KOMMENTAR 27.1.22: Er problemet egentlig ikke at det er så mye kaos i Kristiansand, men at det oppleves kaotisk for Høyre-folk ikke å ha ordføreren ... ?
Av Olav Grendstad, publisert 27.2.22
Er det kaos i Kristiansands-politikken? Det er mange som mener det, og mange som skriver om det. Det er lett å ty til ordet kaos når en av ulike grunner ikke klarer å følge med lenger. En av de sist ute var Høyres gruppeleder i Kristiansand, Renate Hægeland. Et noe slitt, men godt sitat fra politikken, passer godt å ta fram. Det er fra en avdød partikollega av Hægeland, den fremste Høyre-mannen i Norge i flere tiår før og etter krigen, C. J Hambro. Han sa følgende i en Stortingsdebatt: «I demokratiets navn må det være tillatt for alle til enhver tid å gi uttrykk for den forvirring som hersker i ens hode.»
Hvor mange partier og grupperinger det er i Kristiansand bystyre er ikke lett å holde oversikten over, men det er de samme personene som er der nå, som de som ble valgt inn i 2019, så det skulle ikke være så vanskelig å ha oversikt. Ordfører og varaordfører er de samme, ingen er savnet, og møter holdes som normalt.
Det er selvfølgelig noe annet som ligger under. Mange har blitt heilt satt ut når verken Høyre eller KrF har en av ordførerne i Kristiansand. Det er ikke lett når en ikke er med inne i varmen lenger, og må sitte på gangen. Da går det fort over i sturing med bitterhet, hevngjerrighet og påfølgende snurrige oppslag i media.
Til neste år er det lokalvalg i Kristiansand igjen, og da er det nye muligheter for kos eller kaos, alt ettersom Høyre sitter med makta eller ikke.
Men det er nok, tross alt, mer kos enn kaos, også i Høyre. De har kost seg ved makten i Kristiansand mangfoldige år, av mangel på alternativer, og så koser de seg videre etter politikken også, som for eksempel de to gamle Høyre-gutta i Kristiansand, Harald Furre og Reidar Fuglestad, som begge har posisjonert seg vel.
De er leder for hver sin kulturbedrift nede på Siloakaia, Kilden og Kunstsiloen. Det er en fordel med å leve på kulturen, og ikke av den. De blir ikke rammet av krisa i kulturlivet, men kan, i motsetning til kunstnerne, heve sin lønn som vanlig, og en må kunne si at lønna er godt hevet. Mens resten av kulturlivet sliter og strever, har de to inngått en samarbeidsavtale, kan de fortelle om i et koselig nyhetsoppslag.
Til neste år er det lokalvalg i Kristiansand igjen, og da er det nye muligheter for kos eller kaos, alt ettersom Høyre sitter med makta eller ikke. To stykker har meldt seg som ordførerkandidater til Høyre, kanskje blir det flere som skal kjempe om førsteplassen, men de må passe seg for at det kan utvikle seg kaos-tendenser. For mange kan det bli for mye å tenke på med 3-4 kandidater, for veldig mange er det for mye med to, det holder med én.
En av de større tingene Renate Hægeland trakk fram i sin kaotiske anskuelse, var at det går så godt for Arendal for tida fordi det er kaos i Kristiansand.
Vel, å si at det holder med én er kanskje ikke riktig å si. Det kan også blir for mye sjøl det. Nå er ikke kristiansands-politikken kjent for å dyrke fram enere, og toppolitikere. Det er kanskje å ta litt for hardt i å si at det bare har kommet fram middelmådigheter, opptil flere har i årenes løp vært noe over middels, og et par statssekretærer har det til og med blitt siden 1814.
For Høyrefolk har det vært viktig å framskaffe folk som de mener er fremoverlente. For 11 år siden leide de inn en utenifra til å bli ordfører (Høyre er veldig for innleie), som langt fra var noen middelmådighet, men framoverlent det var han. Så framoverlent at det var skummelt å se på når han gikk i 17. mai-toget. Hadde flagget han holdt i hånda vært litt tyngre kunne det gått virkelig galt, og det hadde slett ikke vært noe koselig, selv ikke for en Høyre-ordfører.
En av de større tingene Renate Hægeland trakk fram i sin kaotiske anskuelse, var at det går så godt for Arendal for tida fordi det er kaos i Kristiansand. At det går godt for Arendal synes de fleste er veldig hyggelig, og absolutt logisk, og Hægeland må ikke glømme at det finnes Høyrefolk der også, men det blir nok for mye å ta inn over seg.
Det var nok også Høyrefolk i Arendal som var årsaken til det store krakket der i 1886, som også sikkert føltes ganske kaotisk, men som var den indirekte årsaken til Arbeiderpartiet ble stifta året etter. Det var nok da kaoset begynte.
Denne artikkelen er også publisert på forfatterens nettsted; www.egden.no
Kommentarer, ris eller ros ? Gå tilvår facebook-side eller send til post@argumentagder.no