Analyse 29.10.2021: Hvordan kan det ha seg at strømmen du får inn i stua kan koste deg 3 kr pr kilowatt-time (kWh) når driftskostnaden for å produsere den utgjør 3 - 4 øre ? Hvem forsyner seg av mellomlegget? Og hva er det som gjør at en husholdning som bruker lite strøm betaler mye mer pr kWh enn en som bruker mye? Det skal vi i en artikkelserie forsøke å gi en forklaring på. Her følger tredje del om kjøp av kraft i markedet
Av revisor Aage P. Danielsen
Kjøp av kraft
Siste delen av vår gjennomgang skal se litt på virksomhetene som selger til oss sluttforbrukere.
Kraftgrossist
Agder Energi Kraftproduksjon solgte sin kraft, ikke til sluttbrukerne, men som grossist. Deres kunder var dels store kraftselskaper som de har langsiktige avtaler med, salg til andre land, og salg via kraftbørsen. De sikrer i stor grad sin inntekt på ulike måter. Ved å gjøre det har de en forutsigbar inntekt på store deler av produksjonen. Det aller meste av deres salg formidles via kraftbørsen.
Kraften kjøpes på børsen
Alle selskaper som selger til sluttbrukerne, kjøper stort sett også kraften via den. Men måten de kjøper på kan avvike. Dels ved at de kjøper til spotpris, og dels ved å kjøpe på samme måte som Agder Energi Kraftproduksjon selger, men med andre kvanta og lignende for å dekke opp sine salg til sluttforbrukerne. Den du velger som din leverandør, vil derfor i hovedsak ha kjøpt ditt kvantum på børsen. De lever derfor av et prispåslag, og kanskje også på gunstige kjøp i markedet som passer med det de tilbyr kundene. Agder Energi selger til sluttmarkedet via datterselskapet LOS, som er en av de store aktørene i dette markedet.
I 2020 har Agder Energi hatt et greit år. De har solgt med et påslag på 17 %. Og med det dekker de andre kostnader og får et resultat før skatt som utgjør 6 % av omsetningen. Dersom de kjøpte kraften til markedspris fra sitt søsterselskap, og du kjøpte fra LOS, så har din pris økt med 17 %. Deler av økningen gjelder kostnader som enhver aktør ville hatt. Andre aktører vil ha kjøpt ditt kvantum til andre priser. Derfor er det vanskelig å uttale seg om ditt valg var gunstig eller ikke. De som uansett tjener mest på ditt valg er Staten. For de avkrever 25 % moms, uansett hva du velger.
Kraftprisen en mindre del av strømregningen
Kraftprisen er generelt sett ikke den store kostnaden i strømregningen din. På årsbasis vil den ikke på langt nær utgjøre så mye som nettkostnad, elavgift og offentlige avgifter. Ved utgangen av andre kvartal i år utgjorde den prisen ca. 50 øre pr kWh i gjennomsnitt for hele landet, og har ligget på mellom 30 og 40 øre frem til 2021.
Når prisen du betaler nå når nye rekorder, og de som har greie på det forventer en vedvarende høy pris fram til våren 2022, er det uansett en vinner. Og det er Staten. For hvert øre prisen pr kWh øker, legger staten til 25 % i form av merverdiavgift for oss vanlige forbrukere.
Ifølge Agder energi utgjorde kostnaden til kjøp av energi 20,9 % av års regningen til gjennomsnittsfamilien i 2020.
Vinnerne er derfor primært Staten som håver inn merverdiavgift og elavgift, og kraftkommunene som får fortjeneste ved salg av konsesjonskraft og eiendomsskatt.
Offentlige avgifter
Derfor skal vi avslutte med å se på hvem som uansett profiterer på dagens system, og enkelte andre forhold. Agder Energi oppgir at offentlige avgifter knyttet til strømprisen utgjør 43,2 %. De offentlige avgiftene som her er tatt med, er slik vi forstår det
Merverdiavgift 25 %
Elavgift 20,1 % inklusive mva
Avgift Enova 1,25 % inklusive mva
Dette gir et noe høyere tall enn det som Agder Energi benytter, men skyldes nok at det er enkelte unntaksbestemmelser innenfor sluttbrukermarkedet. Men egentlig er tallet høyere;
Eiendomsskatt gir inntekter til kommunene
Skatt på overskudd i de tre enhetene vi har omtalt, gir inntekter til Staten som deler den med kommunene. Overskudd i selskapene går til eierne, som ofte er stat og kommuner.
