• Argument

Jeg stiller til valg!

Kronikk 08.08.2022: Bystyrets mest profilerte og omstridte politiker, Nils Nilsen, har bestemt seg. Han ønsker gjenvalg i 2023. Om han stiller til valg på en eksisterende partiliste, eller om han velger å danne egen liste, er foreløpig uavklart. Men, understreker han i denne kronikken, han ønsker å bli ei vaktbikkje som logrer for innbyggerne!


Foto: Privat


Av bystyrerepresentant Nils Nilsen, publisert 08.08.2022


Det er snart valg. Erna Solberg reiser i disse dager Sørland og strand rundt sammen med ordførerkandidat Mathias Bernander for å selge inn ideen om at sør er best som før! Med Høyre bak makten slik det var under Furres tid før 2019.


Hva jeg selv stiller med av valgprogram om ett års tid begynner å materialisere seg allerede nå. Men viktigst av alt også denne gang er omfordeling av den kommunepolitiske makten. Gamle politiske travere som setter seg selv, sine verv og sosiale nettverk foran partiet og innbyggernes interesser må stemmes ut. De aller fleste partier ser omsider nå at dette også er nødvendig for å ivareta folkeviljen. Jeg vil derfor berømme og gratulere særlig Høyre, Krf og Arbeiderpartiet med deres interne valg som slipper til den underskogen av nytt og friskt politikerblod som ganske sikkert de gamle traverne har bidratt til å utdanne som morgendagens politikere. La oss håpe de fyller sine roller med klokskap og selvstendighet.


Den politikk og det sirkus byen har vært offer for siden 2019 handler ikke bare om malplasserte høyblokker på sentrale strandarealer, langs Otras elvebredd eller i Vabua. Det handler også om mye mer enn hva en Kunstsilo, ei Gartnerløkke, ei havn eller kommunereformer, energiverksfusjoner, m.m. påfører oss av lidelser.


På vakre Lund er nok et eksempel i ferd med å dukke opp i 15-eteasjer, uten at beboerne får vite tilstrekkelig mye, eller får mulighet for innflytelse. At kommuneadministrasjonen er positiv til tiltaket er det eneste man får høre. Men sannheten er at bak administrasjonen står det en rekke politikere som har snakket sammen på bakrommet og knadd prosjektet gjennom møter med kyniske utbyggere som ikke nøler med å kaste seg over fellesskapets eiendeler – om det så er en liten strand i Blomma.


Tilbake står Søgne og andre bydeler uten svømmebasseng. Men de får både bompenger og parkeringsgebyr på vei til langreist svømming.

I kommuneadministrasjonen blir ingen skiftet ut hvert fjerde år. Og det er derfor jeg så ofte kaller dem «Administrasjonspartiet som aldri stiller til valg.» For de har gjennom sine venner og nettverk ofte mer makt enn politikerne. De faglige avgjørelsene i byggesaker er da heller ikke lett tilgjengelig, selv for oss politikere. Innbyggerne er i praksis helt utestengt fra medbestemmelse i den kommunale utbyggingen og utviklingen, enten den er sentrumsfokusert eller foregår i bydelene. Slike prosesser er det som fører til at Aquarama får nytt utendørsbasseng til tross for at politikerne sa nei til dette hele tre ganger før utbyggerne og administrasjonen lirket det gjennom bystyret med knapt flertall. Tilbake står Søgne og andre bydeler uten svømmebasseng. Men de får både bompenger og parkeringsgebyr på vei til langreist svømming.


Det er nødvendig å innføre en politisk lønnsreform som fratar topp-politikerne fristelsen til å sette seg selv over sitt parti og sine velgere. Siden 2019 har mitt politiske opprop vært et uttrykk for den politiske avmakten som særlig velgerne tynges av. Det handler om den underliggende meningsløsheten i en moderne politisk livsform der enkeltmennesket blir utestengt fra all demokratisk innflytelse.


Alt handler nå om vekst og utvikling, og man kan ikke stanse utviklingen, hevder de gamle maktdynastiene anført av Erna og Bernander, som er helt i utakt med innbyggernes mer autentiske syn på bokvalitet og stedstilhørighet. Selve drivkraften i denne utviklingen kommer verken fra innbyggere eller politikere, men fra utbyggere, investorer eller bysbarn som skjuler sin glupskhet i «milde gaver» eller profitabelt sosialt engasjement hos folket. De tilbyr kommunen kjapp og effektiv utvikling som primært betyr vekst og verdistigning i egne konti. Innbyggerne er selvsagt ikke imot at utbyggerne tjener penger, men synes det er forkastelig at de derved må fratas sine gode bokvaliteter på nedbetalte arealer med nedbetalt infrastruktur.


Jeg kommer til å stille til valg neste år.

I den situasjonen fungerer politikerne som blåøyde løpegutter for grådige utbyggere. Derfor er tiden nå moden for en omfordeling av den politiske makten, i utvalg og kommunestyre, der innbyggerne får en reell og ansvarlig medbestemmelse. Vi kan kalle det innbyggerpolitikk, der utvalgskriteriene ikke går på partitilhørighet, men forankres i en samfunnsansvarlig folkevilje. Kort sagt, et kritisk supplement til partipolitikernes næringsvett og logring for kyniske utbyggere.


Jeg kommer til å stille til valg neste år. For hvem vet jeg ikke før nominasjonsprosessene i det enkelte parti er foretatt. Men jeg kommer ikke til å stille opp for partier med toppkandidater som har nominert seg selv i mer enn maks 8 år. Høyre, AP og Krf er derfor som et resultat av årets nominasjonskamper langt mer aktuelle partier nå. Men politisk er de like avhengige av kunstig åndedrett fra småpartiene som før. Og det tror jeg at min politiske innsats har bidratt til!


Det finnes øvrige partier i vår by som enda har kandidater som har sittet på topp i 20 år eller mer. De bør man virkelig ikke stemme på. Se heller til partier som evner å fornye seg.


Byen og velgerne trenger vaktbikkjer som logrer for innbyggerne. Ikke slike som i litt for lang tid gjennom hierarkiet er blitt avlært sine instinkter om å arbeide for folket og velgerne!


Godt valg!



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no