LEDER 12.12.2020: First House og Hans-Christian Vadseth har den siste tiden fått sterk kritikk fra mange hold for, i ly av kildevernet, å forsøke seg på skjult påvirkning av en mediebedrift. Problemstillingen berører den offentlige debatt, og er mer utbredt enn mange forestiller seg. Også Argument Agder har fått erfare hva som skjer når man tråkker First House på tærne.
Av Bernt H. Utne, publisert 12.12.2020
Den erfarne journalisten Einar Guldvog Staalesen drøftet nylig denne saken i Argument Agder, i artikkelen «I Smiths Venners tjeneste». Han levnet ikke First House eller Vadseth særlig mye ære. Artikkelens tittel henspiller på rollen til den kjente britiske hemmelige agenten James Bond i filmen «On her Majesty’s service». Med den forskjell at det her dreier seg om den hemmelige påvirkeren Vadseth. Stridens kjerne er om Vadseth og virksomheten hans har rett til å opptre i det skjulte. Har han krav på kildevern når han forsøker å påvirke media til å skrive det han på vegne av en kunde ønsker? Etter Vadseths syn, ja. Etter mange med lang erfaring og innsikt i mediebransjen, nei.
Argument Agder har tidligere i flere artikler skrevet om First House, og særlig virksomheten til Hans-Christian Vadseth. Det resulterte tidligere i høst i en henvendelse fra Vadseth, hvor han bl. er opptatt av et intervju med Nils Nilsen og hans oppgjør der med havnedirektør Halvard Aglen. Hvorfor Vadseth i henvendelsen var særlig opptatt av havnedirektør Aglen skrev han ingenting om.
Prinsipielt mener vi at et lobbyfirma som First House, og påvirkningsaktører som Vadseth, ikke på egen initiativ kan kontakte media, og deretter kreve beskyttelse gjennom hemmelighold.
Det tre sider lange brevet tar for seg ulike aspekter ved hemmelige kundelister, og det Vadseth oppfattet som et brudd på Vær-varsom plakaten (VVP) fra Argument Agders side. Gjennom en lang redegjørelse forklarer Vadseth at identiteten til de fleste kundene er kjent enten fordi kundene selv ønsker det, eller fordi det dreier seg om kunder i offentlig virksomhet, som automatisk vil være kjent. Men han benekter ikke at First House og han selv også har kunder med hemmelig identitet. Nå vet vi altså at en av dem er den religiøse sekten BCC, bedre kjent som Smiths Venner.
First House driver i følge Vadseth også med utstrakt "pro bono"-virksomhet (dvs. gir tjenester gratis til folk eller organisasjoner som ikke har råd til å betale). Som referanse for dette angivelig betydelige veldedighetsarbeidet viser han til bistand for pårørendeforeningen etter 22. juli. Og Argument Agder trenger ikke fortvile - Vadseth tilbød nemlig som pro bono også vår redaksjon et gratis kurs i presseetikk! Avslutningsvis nevner han «tilfeldigvis» som en "kuriositet" at han tidligere har ført i pennen en sak der Aftenposten ble felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Nå hadde ikke vi bedt om noen henvendelse fra First House, og et «tilbud» på slike premisser var uaktuelt. Prinsipielt mener vi at et lobbyfirma som First House, og påvirkningsaktører som Vadseth, ikke på egen initiativ kan kontakte media, og deretter kreve beskyttelse gjennom hemmelighold. Vi lar oss ikke imponere av selvskryt om gratis veldedighetsarbeid, og vi lar oss heller ikke skremme av dulgte trusler.
Men saken forteller en del om hvordan First House og Hans-Christian Vadseth opererer. Saken avslører at han benytter klassiske metoder for å utøve påvirkning. Et krav kan understøttes med et løfte, med en trussel eller med et løfte i kombinasjon med en trussel. At Vadseth bruker både løfter og trusler er ikke overraskende. Mer overraskende er det at han faktisk kan tro at vi lar oss påvirke av en slik fremgangsmåte.
Artikkelen er forelagt Hans-Christian Vadseth som har følgende kommentar: «Jeg har mottatt en «artikkel» fra Argument Agder med invitasjon til samtidig imøtegåelse. Samtidig som det er løfterikt at man prøver å etterleve norsk presseetikk, har redaksjonen fortsatt et stykke å gå – for eksempel når de gjengir henvendelser sendt privat til Utne hvor det eksplisitt understrekes at innholdet ikke er ment for publisering. Tilbudet om et gratis kurs i presseetikk står fortsatt ved lag, og både Utne og andre skribenter kunne åpenbart hatt nytte av det».
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no