KOMMENTAR 5.12.20: Hans-Christian Vadseth fra First House, engasjert av Smiths Venner for å angripe NRKs dokumentar om menigheten, forsøkte å påvirke nettmagasinet Medier24s dekning av saken. I stedet ble det en sak om Vadseths rolle. Og hva er egentlig den?
Av Einar Guldvog Staalesen, publisert 5.12.20
Debatten om perifere kristne kirker som oppdrar sine barn mer og mindre på utsiden av samfunnet, ble raskt underlig lavmælt. NRK skapte stor bevegelse da tre dokumentarer ble sendt i forrige måned. De dreide seg om Guds Menighet i to bygdesamfunn i Lofoten, Smiths Venner med sitt senter i Vestfold, og Jehovas Vitner i Norge.
Bakgrunnen er det store antallet private kristne skoler. Noen har eksistert i årtier. Andre er etablert under de mer liberale privatskole-vilkårene som har fungert under Solberg-regjeringen. Men Brennpunkt-dokumentarene dreier seg mest om skolenes innhold. Alle kirkesamfunnene har protestert på det meste i NRKs dokumentarer.
Debatten kommer til å bli høylytt når alle perspektivene tas opp igjen, ett etter ett, i andre fora. Skal det offentlige finansiere private skoler som knapt ønsker å delta i det samfunnet de befinner seg i? Eierne - menighetene - subsidieres også. Må vi akseptere at det etableres private livssynsskoler, 85 prosent offentlig finansiert, som fortrenger den offentlige skolen i bygda? Kommunen har ikke råd til begge deler. Må Norge akseptere at noen barn i grunnskolen ikke får delta i de samme kultur- og fritidsaktivitetene som det offentlige tilbyr andre barn? Er det kanskje to-tre tema for barnevernet i de strenge religiøse regimene som enkelte menigheter og skoler styrer barna inn i?
En rekke redaktører i andre medier undrer seg over at en av Norges best betalte påvirkere prøver å fremstå som anonym kilde. Hvis det er slik blir kildevernet annerledes enn de fleste har tenkt seg.
Og nå kommer det opp et tema til som også vil støye litt. Det handler om tidligere redaktør og journalist, nå kommunikasjonsrådgiver i First House, Hans-Christian Vadseth. Han har tatt en viktig birolle i kampen. Uten å ha villet det, sier han - med litt andre ord. Vadseth er engasjert av Smiths Venner for å angripe NRKs dokumentar om menigheten og Brunstad-regimet, og samtidig forberede en påtale for brudd på Vær varsom-plakaten. Det blir altså en debatt om presseetikk også. Og om Hans-Christian Vadseths aksjonsform.
Vadseth, som også er partner i First House, gikk inn i saken med stor glød. Han fremmet menighetens sak i et fyldig skriv, med et innhold som menighetens ledere hadde utarbeidet. Så la han til sine muntlige argument og presenterte det hele for den redaktøren og redaksjonen som han forsøkte å bruke til sin påvirkning, Medier24.
Medier24 lot seg ikke påvirke. Nettmagasinet la i stedet vekt på Vadseths rolle. Hans-Christian Vadseth sier han avtalte å være kilde som bare ville levere informasjon om saken og at informasjonen kunne brukes som grunnlag for en selvstendig sak. Den avtalen har redaksjonen brutt. Redaksjonen opplyser at Vadseth ikke engang ba om å bli betraktet som kilde, og anonym. En redaksjon skal aldri oppgi en anonym kilde. Der står saken. Den utvides stadig. En rekke redaktører i andre medier undrer seg over at en av Norges best betalte påvirkere prøver å fremstå som anonym kilde. Hvis det er slik blir kildevernet annerledes enn de fleste har tenkt seg.
Vern av kilder er et presseetisk tema. Hans-Christian Vadseth har ganske ofte, skriftlig og muntlig, fremstilt seg selv som en kapasitet på presseetikk. Det er trolig ingen andre aktive aktører som har så bred og omfattende erfaring med temaet som han, med sine mange år som journalist og redaktør. Han har også, på oppdrag eller av ideelle grunner, skrevet flere anmeldelser og utredninger for behandlinger i Pressens faglige utvalg, og fått medhold der. Det har han også selv skrevet og sagt.
I firmaet First House presenteres han som en kapasitet på å hjelpe bedriftsledere og bedrifter i mulige omdømmekriser. Argument Agder har ved flere anledninger omtalt First House og
Hans-Christian Vadseths dyre påvirkningsoppdrag. Han synes det er blitt mye, vet vi. I dag finner vi det meningsfullt å si noe om Vadseth selv:
Født i Ålesund 9. januar 1963, nå bosatt i Søgne, pendler til Oslo. Han har de siste fire år vært styreleder i Strømmestiftelsen, men går nå av. (Etterfølger som styreleder blir tidligere ordfører i Kristiansand, Arvid Grundekjøn.) Vadseth er partner og seniorrådgiver i First House. Han var sjefredaktør i Fædrelandsvennen fra januar 2008 til april 2010. Da gikk han av på dagen. Han begrunnet avgjørelsen med at han var lei av å forholde seg til ukulturen blant tillitspersoner i redaksjonen. Han kunne klart å leve med det, men ville det ikke. Sa han. Noe senere tok han imot tilbud fra First House. Tidligere i karrieren har han vært journalist i Fædrelandsvennen, Sunnmørsposten, Dagbladet og Verdens gang, nyhetsredaktør i VG, og direktør og ansvarlig redaktør for Schibsteds nettsted E24.no
Han har plassert seg selv i stormen ved flere anledninger. Saken om trossamfunnene og kommunikasjonsrådgiverne utvikler seg. Følg den. Den pågår i flere aviser og nettmedier, og den blir stadig mer spennende og vesentlig.