LEDER 9/12-2020: Førstekandidat for Rødt ved valget i Kristiansand i fjor, Ellen Rudnes, sier i interjvu med Argument Agder at hun er fornøyd med arbeidet i bystyret så langt. Spørsmålet er om velgerne er like fornøyd.
Av Øyvind Andresen, publisert 9/12-2020
Ved kommunevalget i 2019 gjorde Rødt Kristiansand sitt beste valg noensinne med over 1600 stemmer og fikk to representanter, Ellen Rudnes og Kasper Bekkeli Espeland, inn i bystyret. Rudnes er en erfaren parlamentariker og har tidligere sittet i bystyret for SV. Hun har ord på seg for å være ryddig, med god oversikt over sakene som behandles. Espeland er ny som folkevalgt. Han er i lærer i ungdomskolen, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet og dessuten Rødts førstekandidat til Stortingsvalget neste år.
Rødt skulle derfor ligge an til å gjøre en god jobb i bystyret. Strategien har vært å være lojale støttespillere til den styrende koalisjonen fremfor å fremme sine egne saker, og partiet har i liten grad markert seg offentlig. Dette bryter med Rødts tidligere praksis, der partiet har hatt en tydeligere og mer offensiv stemme i opposisjon til et høyrestyrt bystyre. Rødt har heller ikke markert seg som ombud for folkelige bevegelser, som f.eks. opprøret vest i kommunen mot tvangssammelslåinga av Søgne, Songdalen og Kristiansand.
... hvis Rødt i bystyret begrunner upopulære vedtak med økonomiske argumenter, som de gjør i Birkelid-saken, er det stor fare for at partiet i "ansvarlig posisjon" må inngå så mange kompromisser at det mister sitt særpreg.
Rødts eksistensberettigelse er at det skal være et systemkritisk parti. Rødt definerer seg i sitt prinsipprogram som et antikapitalistisk og revolusjonært sosialistisk parti, men understreker at «revolusjonen skal være demokratisk forankra og skje fredelig». Hvis et slikt parti i for stor grad blir assosiert med det etablerte, mister det fort oppslutning blant sine medlemmer og velgere. Det er en reell fare for at dette skal skje med Rødt Kristiansand hvis de fortsetter på samme kurs i tre år til. De ser ut til kun å være opptatt av saker, ikke ideologi. De ser også ut til å mangle en mediestrategi - og har vært usynlige i offentligheten. Det er flere som nå spør seg om det egentlig finnes noen venstreside i Kristiansand. Har ytre høyre fått monopol på å drive systemkritikk?
Rødt (sammen med flertallet i SV) stemte for nedleggelse av voksenopplæringa for flyktninger på Birkelid i tidligere Songdalen kommune. Det er en viktig symbolsak - man fjerner en tjeneste fra utkanten og flytter den til sentralt i Kristiansand - og står i klar motsetning til distriktsopprøret vest i kommunen. Dette er derfor ingen god sak for partiet. Kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon, men hvis Rødt i bystyret begrunner upopulære vedtak med økonomiske argumenter, som de gjør i Birkelid-saken, er det stor fare for at partiet i "ansvarlig posisjon" må inngå så mange kompromisser at det mister sitt særpreg.
Det er også overraskende at Rødt Kristiansand stemte for intensjonsavtalen om innføring av det omstridte og kostbare offentlige journalprosjektet Akson. Så langt Argument Agder erfarer, har Rødt stemt mot dette i andre kommunestyrer, både i Agder og ellers i landet. Partiet sentralt er sterkt imot prosjektet. Rudnes tar likevel forbehold om at støtten deres vil opphøre hvis kommunen må finansiere deler av dette gigantiske IT-prosjektet. Men det har hele tida vært en forutsetning at kommunene skal betale en del av prosjektet.
Det er ikke sikkert at velgerne oppfatter at det har skjedd en vitalisering av demokratiet i Kristiansand etter valget i fjor, selv om Rødts bystyregruppe oppfatter det slik. Hvis ikke partiet finner en måte å utfordre systemet på, er det godt mulig at det ikke lenger vil være i posisjon etter neste kommunevalg.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no