her. Hva slags samfunn er det egentlig Kristiansand gjør seg til talsmann for og det i kulturens navn? Et der vi skal frykte fellesskapets tanker og handlinger? Hva i himmelens navn foregår når frykten skremmer makteliten inn i lukkede rom med lommene fulle av folkets penger? Skal vi virkelig instituere ordninger som av frykt er ment som en unndragelse fra fellesskapet? Er dette et prinsipp Kristiansand mener vi bør bygge samfunnet på? Hva slags samfunnsmoral predikes her? Framstår ikke stiftelsen som et symbol for frykt, havesyke og redsel for de andre? Og av dette skal det bli kultur og utvikling?


Forakten

Men en kulturkritikk kan ikke stoppe ved frykten. En demokratisk sett svak beslutning om å selge aksjer ble fulgt opp med å etablere en ordning utenfor direkte folkelig styring av frykt for det norske demokratiets virkemåte. Noen vil ganske sikkert avvise dette som ubegrunnet kritikk – men er ikke det rett og slett forakt for kunnskap vi i dag har om demokrati? Noen vil hevde at folket ble tilstrekkelig hørt. Men er ikke det en forakt for folket? Noen vil hevde at politikere ikke er i stand til å ta vare på verdiene i folkestyrte organ (og derfor en stiftelse med personlig, og ikke politisk, ansvar). Er ikke det forakt for politikk? Noen vil hevde at Cultiva er en plattform for å skape stor kultur. Men er ikke det nettopp en forakt for kulturens vesen? Selvfølgelig vil det være forskjellige oppfatninger – selv lurer jeg på hva Kristiansandere vil med denne institusjonaliserte forakten og frykten for det åpne samfunn?


Elitenettverkene er kjennetegnet av utbredt rekruttering av personer seg imellom.

Makten

Fedrelandsvennen utropte Valvik til byens nest mektigste mann. Det er viktig å se den bredere sammenhengen makten inngår i. «Makt og demokratiutredningen» leverte sin sluttrapport i 2003 (maktutredningen). En hovedkonklusjon er at det representative folkestyret er svekket i alle ledd. I Kristiansand framstår det som en villet utvikling, noe også Rokkan-senterets rapport peker på. Maktutredningen peker på framveksten av elitenettverkene som i denne sammenheng er økonomiske, politiske, kulturelle og forvaltningsmessige eliter. Elitenettverkene er kjennetegnet av utbredt rekruttering av personer seg imellom. Når rådmann blir direktør og politiske ledere og næringslivsledere blir styre- og rådsmedlemmer i Cultiva er det et bekymringsfullt godt eksempel. Makt utøves av personer. Er det lurt å tilby personer lukkede rom å utøve sin makt over folkets penger?


Elite i nettverk

Elitesirkulasjon og nettverk av beslutningstakere er institusjonalisering av personlig makt, med økte muligheter for gjensidige tjenester. November 2004 vedtok Cultiva - «etter vedvarende press» - at møteoffentlighet skal praktiseres etter kommuneloven. Det er bra. Men merk: ingen kan rettslig prøve Cultiva etter kommuneloven. Det rokker heller ikke ved det personlige ansvar styre- og rådsrepresentanter har i henhold til loven. Det gir heller ikke folket mulighet til å stemme personer inn og ut av styre og råd på bakgrunn av deres meninger og handlinger, slik meningen med kommunelovens krav til innsikt er. Kanskje kan vedtektene for Cultiva endres slik at det er gjennomgående representasjon mellom formannskap og stiftelsens styre? Eller blir det for politisk forpliktende for byen?


Tor Arnesens forskning inkluderer studier av utvikling i og forvaltning av utmarksressurser, særlig med vekt på rekreasjon og fritidsboliger og mer generelt på vern og bruk av utmarka vår. Arnesen er sivilingeniør med teknisk biokjemi som spesialisering. Han har videre en magistergrad i filosofi. Han har vært ansatt i Østlandsforskning siden 1988 og er per januar 2023 emeritus, men er tilknyttet instituttet på prosjektbasis.









Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no


bottom of page