KOMMENTAR 25.11.20: Leder for havnestyret i Kristiansand, Kjell Erik Haavold, hevder i et leserinnlegg i Fædrelandsvennen 23.11 om havnas status at jeg har «misforstått de faktiske forhold, om mulig med vilje». Jeg kan berolige Haavold og andre med at det ikke er tilfelle.
Av Bernt H. Utne, publisert 25.11.20
Bakgrunnen for debatten er kronikken til Gunnar Nøding og Halvor Fjermros om ringveien, publisert bl. a. på Argument Agder 12. og 13. november. For, som Haavold selv innrømmer i samme innlegg, er Kristiansand kommune grunneier i de områder som disponeres av havna. Som kommunalt foretak (KF) er også kommunen 100 % eier av havna og dets anlegg. De som har misforstått er derfor de som har spredd forestillingen om at Havna er grunneier, og ikke minst de som har akseptert denne forestillingen. Det vil i praksis si kommunens øverste administrative og politiske ledelse, med de tradisjonelle mediene på slep.
Denne forestillingen om havna som grunneier, som i realiteten er en illusjon, har bl.a. vært benyttet som begrunnelse for å gi havna med dets ledelse ansvaret for eiendomsutvikling i den såkalte Kanalbyen. En havneadministrasjon med havnestyre, som egentlig er til for havnas drift og forvaltning, er altså blitt ansvarlig for eiendomsutvikling i milliardklassen, hvor risikoen bæres av kommunens innbyggere. Og det til tross for at Kristiansand har sitt eget eiendomsselskap, som i sitt formål nettopp skal være profesjonell på eiendomsutvikling!
Havn og Farvannsloven er endret med virkning fra 1. januar i år. En viktig endring i loven er liberalisering av bestemmelsene om havnekapital. Under forutsetning av tilstrekkelige midler til drift, vedlikehold og investering gir loven kommunen som havneeier større innflytelse på hvordan havnekapitalen kan forvaltes. Det er nå på høy tid at kommunens øverste ledelse selv engasjerer seg, og tar tilbake kontroll over sin egen eiendom. Havnas interesser som forvalter av havneanleggene bør derfor i større grad kanaliseres gjennom grunneieren, altså Kristiansand kommune.