• Argument

Kommunestrukturen - aksjonsgrupper.

Kronikk 10.08.2022: I denne tankevekkende og reflekterende kronikken tar forfatteren et kritisk oppgjør med fortiden til gamle Søgne kommune, og stiller spørsmål om det kan være nødvendig å endre på ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene. Politisk styring med administrasjonen er viktig uansett utfall av avstemmingen om Søgnes fremtid.


Illustrasjon: T. Vestaas


Av Tor Ståle Stålesen, publisert 10.08.2022


Polarisert debatt

Debatten fortsetter. Det virker som at begge aksjonsgruppene i Søgne forsøker å overbevise oss andre om hva som er mest riktig. Dersom vi skal holde på slik så blir det bare til at vi får økt spenning mellom folk og vi får et fokus som slett ikke gagner oss i framtiden. Det eneste nye i debatten er at gruppen som vil bli i storkommunen anmoder alle folkevalgte om å komme med en unnskyldning til de som følte seg overkjørt av tvangsvedtaket.


Oppgaver og ansvar

Jeg er slett ikke sikker på hvordan Søgne alene kan bli det beste alternativet og heller ikke om storkommunen vil bli det. Jeg tror det er viktig å erkjenne at vi må endre på deler av tjenestetilbudene for å bli bedre for folket, og jeg tror at det kan komme fram i det arbeidet Statsforvalteren skal gjøre før selve folkeavstemningen. Faktaopplysninger er viktige i en debatt, men hva som er fakta blir ofte det store debattemaet. Vi er nå en gang slik sammensatt at vi stort sett hevder å sitte på opplysninger om at vi kjenner fakta best uten egentlig å ha dekning for det. Derfor har jeg hele tiden hevdet at endring på struktur kan bare gjøres ut fra å få fram hvordan oppgavefordelingen og ansvaret skal være fordelt mellom kommuner, fylker og Staten.


Forandringer i styringsformen?

Vi må se på om det kan gjøres noen forandringer i selve styringsformen mellom de tre forvaltningsnivåene. Hovedveinettet er ment å være nyttig for samhandling mellom distriktene. Kunne det kanskje være en tanke å legge ansvaret for reguleringsplaner over på fylkesnivået, som er Statens forlengede arm, fremfor at den enkelte kommune skal tvinge fram sine egne egoistiske tanker om valg av vei-trasse` og som hemmer framdriften med bl.a. sendrektighet i saksbehandlingstid? Kan det være en tanke å se på om selve økonomistyringen kan endres på? Er det på tide å tenke nytt? Er det på tide å forkaste NPM «New public management»? Kan vi se for oss en mulighet som klargjør mer hvordan kommunene selv skal skaffe seg inntekter til dekning av tjenestetilbud?


Samhandling viktig

Det er faktisk ikke så veldig klokt å legge ambisjonsnivået for tjenesteyting opp på et så høyt nivå at den tildelte potten fra Staten ikke kan dekke det. Kan det med en slik omlegging gjøres endringer på hva Staten skal ha av inntekter fra kommuner og hvordan andre inntekter til Staten kan komme kommunene til gode? Vi kommer ikke langt med å lage store kommuner innen et fylke og hevde at vi skal skape lokomotiver som kan trekke andre vogner med seg. Det har i lange tider vist seg at jo større lokomotivene blir så konsentreres alt om å øke kraften på selve lokomotivet fremfor å fordele kraften på flere vogner. Vi vet fra en så enkel tankegang om at en bil med trekk på for og bakhjul er mye bedre i fremkommelighet enn bare på for eller bakhjula. Det handler mer om samhandling fremfor å satse på at bare noen få skal tilgodesees med tilskudd og overføringer.


Statsforvalterens forundersøkelse

Min konklusjon blir derfor at vi akkurat nå ikke har så veldig godt grunnlag for å si hva som vil bli det beste for framtida, men vi må ha et håp om at det kan komme mer fram i den forundersøkelsen Statsforvalteren skal gjøre.


Motsetningene i gamle Søgne

Vi har imidlertid noen faktaforhold vi kan trekke fram om det som en gang var og det vil jeg bruke litt tid på. I den siste perioden av Søgne, som egen kommune, så fikk vi oppleve følgende og kanskje noe av det mest uredelige man kan oppleve i politisk og administrativ sammenheng. Politikere i den koalisjonen som ble inngått etter valget ble så inderlig forbannet på ordførerens holdning til saken om kommunestrukturen at de brøt ut av samarbeidet. At de var uenig med ordføreren og hadde sine meninger om dette, skal jeg ikke si noe negativt om, men at de tilla ordføreren skylda for at sammenslåingen ble en realitet uten å se på hva som var bestemt i forkant av hennes inntreden i politikken forteller mer enn noe annet. Politikere fra FRP, Høyre, Krf, Venstre og til og med SV «harselerte» eller kanskje mer riktig ord, «latterliggjorde» ordførerens håndteringer. I saken om personalhåndtering av tilsatte fra den administrativ ledelsens side ble tatt opp, og ordføreren ville rydde opp i de tilfellene, slo helt sentrale politikere seg sammen med rådmannen om å motarbeide ordføreren i det arbeidet. Det ble gjort, etter min mening, bare for å verne tidligere rådmanns handlemåte og posisjon. Flere tilsatte i kommunen orket ikke den behandlingen de fikk og sluttet i sine stillinger. Rett før sammenslåingen til storkommunen fikk vi erfare hvordan politikere i tidligere Søgne ikke ville bringe videre et godt opparbeidet økonomisk overskudd inn i en ny organisasjon. De bestemte seg for å bruke opp det meste.


Misbruk av politisk og administrativ innflytelse

Jeg har mange ganger tenkt på hvilke nytteverdi vi har hatt av politikere som er så snevre i tankegangen om å bruke opp eller rettere sagt «sløse bort» et overskudd. Jeg tror jeg fulgte de fleste møtene i kommunestyret, formannskapet og kontrollutvalget på den tiden og fikk se hvordan administrativ styring og politikk kan misbrukes. En ordfører som de hevdet skulle være til for alle i bygda ble isolert og varaordfører og rådmann hadde møter seg i mellom. Rådmannen hadde nærmest ekskludert ordføreren i styringen av kommunen. Han ville heller forholde seg til varaordfører. Der oppnådde han forståelse for sin administrative stil. Denne metoden vitner mer om at ordføreren kun skal være til for noen få fremfor alle. Jeg forstår heller ikke at representanter fra mitt parti ikke tok mer tak i denne problemstillingen og bragte saken opp på høyere nivå, til fylkesmann og departement, og det får jeg nok aldri svar på heller. Jeg antar imidlertid at det ble viktigere for noen av dem «å sitte stille i båten» og ikke berøre dette mer enn nødvendig. Det kunne jo koste noen en fremtidig karriere i ny kommune.


Behov for politisk styring

Med dette som faktagrunnlag så ser jeg ikke lyst på en reversering tilbake til Søgne som før. Det er et «skrekkeksempel» på hvordan en administrasjon med hjelp av egoistiske politikere kan ødelegge lokaldemokratiet og respekten for politikk. Politisk styring av administrasjonen må bli et viktig tema i utviklingen av ny kommune om avstemningen vil gi det ene eller andre svaret. Politikere må være villige til å ta ledelse og styring.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no