• Argument

For negativ fremstilling fra Vidar Ertzeid

Kommentar 09.12.2021: Leder i Helseutvalget, Espen J. Saga (H), hevder i denne artikkelen at utfordringene innen omsorgssektoren ikke utelukkende kan knyttes til sammenslåingen av Søgne og Songdalen med Kristiansand slik det tidligere er fremstilt av Vidar Ertzeid.


Illustrasjon: Vidar Ertzeid

Av Espen J. Saga (H), bystyremedlem og leder av helseutvalget, publisert 09.12.2021


Vidar Ertzeid har i Argument Agder, den 6.12, en kronikk med tittelen Negativ-utvikling-i-eldreomsorgen-i-storkommunen. Ertzeid er kjent som en av de største motstanderne av kommunesammenslåingen og har sterke meninger om eldreomsorgen i den nye storkommunen. Jeg setter pris på engasjerte innbyggere, men det spørs nok om ikke Ertzeids fremstilling av eldreomsorgen i det nye kommunen er langt mer negativ enn hva som faktisk er tilfellet. Jeg vil derfor i det videre gå gjennom påstandene til Ertzeid og besvare dem med fakta.


Sykefravær

Ertzeid hevder sykefraværet i snitt er på 13,5 % og at det på enkelte avdelinger har vært oppe i 23 %. Fakta er at sykefraværet i helse og mestring per oktober 2021 var på 11,1%. Av dette utgjør omsorgssentrene 11.6%. Ertzeid har helt rett i at sykefraværet er for stort, men det har noen naturlige forklaringer. Det er nemlig ikke til å legge skjul på at sykefraværet de siste to årene har vært sterkt påvirket av pandemien. Det er av smittevernhensyn en langt lavere terskel for å være hjemme fra jobb ved symptomer i helse og mestring, enn i andre deler av den kommunale virksomheten.

Da er det også naturlig at sykefraværet blir høyt. Det er også riktig at langtidsfraværet har den største andelen fravær, men det er også det samme man finner igjen i alle landets kommuner.

Det å gi kommunesammenslåingen skylden for det høye sykefraværet blir noe søkt, all den tid vi står midt opp i en alvorlig pandemi og vi har enda ikke tall for hvordan det vil spille seg ut i en normal situasjon. Jeg vil våge den påstand at fordelene med kommunesammenslåingen, som har gitt større og mer robuste fagmiljø og flere ansatte å spille på, har gjort situasjonen bedre for både brukere og ansatte i helsetjenesten, enn hva som hadde vært tilfellet om de tre kommunene stod alene. Dette leder meg inn på den andre påstanden til Ertzeid:


Kvalitet i tjenesten

Det er en kjensgjerning at noen ansatte gir uttrykk for at de opplever at de ikke får gitt en god nok tjeneste der de jobber. Det skyldes at vi har svært samvittighetsfulle, dedikerte og dyktige ansatte i kommunen vår. Men hva som er god kvalitet i tjenesten inneholder flere elementer hvor tilgang på ressurser er ett element ved siden av kompetanse, organisering og tilstrekkelig rekruttering m.m.

Ertzeids beskrivelse av brukernes utvikling med hensyn til sykdomsbildet og bistandsbehov medfører riktighet, og er en av kommunens største utfordringer fremover. Dette er en utfordring som gjelder for hele landet, og for alle kommuner. Også Kristiansand.

Imidlertid er det slik at i en større kommune så vil det være tilgang til større og mer robuste fagmiljøer og flere differensierte og spesialiserte heldøgns tjenestetilbud, enn hva som hadde vært tilfellet om kommunene var hver for seg. Igjen har Ertzeid rett i sin påstand, men han foreskriver feil medisin.


Forvaltningstjenesten

Vidar Ertzeid hevder at søkere til omsorgsplasser blir plassert der det er ledige plasser, og at dette ofte viser seg å være på andre steder enn i deres gamle kommune. Det er helt feil.

For det første er det slik at Bystyret i Kristiansand Kommune har vedtatt at man skal ta hensyn til brukerne eller pårørendes ønsker i så stor grad som mulig. Dette blir også gjort i dagens tildelingsmodell. Så er det også slik at brukernes individuelle behov og hastegrad med hensyn til helsetilstand også spiller inn. Sagt på en annen måte: De ulike omsorgssentrene i den nye storkommunen har ulike spesialiseringer. For eksempel på unge med demens, Huntington sykdom osv. Da kan det være at vedkommende søker vil få et bedre og mer spesialisert tilbud på et annet sted enn hva som ligger nærmest søkerens eget bosted. Igjen er det kvaliteten på tjenesten som er det viktigste, og det er en styrke for alle innbyggerne i den nye storkommunen, at de nå har flere gode omsorgssentre å velge mellom.

Tallene fra 2020 viser også følgende: Av totalt 36 søkere med adresse i Søgne ble 22 av disse tildelt plass i Søgne. 5 ble tildelt plass i Songdalen, og 9 brukere ble tildelt plass ved andre omsorgssentre i Kristiansand. 7 av disse ble tildelt plass ved spesialisert avdeling som ikke finnes i Søgne.

