ANALYSE: Kravene fra representantskapet til Norges Bank mot hovedstyret og sentralbanksjefen er i praksis umulig å oppfylle og vil måtte få politiske konsekvenser. Øystein Olsen har undergravd bankens og oljefondets tillit og må gå av - med Tangen på slep.
Av Halvor Fjermeros– publisert 12. mai 2020
Det er sjelden klar tale som framføres av representantskapet til Norges Bank i brevet de sendte hovedstyret i banken i går morges. Det er en knusende kritikk av prosessen rundt ansettelsen av hedgefondforvalter Nicolai Tangen som leder for Oljefondet. Innen 27. mai må Norges Banks sjef bestemme seg for om han skal gjøre retrett for å forsøke å redde sitt eget skinn. Det er trolig uansett allerede for seint.
Saken er at Øystein Olsen fra første stund i Tangen-prosessen har bidratt til å skape uklarhet om hvilke prinsipper, etiske så vel som forretningsmessige og juridiske, som gjelder for Norges Bank. Dette avfødte 26 veldig presise spørsmål fra representantskapet til Norges Banks hovedstyre i midten av april, som resulterte i enda flere uklare svar fra Olsen 29. april. Svarene fikk karakteren "ikke tilfredsstillende" av representantskapet, som er uten instruksjonsrett overfor hovedstyret. I kraft av å være Stortingets tilsynsorgan overfor Norges Bank har imidlertid representantskapet et avgjørende ord med i laget for hvordan sentralbankens dilemma skal løses. Dette kalte jeg ’kampen om sentralbankens anstendighet’ i en artikkel 24. april.
"Viser at Tangen ikke bryter alle bånd til Ako-systemet"
Et av de ømmeste punktene i Norges Banks forsvar for Tangens kandidatur er Tangens erklæring om at han skulle kutte alle bånd til AKO-selskapene. Det har ikke skjedd, hvilket er veldokumentert i flere aviser. Olsens forsøk på oppklaring har snarere bidratt til økt uklarhet i løpet av de snart to månedene som er gått siden Tangens navn som ny oljefondsjef ble offentliggjort. Det gjelder ikke minst Olsens bagatellisering av Tangens engasjement i skatteparadis. Problemet er åpenbart: Skatteparadisene, med verstingen Cayman Islands på topp, har hemmelighold og manglende innsyn som en vesentlig del av sin forretningsidé. EU førte Cayman-øyene over fra en "gråliste" til sin "svarteliste" 18. februar i år.
Brevet fra Norges Banks representantskap er ikke til å misforstå: "Representantskapet mener det er svært uheldig at det på den ene siden er gitt uttrykk for at Tangen skal bryte alle bånd til Ako-systemet, samtidig som fremlagt dokumentasjon fra Tangens advokatforbindelse viser at han fortsatt er hovedeier og har stemmekontroll i Ako Capital. Tangens advokatforbindelse gir også uttrykk for at 100 prosent skattefritak for gaver til Tangens veldedige formål, Ako Foundation, er vesentlig for organiseringen fremover. Representantskapet mener at disse forhold viser at Tangen ikke bryter alle bånd til Ako-systemet."
Representantskapet mer enn antyder at eierskap i selskaper registrert i skatteparadiser "ikke er fullt ut forenlig med kravet om transparens". De merker seg at "grensesnittet" mellom Ako/Tangen og Oljefondet er "uavklart". Et av de vesentlige momentene som har kommet fram om Tangens eierskap er at den fortsatte fondsforvaltingen skal drives på vegne av Tangen uten kostnader for ham selv. Dette vil kunne bety en indirekte lønnsinntekt for Tangen på mer enn 50 millioner kroner.
"Norge skal delta i, og være pådriver for, det internasjonale arbeidet mot aggressiv skatteplanlegging og uthuling av skattegrunnlag gjennom overskuddsflytting av multinasjonale selskaper."