I forhold til tida før år 1991 er det derfor skjedd vesentlige endringer;
Den gang var det ingen elavgift
Merverdiavgift ble utlignet med langt lavere beløp enn i dag
Et tankekors kanskje?
Vinnerne er derfor primært Staten som håver inn merverdiavgift og elavgift, og kraftkommunene som får fortjeneste ved salg av konsesjonskraft og eiendomsskatt.
I tillegg vil de, som eiere av kraftverk, få deler av selskapsskatten som de tre selskapene i dette tilfelle har betalt. Og i tillegg får de overskuddet etter skatt som salget av kraft gir i forhold til sine eierandeler.
Taperen er sluttforbrukeren
Enova
Et lite bidrag fra oss går til Enova som er et 100 eid statsforetak. Vi betaler der en årskontingent uten at de fleste av oss bruker tjenestene de tilbyr. Den lille kontingenten tilfører Enova ca 700 millioner kroner årlig. I nyhetene blir det opplyst at de ikke klarer å bruke de midlene de mottar. Årsaken har vi ikke helt klart for oss. Kanskje fortjener det en egen analyse.
Den vanlige forbruker er taperen
Taperen er sluttforbrukeren. Forsøk på å redusere forbruket fører til økt nettleie, slik at gevinsten blir marginal slik reglene er nå.
Næringsliv og kraftkrevende industri
Hva så med næringslivet for øvrig? Betaler de det samme som oss? Svaret er at alle slike som er avgiftspliktige for merverdiavgift trekker fra og får refundert all merverdiavgift. Og driver de produksjon, så betaler de heller ikke elavgift. Så de blir ikke spesielt hardt rammet av økningen i kraftpris.
Og tilhører de kategorien kraftkrevende industri, så har de egne kraftkontrakter. Disse er ofte av langsiktig karakter og gir forutsigbarhet. Periodiske prisøkninger og prisfall rammer derfor ikke disse i samme grad.
Kraftkablene til utlandet
Formålet med disse er å knytte oss tettere til Europas kraftmarked. Det gir enkelte fordeler, men også ulemper. Fordelene er at vi i såkalte tørrår kan få tilført kraft, og samtidig også at vi som følge av våre magasiner i større grad kan utnytte dette konkurransefortrinnet gjennom året. På tider av døgnet som forbruket i Europa er lavt, kan vi kjøpe kraften billig, og «lade» batteriene våre (magasinene) med den.
Men ut over det er det på det rene at våre verk i større grad enn tidligere vil levere kraften vår til Europa fordi prisen gjennomgående er og vil bli høyere der. Det er derfor primært kraftverkene og eierne av disse som høster gevinstene av kablene, og det er almen enighet om at for oss forbrukere vil kraftdelen koste oss mer med den måten prisdannelsen i sluttbrukermarkedet skjer på i dag. Men størrelsen på merkostnaden kan vi ikke helt fastslå.
Statens virkemidler
Staten har i alle fall i teorien en rekke virkemidler. Foreløpig har de varslet ett. Sluttbrukere med lav inntekt vil få en slags forhøyet bostøtte som kan ta deler av regningen. Men prisnivået på kraft er ulikt fra landsdel til landsdel, og meningen er jo ikke at de som i dag har en grei totalkostnad skal få del i dette. Utformingen av et slikt opplegg fører ofte til mye byråkrati, forsinkede utbetalinger osv.
Den mest effektive måten er antagelig å senke merverdiavgiften i de distriktene som er rammet. Det vil egentlig ikke koste Staten noe, for den merverdiavgiften har Staten uansett ikke tatt med i sitt budsjett. Kanskje kan den også graderes og utlignes noe etter forbruk.
I tillegg kan de senke elavgiften, men det vil gå på budsjettet løs, og må i tilfelle kompenseres på en eller annen måte.
Prisregulering?
De øvrige alternativene er å regulere sluttbrukerprisen, eksempelvis ved at de som bruker mest må betale mer. Men da griper man jo inn i det som i dag har vært et fritt marked. Det er ikke problemfritt. Og det er krevende å finne rettferdige modeller som lett kan etableres for å få dette til. Kanskje vil det også stride litt mot EØS regelverket?
Det samme vil gjelde en mer ytterliggående regulering, f.eks. i form av en maksimalpris pr kWh. Dessuten ønsker jo Staten at vi skal spare strøm som en del av klimaskiftet.
Det blir derfor ingen enkel oppgave å løse dette ved hjelp av prisreguleringer.