Kronikk 14.01.2022: Begge de to store verdenskrigene i forrige århundre hadde sitt opphav i 1914 og utviklingen forut for det, hevder kronikkforfatteren som advarer mot middelmådige politikeres skjebnesvangre feilgrep.
Av Ole Å. Langeland, publisert 14.01.2022
I 1985 hadde vi i Kristiansand NKP besøk fra vårt broderparti SUKP. Det var to kamerater fra Kiev. Det var like etter at Gorbatsjov var blitt generalsekretær i partiet. En kunne merke på dem at det var noe i gjære.
Det som siden skjedde er mer enn jeg kan fatte og forstå. Nasjonale motsetninger kom i forgrunnen og hele realsosialismen gikk i oppløsning. I Ukraina har fascistiske krefter sterk innflytelse. Det synes ikke å være noen virkelig demokratisk utvikling. Sovjetunionen er oppløst. De ulike deler av unionen må selv finne sin utviklingsvei.
Men det går visse grenser i denne forbindelse. Russland har alltid vært en stormakt og er ikke interessert i at fiendtlige krefter får dominere i deres nære omgivelser. Utvidelsen av NATO østover skjedde i motstrid til de signaler høytstående vestlige ledere ga Gorbatsjov. Vi har nådd en grense for hva russerne med rimelighet kan finne seg i. Et land som Ukraina må ikke bli medlem av NATO!
Starter en storkrig, blir det dårlig med menneskerettigheter.
Jeg kan ikke drøfte konflikten mellom NATO og Russland uten å knytte an til at det springer ut av en verden som fremdeles befinner seg i imperialismens tidsalder der rivalisering mellom makter og blokker gjør seg gjeldende. Retorikk omkring demokrati, menneskerettigheter og folkerett blir lett en kamuflasje.
For de fleste må verdien av å leve et normalt liv være det viktigste. En krig vil aldri tillate et normalt liv. Starter en storkrig, blir det dårlig med menneskerettigheter. 1. verdenskrig brøt ut på grunn av middelmådige politiske spillere på midtbanen og deres fatale feilgrep. Arbeiderbevegelsen klarte å forhindre at konflikten omkring unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige endte i en krig. Det tyske sosialdemokratiet, som var den internasjonalt ledende kraften i arbeiderbevegelsen, sviktet derimot fullstendig og allierte seg med krigskreftene i eget land.
Vi savner et ideologisk oppgjør i høyresosialdemokratiet for den rollen de spilte i krigsutbruddet 1914. Etter min mening er faren mot fredens sak fra ytterliggående høyrekrefter overbetont i den offentlige debatt, på bekostning av den faren som utfolder seg gjennom vanlige politikeres relativt små, lite spektakulære, men ikke desto mer skjebnesvangre feilgrep. Begge de to verdenskrigene har sitt opphav i 1914 og utviklingen forut for det.
De ser ikke verden som den er, men som de ønsker at den skal være.
NATOs generalsekretær opptrer med en aggressiv og retthaversk holdning overfor Russland og driver et høyt spill der verdensfreden ligger i potten. Det vil vise seg om en annen høyresosialdemokrat, den nye tyske forbundskansleren Olaf Scholz, går i samme sporet, eller om han kan bidra til dialog slik som hans forgjenger. Allerede nå savner jeg Angela Merkel.
«Hvem kan vi stole på?» Det var spørsmålet Haakon Lie i sin tid stilte. Vi er mange som ikke var enig i det svar han ga. Dagens AP-folk stiller ikke spørsmål. De forlanger å bli trodd, og at alle skal «dele deres verdier». De ser ikke verden som den er, men som de ønsker at den skal være.
I kjølvannet av kontrarevolusjonene for 30 år siden har vi fått en kaotisk virkelighet. Nå herjes Kazakhstan av voldelige konflikter. Det kan være berettiget harme mot et mindretall av folk som har gravet til seg landets verdier. Det kan også være slik at krefter med støtte fra vestlig hold er på banen for å utnytte misnøyen til å destabilisere landet.
Jeg ser ikke noen fremtid i noe annet enn at de store folkegrupper får kontroll over sine egne verdier og vender tilbake til en sosialisme med en bedre demokratisk forankring enn den som var tidligere. Fra mitt ståsted kan jeg verken ha sympati for borgerlig liberalisme eller tro på en verden med overnasjonalt herredømme ut fra konstruerte prinsipper. Like lite som jeg kan støtte nasjonalistiske eventyrere.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no