Tilsvarende er det av 10 søkere med adresse i Songdalen, så ble 6 av disse tildelt plass i Songdalen og 3 fikk tildelt plass i Søgne.

Med andre ord ingen grunn for den negative fremstillingen som Ertzeid kommer med.


Hjemmetjenesten

Videre hevder Ertzeid at det er blitt skjært betydelig ned på bemanningen i hjemmetjenesten, at det er for mange besøk per vakt, og at responstiden for nattevakten er for lang.

Det er riktig at det har vært gjennomført harmoniseringer og driftstilpasninger i tjenesten. Men igjen har man vært opptatt av å få en robusthet og redusere sårbarhet i tjenestene mht kompetanse og rekruttering. Derfor er blant annet flere tjenestesteder samlokalisert. Det gjelder i hele kommunen.

Uavhengig av kommunesammenslåingen er det viktig å vite at kommunene har store rekrutteringsutfordringer. Dette gjelder i flere tjenester og i hele kommunen. Det har vært tiltakende vanskelig å rekruttere til ledige stillinger og skaffe vikarer fra i sommer og utover hele høsten. Storkommunen har sannsynligvis gjort det enklere å sikre bemanning enn hva som hadde vært tilfellet om ikke.

Når det gjelder nattevakt og responstid er det riktig at ambulerende nattevakt har oppmøtested i Kvadraturen. Dette er noe de ansatte selv har ønsket med hensyn til å ha et robust fagmiljø på en sårbar tid av døgnet. Denne organiseringen ble planlagt i 2019 og evaluert i september 2020 sammen med ansatte og tillitsvalgte.

Det framkom i evalueringen at en har gode erfaringer med driften og at det fra både ledelse, ansatte, og tillitsvalgte gis en klar anbefaling om å videreføre tjenesten som nå, med nåværende organisering og felles oppmøtested. Det heter i evalueringen at dagens organisering gjør at ansatte sikres et godt fagmiljø og et sosialt arbeidsfellesskap og at det fungerer bra ved at arbeidslister og kjøreruter fleksibelt tilpasses når behovet endrer seg. For eksempel ved sykdom. Ansatte kan nå lettere dekke flere kjøreruter og dette reduserer sårbarhet ved fravær.

En ser selvsagt at enkelte kjøreruter har økt noe, men det ordnes slik at de som kommer fra Søgne og Songdalen tar oppdrag på veien til og fra oppmøtestedet og slik gjør at responstiden er tilfredsstillende.


Dagsenter

Til slutt i sin kronikk hevder Ertzeid at tilbudene på dagsentrene i Søgne og Songdalen har blitt betydelig redusert.

Det er viktig å huske på at samtlige dagsentrene var stengt som følge av pandemien, før det ble trappet opp til halv kapasitet og økte så til full kapasitet i august 2021. Dette gjelder også Søgne og Songdalen. I Søgne har man fulgt opp vedtak fra tidligere Søgne kommune med å flytte tilbudet fra Lundevegen til nye lokaler på Kleplandstunet. Kapasiteten på tjenestetilbudet er ikke redusert og ved Kleplandstunet er det også kapasitet til utvidelse ved økt behov.

Songdalen hadde fått tilskuddsmidler fra helsedirektoratet som ble brukt til et prosjekt for å jobbe med dagaktivitet til hjemmeboende med demens. Tilskuddet var tidsavgrenset, og aktivitet tok slutt som planlagt. Dette var før kommunesammenslåingen. Songdalen har nå samme kapasitet som før prosjektet.

Jeg tror imidlertid det er viktig å ha som målsetting at det skal bli et godt og rikelig dagaktivitetstilbud for alle innbyggerne i den nye storkommunen i tiden etter pandemien. Dagsentrene er et kjempe viktig tilbud som sikrer god fysisk og psykisk helse for de som benytter seg av dem. Det må være en målsetting fremover at summen av de tre nye kommunene gir et bedre tilbud enn hva som var situasjonen før kommunesammenslåingen. Det tror jeg vi skal klare.


Eksterne tilsyn, internkontroll og internrevisjoner

Til slutt vil jeg bare minne om at Forsvarlighetskravet til helse og omsorgstjenester blir sikret gjennom eksterne tilsyn, internkontroll og internrevisjoner på sentrale tjenesteområder. Helse og mestring har gjennom systematisk kvalitetsarbeid ikke fått tilbakemelding på at individuelle behov ikke er ivaretatt på et forsvarlig nivå. Det er viktig å vite da etterlatt inntrykk av Ertzeids kronikk kan gi et annet bilde.


Nå er tiden kommet for at vi alle sammen starter jobben med å bygge en kommune. En kommune som må ta mål av seg å bli den beste kommunen i hele landet når det kommer til tilbud av helse og omsorgstjenester.


Jeg håper Vidar Ertzeid, og andre kommunesammenslåingsmotstandere, vil være enige med meg i dette og bruke sin tid og ressurser på dette fremover. Utelukkende negativ fremstilling, og en ensidig historiefortelling er det ingen som er tjent med. Aller minst innbyggerne.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no </