Ideologiske skylapper
KOMMENTAR 21.9.26: Høyrepartiene i Bystyret vil privatisere deler av hjemmetjenestene. Det gir økt byråkrati, mindre åpenhet og demokratisk kontroll, mindre ressurser til selve tjenestene og dårligere lønnsforhold for de ansatte. Er det en god idé ?
Av Per M. Mathisen, publisert 21.9.26
Kristiansand bystyre vedtok i 2025 «fritt brukervalg» i hjemmetjenestene, med stemmene fra Høyre, KrF, Frp og Venstre. Nå står slaget om å slippe til private tilbydere. «Valgfrihet er verdighet» sier Høyres gruppeleder Norunn Tveiten Benestad.
Vi har hørt det før, da kampen sto om «Andreas Hus» på Egsjordet. Politikerne vedtok, mot alle faglige råd, å bruke betydelige offentlige midler på å løfte fram et privat alternativ. Det gikk ikke så bra.
For å sikre at kvoten til de private tilbyderne fylles opp, foreslår administrasjonen endog at eldre som ikke er i stand til å velge, skal havne i kategorien privat omsorg. Valgfrihet ? Men nattarbeidet overlates til den kommunale tjenesten. Det er vanskelig å forstå at dette handler om verdighet for eldre hjelpetrengende, mer enn ideologi og politisk prestisje. Høyres valgfrihet favoriserer ressurssterke mennesker. Veloverveide valg forutsetter tid, overskudd og forhåndskunnskap om kvaliteten på de ulike alternativene. Sårbare grupper, som syke eldre, har ofte ingen av delene.
Å gjøre butikk ut av offentlige tjenester er en næring i vekst. Kommersielle selskaper selger tjenester innen barnevern, barnehager, hjemmetjenester, omsorg og sykehjem m.m.. Norlandia-konsernet omsatte for over 10 milliarder kroner i 2023. Læringsverkstedet, landets største private barnehagekjede, for over 7 milliarder. Offentlige velferdstjenester er blitt «big business» med flere store konsern. I tillegg er det en rekke mindre, private selskaper som driver for det offentliges regning. Markedet er lukrativt, i mange tilfeller med «superprofitt» på over 10 % av omsetningen. Det er penger som i stedet kunne gått til velferdtjenester.
Offentlig drift sikrer demokratisk kontroll og åpenhet omkring tjenestene. Når kommersielle aktører tar over blir informasjon om drift, bemanning og kompetanse gjort til forretningshemmeligheter. Makten flyttes fra demokratiske organer til bedriftsstyrer og finansverden. Markedsrettingen krever at det offentlige bruker betydelige ressurser på anbudsprosesser, anskaffelser og kontrakter, på tilsyn, regulering og kontroll. Sistnevnte er krevende, kanskje umulig å gjennomføre – jfr. historiene fra privat barnevern den senere tid. Bystyret har budsjettert med hele 12 millioner kroner til å administrative kostnader for ordningen i 2027. Penger som kunne vært brukt på velferdstjenester.
Private aktører er «innovative» får vi høre. Det høres ut som det betyr bedre tjenester. Men det innovative handler nok mest om hvordan skape profitt av velferdstjenester. Rundt 80% av driftsutgiftene er lønnskostnader. Privatiseringstilhengerne argumenterer gjerne med at kommersielle aktører er konkurransedyktige på lønn. Det er en annen måte å si at lønna for de ansatte blir dårligere. Statistisk sentralbyrå fant at kommersielle aktører i gjennomsnitt har 9 prosent lavere lønnsnivå enn offentlige og ideelle aktører. Privatisering betyr press på de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.
Neste onsdag (23.9) skal saken opp i Bystyret. La oss håpe at noen av koalisjonspartnerne til Høyre tar bort de ideologiske skylappene og stemmer nei til privatisering.
Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Kommentarer