Havneflytting

Kommentar 17.09.2025: Kystverket legger i en utførlig innsigelse ned veto mot flytting av containerhavnen før ny havn står ferdig i Kongsgård-Vige. Det har havna og kommunen ikke penger til.

Illustrasjon: Containerhavnen i Kristiansand, foto Kristiansand Havn

Av Bernt H. Utne, publisert 17.09.2025

Store ord og vakre løfter sitter for tiden løst i Kristiansand. Sist ut i rekken av luftige tanker og fagre ord leverer urkristiansander Jan Vincents Johannesen og bachelor i bærekraft og forretningsutvikling Stephan Vincents Knopp. I svulstige ordelag, der de er innom Håvamål, julebåtene fra Amerika og all verdens havnebyer ++, fremmer de visjonen om "en internasjonal lukket konkurranse om utviklingen" av det de kaller for Lagnadsholmen. Det er deres nye navn på Lagmannsholmen, som forfatterne mener byens skjebne (lagnad) er tett knyttet til.

De har glemt Kystverket, som nå har levert en sterk og i realiteten blokkerende innsigelse til bystyrets planer.

Innsigelse fra Kystverket

Illustrasjon: Innsigelse Kystverket, første side

De er ikke alene. Etter siste valg ble samarbeidspartiene i bystyret enige om "å flytte havna innen fire år" . Det vil si innen utløpet av 2027, der containerdelen forutsettes flyttet allerede i 2026. Som tidsmessig nå er "rett rundt hjørnet". Det er bare en lite hake. De har glemt

Kystverket, som nå har levert en sterk og i realiteten blokkerende innsigelse til bystyrets planer.

Mens kommunen har reguleringsmyndighet for bruken av landarealene er det Kystverket som ivaretar sjøtransport- og havneinteressene i den kommunale planlegging. Og de er slettes ikke fornøyd med de forslag for fremtidig bruk av arealene som frigjøres ved havneflyttingen til Kongsgård-Vige.

Kystverket protesterer mot:

a. Manglende kontinuitet i havnefunksjoner.

Opparbeidelse av nye havnearealer i Kongsgård/Vige vil ta mange år og forutsetter store innvesteringer. Flytting av containerterminalen kan ikke skje før nye havnearealer og kaier er etablert i Kongsgård/Vige.

b. Utfylling i sjø

Utfylling av dagens poll på innsiden av Lagmannsholmen vil ha behov for en stor motfylling for å oppnå tilstrekkelig stabilitet. Alternativt må en spuntet løsning benyttes. Dersom etablering av en motfylling i havnebassenget blir aktuelt må virkninger for

fremkommelighet og sikker ferdsel til sjøs utredes.

c. Cruisekaia

Det må settes av tilstrekkelig arealer til havn/kai for å ivareta cruisetrafikken.

d. Fiskemottaket

Fiskemottaket på Lagmannsholmen er en viktig aktør som tar imot og leverer fisk i hele regionen, og anløpes årlig av om lag 1000 fiskefartøy. Gangbro over innløpet til fiskemottaket er søknadspliktig etter Havne og Farvannsloven, og Kystverket signaliserer at gangbro som legger hindringer for anløp av fiskefartøyer ikke vil bli godkjent.

e. Kanal

Kystverket vurderer at etablering av en gjennomgående kanal fra Gravane til Vesterhavna vil kunne utgjøre en vesentlig fare for påkjørsel av badende, roere mv. av både fritidsbåter og næringsskip, og kan derfor ikke akseptere bygging av en slik kanal.

Det må derfor ikke legges til rette for økt fritidsbåttrafikk eller vannsport/bading i havnebassenget.

Generelt mener Kystverket at sjøområdene rundt Lagmannsholmen etter utbygging fortsatt skal være havneområde, og hevder at kommunen tar på seg et stort ansvar dersom det legges til rette for aktiviteter som rekreasjon tett på skipstrafikken. Det må derfor ikke legges til rette for økt fritidsbåttrafikk eller vannsport/bading i havnebassenget. Som også omfatter sjøarealet utenfor Kanalbyen. For å unngå interessekonflikter mellom bruk av ferjeterminalen og cruisekaia mener dessuten Kystverket at "støyfølsomt arealbruk" ikke må etableres i området. Altså ingen boliger. I det minste ikke uten at støyskjermende tiltak er iverksatt.

For det innebærer at havnevirksomheten blir værende som nå inntil ny havn er bygget i Kongsgård-Vige.

Av Kystverkets innsigelser er utvilsomt manglende kontinuitet av havnefunksjonene den aller viktigste. Og dyreste. For det innebærer at havnevirksomheten blir værende som nå inntil ny havn er bygget i Kongsgård-Vige. Den koster etter beregningene tett innpå to milliarder. Som verken havna eller kommunen har. Og heller ikke har mulighet til å lånefinansiere. Trøsten for havnedirektør Atle Johannessen og ordfører Mathias Bernander er at etter sammenslåingen med havnen i Mandal faller 20 % av investeringskostnaden på Lindesnes kommune. Det utgjør ca. 400 millioner. Som heller ikke Lindesnes har.

Planen var at inntekter fra utbygging av Kanalbyen skulle brukes til etablering av ny havn. Men som artikkelen i Argument Agder fra 29. august 2024 av tidligere revisor Aage P. Danielsen viser er det foreløpige bidrag magre 37 millioner. Resten kommer først når hele Kanalbyen er ferdig realisert etter år 2030.

Det skader selvsagt ikke å gjøre seg tanker om hva havneområdet rundt Lagmannsholmen kan brukes til. Men de som måtte se for seg en hurtig transformasjon av nåværende havneområde til noe enestående for kommende generasjoner må smøre seg med tålmodighet.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no