KRONIKK 12.1.21: IK Start ble stiftet i 1905 og har i over 50 år vært den samlende toppklubben på Sørlandet. Få institusjoner har vært viktigere for Sørlandets stolthet, identitet og tilhørighet. Slik er det ikke lenger. Interessen og engasjementet rundt klubben har vært på retur lenge, i takt med svake resultater både på og utenfor fotballbanen. Rett før jul rykket klubben igjen ned fra Eliteserien. Kan IK Start komme tilbake til toppen av norsk fotball? Eller ser vi slutten på en epoke med profesjonell fotball på Sørlandet?
Tidligere Start-trener Teddy Moen er kanskje den på Sørlandet som kjenner norsk og internasjonal fotball best. Han vil i en serie på seks artikler se nærmere på status quo, mangler og utfordringer for IK Start, og hva han mener må til for å få en profesjonell fotballklubb til å lykkes i landsdelen.
Her følger den tredje artikkelen, som handler om hvor viktig det er for klubben med engasjement fra omgivelsene - at sindige sørlendinger blir forbanna og sier fra !
Fotballtrener Nils Arne Eggen forvandlet Rosenborg fra en middelmådighet i Norge til en respektert klubb i Europa. Han hadde en krevende lederstil, hvor han aldri lot være å stille kritiske spørsmål og krav til spillere, ledere og omgivelsene. Han var ambisiøs på vegne av Rosenborg og menneskene i organisasjonen. Under en trening på 90-tallet klaget vingen Jahn Ivar Mini Jakobsen over at treningen varte for lenge. «Kan vi ikke avslutte treningen, jeg har vært her siden kl. 12». Da smalt det fra Eggen: «Hold kjeften på deg, Mini. Jeg har vært her siden 1960!»
På tide å bli forbanna!
Av Teddy Moen, publisert 12.1.21
Å peke på ansvar og fordele skyld for at IK Start ikke lenger er å regne med i toppen av norsk fotball er ingen enkel øvelse. Sørlendinger er sindige og vil helst at ting skal være "greit". Mange er redde og bekymret for at kritikk kan slå tilbake på dem selv i andre sammenhenger.
En slik kultur tjener ikke Start som landsdelens flaggskip. Start burde applaudere ethvert engasjement som bidrar til å kaste lys over klubbens virksomhet. Det vitner om interesse og nysgjerrighet, og bekrefter identitet og solidaritet med klubben.
Det er helt avgjørende at alle sidene av en profesjonell toppklubb gjøres til gjenstand for kontinuerlig kritikk, analyse og evaluering. Toppfotballen lever av resultater. Hvis man ikke oppnår disse, øker presset fra omgivelsene. Slik må hverdagen være i profesjonell fotball, og dyktige og trygge ledere tåler et slikt fokus. Konstruktiv kritikk kan gi gode idéer for endring, og over tid styrke båndene mellom klubb og omgivelser.
Samtidig er det viktig at kritikk frembringes åpent, objektivt, og basert på fakta. Fotball er følelser, mye hjerte og stort engasjement, som ofte kommer til uttrykk i udokumenterte påstander, synsing og personhets. Det siste må man leve med, men erfarne og robuste ledere med fotballkompetanse og forståelse for sammenhengene vil ha evne til å takle dette trykket.
Kroner og øre er viktig i en profesjonell fotballklubb, men tillit, respekt og tro på virksomheten skapes i møte med omgivelsene. Det kommer ikke av seg selv.
Start har etter mitt syn ikke vist nødvendig interesse for å invitere inn mennesker og miljøer med et annet syn på toppfotball. Dette svekker klubbens muligheter. Profesjonell fotball er i kontinuerlig utvikling, og IK Start må som alle andre i bransjen være innovative, kreative og utvikle sine fortrinn i forhold til konkurrentene. Når et nytt nedrykk nå er et faktum, og vi lever i en alvorlig pandemi, har dette aldri vært viktigere !
I alle miljøer med prestasjonskultur finnes personer som stiller klare krav og tydelige forventinger. Personer som kjenner referansene og vet hvor skoen trykker. Hvem husker ikke Nils Arne Eggen i RBK? Han var tilstede - på treningsfeltet, i styrerommet, på "Brakka" eller i møte med lokale klubbledere. Hvor er Eggen-typene i Start-miljøet?
Men like mye behøver Start at supportere, samarbeidspartnere og media engasjerer seg og utfordrer klubben kontinuerlig. Den 22. desember 2020 rykket Start ned i OBOS-ligaen igjen. Mange steder ville det avstedkommet store overskrifter, krisestemning og krav om radikale endringer. Da Lillestrøm rykket ned etter 44 sesonger i toppdivisjonen i fjor, måtte spillerne ha politieskorte ut fra stadion, Romerikinger var i sjokk og harnisk, lokalavisen hadde daglige reportasjer fra og om klubben. Supporternes engasjement var enormt, til dels destruktivt og negativt i første fase, men etter hvert snudde det til ny optimisme og tro. Klubben og omgivelsene fant gradvis tilbake til hverandre, og sammen sørget de for at LSK nå er tilbake i det gjeveste selskapet ett år etter.
Men hva skjer på Sørlandet? Man tar juleferie og trekker litt på skuldrene. Ordet krise brukes forsiktig. Og lederne er ikke synlige bekymret for tingens tilstand. Hvor er stemmene til klubbens medlemmer? Hvor er supporterne? Hvor er tidligere ledere, trenere og spillere? Og hvor er Fædrelandsvennen?
Klubben må åpnes opp mye mer. Kroner og øre er viktig i en profesjonell fotballklubb, men tillit, respekt og tro på virksomheten skapes i møte med omgivelsene. Det kommer ikke av seg selv. En slik kultur må dyrkes og jobbes frem - hver dag. Medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i IK Start må kjenne på kroppen forventingene fra omgivelsene. Det skjerper virksomheten i alle ledd.
Flere sørlendinger må bli forbanna, og langt flere må engasjere seg overfor IK Start og Start En Drøm AS ! Det må stilles kritiske spørsmål, og avkreves tydelige tilbakemeldinger. For når Start mislykkes, svekkes selvbildet til alle oss sørlendinger. Og det lier vi jo ikke noen særlig …