Kronikk 02.03.2022: I en fantasifull fremtidsvisjon gjennomgår forfatteren mulighetene for å forlenge elektriske bilers rekkevidde. Og mulighetene er flere enn man til vanlig skulle tro. Men er det mer enn fremtidsvisjoner?
Av siv. ing. Svein Arnesen, publisert 02.03.2022
Kjørelengde på minimum 10 000km, WLTP og gratis ladning av batteriene?
Vi har snart en el-bil med en kjørelengde på minimum 1000km, men ønsker oss en med 10 000km WLTP eller mer. En bil som bruker max. 1 kWh/100 kilometer ved vanlig motorvei hastighet og aller helst mye mindre. Ikke mulig sier du ... mulig sier jeg, men da må bilprodusentene begynne å legge seg litt i sæla, og vi må til stadighet minne dem på vårt grønne ønske.
Mercedes har som mål gjennom sitt effektiviseringsprosjekt å nå 1000 km WLTP med et forbruk på 10 kWh/100 km. Med de strømprisene vi har i dag er også dette altfor dyrt og ikke grønt nok. Som sagt 1 kWh eller mindre per 100 km burde være minimumskravet, altså en WLTP lengde på minimum 10 000 km. Vel, nå begynner vi å snakke, men hvordan oppnå dette?
Ytterligere kjøre–effektivisering, altså flere kilometer per kWh er påkrevd. I tillegg bør bilprodusentene begynne å se på hvordan utnytte overskuddsenergien som bilen produserer. Det holder ikke bare å samle inn bremseenergien - hvilket er det vanlige. Bilprodusentene må begynne å bry seg med vind- og rystelsesenergien som bilen lager i møte med veibanen og lufta. Med litt Petter Smart-opplegg og vips så kan bilene gjenvinne mye av overskuddsenergien fra vind og rystelsene som bilene selv lager. Vi snakker altså om grønnvasking, og kanskje er vi alt i mål, dvs. 10 000 km WLTP rekkevidde.
Grådige som vi er så går vi flere skritt videre og begynner å snakke om naturlig sol, vind og temperaturer. Hvorfor ikke gjøre hele bilen, inklusiv vinduene, om til et eneste stort solcellepanel ? Selve bilen kan påsprøytes et hårtynt lag med ulike kjemikalier som blir en solcelle. I et lab-forsøk ble det oppnådd en effektivitet på 49,3%. Da begynner vi å snakke om mye energi når solen skinner som verst - ca. 50 lag med ulike kjemikalier, til sammen et hårtynt lag. Selvfølgelig finnes det også vinduer som egentlig er solceller – hvorfor ikke bruke dette i bilen? Altså mer energi fanget.
Har vi passert 20000 km WLTP? Hvis ikke kan vi installere rystelsesgeneratorer som fanger opp rystelsene som bilen og omgivelsene lager og omgjøre disse til el-energi. Da, kanskje ved hjelp av små metall biter som kan plasseres i bildekkene og som omgjør rystelsene til el-energi. Kjører det en eller flere biler forbi med rystelser som konsekvens mens bilen er parkert så fanger rystelses generatorene opp dette – dvs. litt mer ladet batteriet. Mens bilen er parkert lader selvfølgelig også vind og sol batteriene. En vindturbin trenger ikke å være stor med flagrende turbinblader, de kan også være knøttsmå. De er som regel de beste.
Det finnes mye elektrisitet i lufta. Så mye at det til tider utløser lyn og torden. Tilsvarende finnes det mange jordarter som kan gi opphav til el-energi. Kan vi bruke noe av denne energien til å lade batteriene - muligens? Det vi i alle fall kan gjøre er å gjenvinne noe av den energien som svever i lufta i forbindelse med det trådløse nettverket, dvs alle G’ene (1G, 2G, 3G, 4G, 5G og snart også 6G). Dette vil kunne gi et kontinuerlig påfyll av strøm i batteriet – flere kilometer er på gang. Muligens kan vi også gjenvinne og omgjøre de «ikke ioniserende strålingene» fra strømnettet til el-energi. Da kan vi bare stille bilen ved en strømmast/ledning/gatelys og vips så blir bilen ladet - induksjon kalles det. Omgivelsene er et underlig fenomen med mange uutnyttede energikilder.
(WLTP = Worldwide Harmonised Light Vehicle Test Procedure: Standardisert testprosedyre for lette kjøretøy.)
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no