• Argument

Fullt mulig å oppløse tvangsammenslåtte kommuner på tvers av vedtak i den nye storkommunen


Kommentar 24.02.2022: En av Norges fremste eksperter på offentlig rett og kommunalrett, professor Jan Fridthjof Bernt, gjør i siste nummer av Kommunal Rapport det klart at tvangsammenslåtte kommuner kan gjenoppstå selv om flertallet i det nye kommunestyret sier nei. Dermed er det håp om at Søgne og Songdalen igjen kan bli egne kommuner.



Illustrasjon: Magnor Pettersen

Av Øyvind Andresen, publisert 24.02.2022


I går ble det sendt en søknad til Kommunal- og distriktsdepartementet med anmodning om å iverksette en prosess med sikte på at Søgne igjen skal bli en egen, selvstendig kommune fra 1.1.2024. Interessegruppa Vi som vil ha Søgne kommune tilbake står bak dette innbyggerinitiativet med ønsket om å reetablere Søgne som selvstendig kommune. 2292 innbyggere i tidligere Søgne kommune har skrevet under på anmodningen. Argument Agder publiserte pressemeldinga fra interessegruppa i går.


1. desember 2021 vedtok bystyret i Kristiansand å stoppe prosessen med en eventuell deling av Kristiansand kommune. Flertallet på 39 stemte mot å utrede en eventuell reversering av tvangssammenslåingen, mens 32 stemte for. Ordfører Jan Oddvar Skisland hevdet da at ballen var lagt død.


... pussig at en ordfører mente at en underskriftskampanje var udemokratisk.

Da interessegruppa fortsatte sitt arbeid med å gå fra dør til dør i Søgne og samle underskrifter for løsrivelse, mente ordføreren at det var ødeleggende for Kristiansand, Søgne og demokratiet. Til NRK Sørlandet uttalte han at det var veldig synd at de som sto bak underskriftskampanjen ikke respekterte inngåtte vedtak, og han mente gruppa dro saken over i det useriøse.


Det var flere som syntes det var pussig at en ordfører mente at en underskriftskampanje var udemokratisk. Dette ble blant annet kommentert av redaktør Bernt Utne i Argument Agder.

Nå er altså ballen likevel ikke lagt død. Men mange vil stille seg spørsmålet om en tvangssammenslått kommune kan oppløses hvis ikke flertallet i det nye kommunestyret krever det.


I Kommunal Rapport 21/2 i år svarer professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen på dette. Han er kanskje Norges fremste ekspert på forvaltnings- og kommunalrett, og har utgitt en rekke bøker om emnet. Han bekrefter at det er relevant hva innbyggerne i en tvangssammenslått kommune mener.


Han skriver: «I inndelingslova § 5 er fastsatt at vedtak om deling av en kommune treffes av Kongen i statsråd hvis kommunen har sluttet seg til forslaget. I § 8 er det en bestemmelse om hvem som kan sette frem en søknad om utredning av spørsmål om deling. Det er det i utgangspunktet bare kommunestyret i den kommunen det er tale om å dele, som kan gjøre. Men i fortsettelsen er departementet gitt rett av eget tiltak å sette i gang en utredning av «spørsmål om grenseendring». I lovens § 3 fastslås at «Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning på samanslåing, deling og grensejustering».


Det betyr altså at der departementet finner grunn til det, kan det sette i gang en prosess der spørsmålet om deling blir utredet. Deling innebærer oppretting av en ny kommune som i dette tilfellet er gamle Søgne kommune. I følge § 9 er det opp til departementet å avgjøre «om det skal setjast i gang utgreiing på grunnlag av initiativ etter § 8 og tar i tilfelle stilling til kva som er nødvendig omfang av denne». Ansvaret for å sette i gang en utredning vil da i første hånd ligge på Statsforvalteren.»


"I en sak om deling, er det ganske klart at slik meningsmåling må skje separat i de enkelte tidligere kommunene."

Det vil føre for langt her å sitere hele Jan Fridthjof Bernts svar, interesserte kan lese artikkelen i Kommunal Rapport. Bernt skriver generelt, og nevner ikke Kristiansand, Søgne og Songdalen spesielt. Vi vil sammenfatte hans synspunkter slik:


I merknadene til O.prp. nr. 41200-2001 understrekes det: «Ulike saker stiller ulike krav til kva som er nødvendig utgreiing. Mellom anna må det, i ei større sak, kunne leggjast vekt på kor stor del av befolkninga i eit område som står bak ein søknad, når det skal avgjerast kva som skal til for å avslå ei sak.»


Dette betyr at hvis departementet får en anmodning om å sette i gang en utredning om kommunedeling fra andre enn kommunestyret i den sammenslåtte kommunen, må det ta stilling til om det er grunn til å tro at en slik utredning vil bringe fram opplysninger som tilsier at man bør gjennomføre en slik deling. I en situasjon der det nylig er gjennomført en tvangsmessig sammenslåing av kommuner, vil det åpenbart være relevant hva innbyggerne i de enkelte tidligere kommunene mener om dette.


Og så en viktig presisering: "I en sak om deling, er det ganske klart at slik meningsmåling må skje separat i de enkelte tidligere kommunene».


Et avsnitt fra Bernts artikkel som uten tvil også er gyldig for Søgnes spesielle situasjon: "Her er det åpenbart en helt spesiell situasjon, både fordi det er tale om tvangsmessige og kontroversielle sammenslåinger, på grunn av den korte tid som har gått, og særlig på bakgrunn av den klare intensjon i regjeringsplattformen om å vurdere omgjøring av tvangsmessige sammenslåinger».


Det er også viktig å vektlegge de til dels alvorlige feiltolkninger og dermed saksbehandlingsfeil underveis i sammenslåingsprosessen fra kommunestyrevedtakene og til avstemning i Stortinget. Dette må også departementet avklare.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no