Kommentar 23.06.2023: Den omstridte kunstneren Morten Traavik kommer til Arendalsuka. Verktøyet hans er kunsten. Resultatet er konflikt. Målet er trolig politisk.
Av Bernt H. Utne, publisert 23.06.2023
Valget 2019
Valgkampen 2019 var uvanlig hard og preget av sterke politiske motsetninger. Det var særlig Kunstsiloprosjektet, havneflytting og veiutbygging med økende avgiftsnivå (bompenger) som var stridstema. Et klart flertall i de førende partier støttet planene, men meningsmålinger viste at velgerne var mer kritisk til de omstridte prosjekter. Fædrelandsvennen støttet i hovesak det politiske flertallet, som altså var i utakt med flertallet av velgerne. Som et resultat av manglende mediemangfold og uten en alternativ medie - og debattkanal oppsto FB-siden Sørlandsnyhetene (SN). Den var ikke redaktørstyrt, sponset av særinteresser (Øgrey Brandsdal m. fl.), og spredte en lapskaus av noen sannheter, noen halvsannheter og noen usannheter. SN fikk fort over 20 000 følgere, og formidlet et annet og alternativt bilde av den politiske bakgrunn for de omstridte saker.
Tilbakegang for Høyre og Ap
Velgernes dom gikk hardt ut over Høyre og Arbeiderpartiet. Høyre tapte hver fjerde velger i forhold til 2015, og Ap tapte så gar hver tredje velger. Partienes evalueringer av valgresultatet la skylden på en uhederlig valgkamp, falske "nyheter" og desinformasjon spredt via SN. Mange i Høyre og Ap mente velgerne var ført bak lyset og lurt av personene bak SN.
Uhederlig bakvaskelseskampanje
I løpet av høsten 2019 fikk tanken om at velgerne var utsatt for et bedrageri økt forståelse. Det spredte seg en oppfatning av at valget var sterkt influert av en uhederlig bakvaskelseskampanje iscenesatt av SN. Høyre og deler av Ap mente etter hvert at de var offer for et komplott. De skyldige var de som sto bak SN, og i særdeleshet Øgrey Brandsdal og Nils Nilsen. Fædrelandsvennen aksepterte aldri denne forklaringen, men publiserte likevel artikler som nørte opp under fortellingen om et valgbedrag. Et av de mest oppsiktsvekkende innspill kom 4 desember 2019 i kronikken "Tre spørsmål til Øgrey Brandsdal". To av kronikken fire forfattere hadde vært kritisert på SN, og hadde grunn til å være opprørt. Men to var overhodet ikke nevnt av SN, og hadde ingen rasjonell grunn til å skrive under på artikkelen. En av dem som ikke var omtalt på SN var Cornelius Jakhelln.
Økende bitterhet
Vinteren og våren 2020 økte bitterheten blant de som følte seg trakassert, og Melissa Lesamana og Eirik Dåstøl Langeland utga boken "Et valg til salgs - silo, champagne og sørlandsk valgbedrageri". Denne fasen kulminerte sommeren 2020 med kunstutstillingen "Angel of Death" av Cornelius Jakhelln. Den var en grotesk orgie i hat med utstrakt bruk av nazistisk symbolikk. I utstillingen oppfordret Jakhelln til bl. a. drap på Einar Øgrey Brandsdal, og fremmet udokumenterte negative beskyldninger mot hans familie. Også Nils Nilsen fikk gjennomgå med et kunstverk bestående av ca 100 knivstikk. Alt i kunstens navn. Det eneste medium som tok avstand fra utstillingen, og i en rekker artikler kritiserte den sterkt, var Argument Agder. Fædrelandsvennen anmeldte utstillingen, men tok ikke avstand fra utstillingens innhold og form. Anmodning om juridisk vurdering av utstillingens lovlighet ble fremmet av Argument Agder. Den konkluderte to dager senere med at utstillingen var lovlig. En rekke sentrale personer innen politikk, kommunal administrasjon og næringsliv hyllet utstillingen, som bl. a. "ærlig og befriende."
Hatkunstneren blir politiker
Cornelius Jakhelln utviklet etter hvert gode forbindelser til de miljøer som var mest kritiske til SN og personene bak nettsiden. Han blir i disse kretser mottatt med åpne armer, melder seg inn i Høyre, og blir nominert på uprioritert plass på valglisten til bystyret i 2023. Med kun tre prioriterte på Høyres valgliste stiller de øvrige kandidater etter valgloven likt. Kun ved stemmelikhet får partiets prioritering betydning. Selv om Jakhelln står langt nede på listen kan han altså som alle andre kandidater bli innvalgt i bystyret.
Konflikt brukes av ytterliggående politikere
Utnyttelse av en konflikt for politiske formål er en velkjent oppskrift på politisk makt og innflytelse. Ved å fremstille grupper i befolkningen som offer for overgrep begått av noen skyldige begrunnes utvikling av sinne og hat som rettferdiggjør hevnen. Hva overgrepet består i, og hvem de skyldige er, bestemmes av de som utnytter konfliktens politiske potensial. Metoden er belastende for tilliten til demokratiet, og brukes ofte av ytterliggående politiske aktører, særlig på ytterste høyre fløy.
Kunsten som politisk tennmiddel
De konfliktfylte forhold i Kristiansand er godt kjent utover hele landet. Så når kunstneren Morten Traavik, kjent fra "Sløserikommisjonen", i sommer kommer til Sørlandet med utstillingen "PUBLIC ENEMY" (på norsk "offentlig fiende"), er det neppe tilfeldig. Den nybakte kunstneren Laila Bertheussen, som er dømt til fengsel i ett og et halvt år for "angrep på demokratiet" med hjelp av bl.a. brannstifting, skal i samarbeid med Agder Kunstsenter (AKS), og kuratert av Morten Traavik, stille ut sine kunstverk under Arendalsuka. Mot bakteppet "Showroom Kristiansand," der anonyme aktører med satirisk og provoserende gatekunst forsøker å nøre opp under de politiske motsetninger i Kristiansand, er den kunstneriske agenda for sommeren lagt. Den er politisk, og skal stimulere konflikt med økte motsetninger i lokalsamfunnet som mål.
Tilliten til demokratiet
Konflikt som politisk verktøy har gjennom historien vært grunnlag for revolusjoner og kriger. Men i et modent og velutviklet demokrati har nøring oppunder konflikter ingen plass. De motsetninger som naturlig nok alltid vil finnes i befolkningen må finne sin løsning ved stemmeurnene. Og alle må akseptere velgerne dom uten å reagere med offer - og hatagitasjon slik man så konturene av etter siste bystyrevalg. Det som står på spill er tilliten til demokratiet.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no