top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Havari for batterifabrikken Morrows?

Analyse 11.10.2023: Det lå noe i luften. Lokale eiere har med god grunn begynt å stille spørsmål ved størrelsen på Å Energis investering i batterifabrikken i Arendal.


Illustrasjon: Å Energi på kanten av stupet? av T. Vestaas

Av Aage P. Danielsen, publisert 11.10.2023


Å Energis engasjement

Fredag 7.oktober skjedde det noe.

Forut for fredagens nyhet hadde Å Energi april 2023 sammen med tre andre eiere gått inn med 567 millioner til Morrows, i form av et såkalt konvertibelt lån, som innen en viss frist skal konverteres til aksjer. Å Energi tegnet seg for 350 millioner, og tre andre aksjonærer, Siemens, ABB og et dansk Investeringsselskap tegnet seg for det resterende. Siemens og ABB har begge interesser i at prosjektet blir realisert, fordi de har leveringsavtaler med Morrows.


Inkludert andelen av investeringen som ble vedtatt i april, utgjorde Å Energi sin kost på investeringen i Morrows 736 millioner, hvorav 350 millioner skrev seg fra investeringen i april.

Lånet fra april innebærer at långiverne skal konvertere lån og renter på det til aksjer. Og kursen på hver aksje pålydende kr 10,00 ble satt til til ca 13 900 kroner pr aksje. Dersom nye investorer tegnet seg etter april 2023 skulle kursen i i utgangspunktet være for 16 800 pr aksje. Det var samme kurs som ble benyttet ved en aksjeutvidelse i 2022.


Aksjens pålydende er som nevnt 10 kroner. Ingen har tegnet aksjer til den prisen, men enkelte ansatte og andre har tegnet til en langt billigere kurs enn den som ble lagt til grunn i 2022; ca kr 1100 pr aksje slik vi forstår det. De deltok naturlig nok ikke i transaksjonen i april 2023. Det gjorde heller ikke øvrige investorer utenom de som er nevnt.


Hvis lånet nå er konvertert så eier Å Energi litt under halvparten av Morrows. Mot sin vilje, tror jeg,


Boblen sprekker

Men på fredag 6. oktober sprakk boblen; de gamle eiere må inn med hele 800 millioner i ny kapital, og garanterer for dette. Vi tror garantien er gitt av de fire selskapene som tegnet seg for 567 millioner i forrige runde, men er spent på størrelsen av garantien Å Energi nå har gitt. Den kjenner vi foreløpig ikke. For sensasjonen er tegnings kursen i det nye konvertible lånet som ble vedtatt på fredag; den skjer til 620 kroner pr aksje, mens siste ordinære kapitalutvidelse i 2022 som skjedde til 16 800 kroner pr aksje i 2022. Kursen er rast med hele 94 %. Alt dette ifølge E24.


Frekkhetens nådegave?

Det vitner om et fortvilt rop om hjelp. Og som vi er vant til, så er det Staten som i første omgang forventes å være redningen. Så det blir nok gode tider for påvirkningsagentene i kommunikasjonsbyråene i tida framover.

Det er den samme stat og regjering som Å Energi sin daglige leder - med god støtte fra avtroppende ordfører i Kristiansand - har kritisert for skattepolitikken og avgifter som man nærmest får inntrykk av ville ruinere Å Energi. Nå ønsker Å Energi at midlene fra økte skatter og avgifter skal tilgodese deres eget prosjekt. Frekkhetens nådegave?


Hvem vinner - hvem taper?

Hvem er vinner og hvem er taper i dette spillet? Det vet vi foreløpig ikke fordi nærmere detaljer om beslutningen som ble vedtatt på fredag, foreløpig ikke er kjent for oss. Men vi aner at det er en slags frivillig tvang som ligger bak. Jo mindre du tegner, jo mer utvannet blir de eksisterende aksjonærer. Det er majoritetsaksjonærenes privilegium.


Havarert prosjekt med behov for statlig støtte

Prosjektet har havarert. Administrerende direktørs uttalelse er følgende:

«I det korte bildet vil det private kapitalmarkedet aldri klare å løse de globale utfordringene med klimaendringene. Hvis vi ønsker å gjøre noe med det, må statlig og privat kapital gå hånd i hånd», sier han. Og forteller at de allerede har bedt om statlig bidrag.


Ja vel. Vi trodde det var billig fossilfri kraft, ny teknologi og utsiktene til å tjene eventyrlige beløp som var motivet for prosjektet.



Kommentarer? Gå til Facebookside eller send til post@argumentagder.no


Comments


bottom of page