Dobbeltmoral om skatteparadis
Alt dette gir fullstendig feil signaler om Norges holdning til bruk av skatteparadiser, skatteunnvikelse og skatteplanlegging og er stikk i strid med offisielle erklæringer om å bekjempe dette uvesenet globalt. Regjeringserklæringene fra Jeløya og Granavolden har klare målsettinger på dette punktet. Og i Høyres program for 2017-2020 står det: "Norge skal delta i, og være pådriver for, det internasjonale arbeidet mot aggressiv skatteplanlegging og uthuling av skattegrunnlag gjennom overskuddsflytting av multinasjonale selskaper."
Det skal dyre advokater til for å motbevise at disse målsettingene ikke strider mot Tangens praksis. Tangens rådgivere i advokatfirmaet Taylor Wessing skriver: "du har nå mulighet (…) til å få lettelser i inntektsskatten i Storbritannia på din del av overskuddet ved å gi veldedige gaver (…). Disse gavene har gjort at du kan oppnå veldig signifikant lettelse i britisk inntektsskatt" (DN 6.5.2020).
Denne formen for skatteplanlegging kom i søkelyset med avsløringene av Panama Papers i 2016 og de etterfølgende Paradise Papers året etter. Dette var så påtrengende at FrPs finansminister Siv Jensen i en felles kronikk med skattedirektør Hans Chr. Holte skrev: "Som en internasjonal medspiller er det viktig at Norge støtter opp om tiltakene mot skatteplanlegging og bidrar til å tette hull i det internasjonale regelverket." (Aftenposten 26. nov. 2017) Sentralbanksjef Olsens veikskap i møtet med skatteparadis-virkeligheten avdekker et misforhold mellom liv og lære som Norges Bank og Oljefondet ikke kan leve med dersom de skal opprettholde sitt internasjonale omdømme.
"når man har vist så elendig dømmekraft så bør det få konsekvenser."
Overfor Dagens Næringsliv vil ikke statsminister Erna Solberg kommenterer hvorvidt saken svekker tilliten folket har til Norges Bank og Oljefondet. Hun begrunner det med at hun ikke vil blande seg inn i indre ting i Norges Bank. Men det kan hun bli tvunget til å gjøre. Nå har de store avisene kommet ut i tur og orden med skarpe angrep på prosessen.
Eva Grinde skriver på kommentarplass i Dagens Næringsliv (12.5) at "Tangen henger i en tynnere tråd" og utdyper: "Sentralbanksjef Øystein Olsen sitter på sin side med det øverste ansvaret for en prosess der formalia ble ignorert (…) Kort sagt: Et slakt av dette kaliberet må Olsen og Banken ta på dypeste alvor."
Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim (12.5.) mener at "Tangen klarte å undergrave egen troverdighet fra første dag" og stiller spørsmål ved om han forblir i paradis (som i denne sammenheng betyr Oljefondet).
Eva Joly er enda tydeligere. Hun sier til Klassekampen samme dag at "når man har vist så elendig dømmekraft så bør det få konsekvenser." Hun mener Olsen har vært blind når det gjelder kampen mot skatteparadiser.
Dagbladet skriver på lederplass om "Kritikk som lukter blod", at stillingen må utlyses på nytt og lurer på om ansettelsesprosessen i det hele tatt vil blir fullført 27. mai eller om Tangen trekker seg før den tid.
Kan Stortinget gripe inn?
Min spådom er at Tangen ikke kommer til trekke seg. Til det er han for ærgjerrig, og ønsker nok heller å styrke sitt image som en som tåler å stå i stormen. Spørsmålet er om Stortinget kan gripe inn hvis Olsen og hovedstyret fortsatt insisterer på at Tangen er deres kandidat. Det vil provosere mange over hele det politiske spekteret, som den skarpe kritikken fra 15 politikere, fra FrP til SV, i representantskapet vitner om, og invitere til bråk uten ende denne sommeren. Stortinget kan kreve svar på vanskelige spørsmål fra finansministeren, eller de kan kreve at det avholdes en høring om hele prosessen, hvilket klart vil bidra til å svekke Norges Bank og Oljefondets omdømme.
Til syvende og sist er det sentralbanksjefens ansvar det faller tilbake på. Øystein Olsens inkompetanse i saken er åpenbar. Det må få konsekvenser.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no
Comments