KRONIKK: Hva gjør lobbyistene med demokratiet vårt? Hva slags innflytelse har First House og Hans-Christian Vadseth i Agder?
Av Per M. Mathisen, publisert 28.8.20
Truslene mot demokratiet er mange. Det rådende nyliberale frihandelsregimet fratar politikerne nasjonal kontroll med økonomien og favoriserer store internasjonale konsern. Pressen strupes for ressurser og bedriver i stadig mindre grad kritisk journalistikk. Men kanskje kommer den største trusselen innenfra, fra det politiske systemet selv? Vi ser tettere og tettere bånd mellom politikere og lobbyister. Personer går direkte fra tiltrodde stillinger i topp-politikken til lobby-selskaper, og da i særdeleshet First House.
First House ble etablert for ti år siden, med den profilerte politikeren Bjarne Håkon Hanssen i spissen. Nettavisen e24 meldte i mai at 2019 var det beste året noensinne for First House, med en omsetningsøkning på over 70 % fra året før. «Vi er svært tilfreds med fjoråret, som ytterligere befestet vår posisjon som ledende rådgivingsmiljø i grenseflaten mellom politikk, næringsliv, finans, media», sa administrerende direktør Per Høiby.
Ettertraktet vare Det er ingen tvil om at tjenestene denne bransjen tilbyr er ettertraktet. Man kan kalle aktørene for rådgivere eller lobbyister, kommunikasjonsmedarbeidere, PR-folk og påvirkningsagenter – kjært barn har mange navn. Men tjenestene gjelder bare for dem som kan betale – og betale godt.
First House rekrutterer folk med sentrale politiske verv. Disse tar med seg kontakter og nettverk som de benytter for alt det er verd til påvirkningsarbeid mot tidligere kolleger i det politiske systemet. Selskapet har markedsført seg ved å skryte av konsulenter med bakgrunn fra Statsministerens kontor (Aftenposten, 2014).
Kan vi ha tillit til at Vadseth representerer seg selv, og ikke en betalende kunde når han deltar i samfunnsdebatten?
Eksempelvis ble First House i 2010 hyrt inn av kraftselskapet Troms Kraft for å få lokalpolitikerne i Tromsø til å godta delprivatisering av det kommunalt eide selskapet. Jan-Erik Larsen fra First House, tidligere Arbeiderparti-topp og rådgiver for Jens Stoltenberg, møtte opp for å overbevise dem. Det ble rabalder, og i granskningsrapporten som fulgte høstet både Troms Kraft og First House sterk kritikk.
Tor Mikkel Wara illustrerer godt svingdøren mellom politikk og lobbyvirksomhet. Han gikk fra First House til justisministerpost i 2018, og ett år senere tilbake til First House. Da Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013 tok den, foruten landbruksminister Sylvi Listhaug, med seg ni statssekretærer og fire politiske rådgivere med bakgrunn fra kommunikasjonsbransjen (ref.). I 2019 jobbet tidligere KrFU-leder Ida Lindtveit Røse for First House samtidig som hun drev valgkamp for moderpartiet (ref.).
Hemmelige kundelister Hemmelighold bryter ned tillit og skaper mistro til politikken. SV har to ganger (i 2014 og 2018) fremmet lovforslag om at folk som går fra lobbybyrå til topposisjon i politikken skal ha plikt til å opplyse om kundelistene. Forslaget ble imidlertid nedstemt begge gangene.
Hans-Christian Vadseth er en profilert First House-partner og godt kjent på Agder, ikke minst som tidligere redaktør i Fædrelandsvennen. Hvilke saker han har drevet frem lokalt på Agder er det vanskelig å få oversikt over, for hos First House er sånt godt bevarte forretningshemmeligheter.
Vadseth er en ettertraktet foredragsholder og møteleder. Blant annet ledet han en valgdebatt i Kristiansand før valget i september 2019. Det er lov å spørre om det er problemfritt å la en åpenbar påvirkningsagent sette rammer i samfunnsdebatten?
I 2015 var han innleder på et frokostseminar ved UiA med tema beslutninger og beslutningspåvirkning: Hvordan politikere i større grad tar i bruk psykologi og atferdsøkonomi for å påvirke folks beslutninger. Han kom med praktiske eksempler på bruken av psykologiske teknikker, og mente åpenbart selv at slike metoder er helt innafor når det gjelder å «påvirke beslutninger i en ønsket retning».
Nettavisen Medier24 stilte i 2016 Vadseth spørsmålet «Vil dere opplyse om kundeforhold, der det er relevant?» Vadseth svarte: «Ja – det følger av både egne husregler og etiske regler for bransjen. Når vi snakker om saker der vi har kundeforhold til noen, så vil det opplyses om.»
PR eller meningsytring? Men First House har en regel om aldri å oppgi kundeforhold. Så kan vi stole på ordene hans? Tillit er noe vi liker å ha i Norge – kan vi ha tillit til at Vadseth representerer seg selv, og ikke en betalende kunde når han deltar i samfunnsdebatten?
Hans-Christian Vadseth har ledet seminarer i regi av Forening for barnepalliasjon (FFB). Saken om nytt barnehospice i Kristiansand fikk et merkelig utfall da tidligere First House-partner Sylvia Listhaug – mot alle faglige råd – fikk trumfet gjennom en statlig bevilgning på 30 millioner til etablering av et barnehospice i Kristiansand i regi av FFB. På foreningens nettsider figurerer Bjarne Håkon Hanssen i «Referansegruppen barnehospice». Opererer Vadseth, Listhaug og Hanssen som uhildete samfunnsengasjerte mennesker, eller er det lobbyistene vi ser? Har First House forkludret det som burde være en åpen demokratisk prosess? I følge FFBs årsregnskap for 2019 brukte foreningen det året 1,5 millioner på «konsulenttjenester».
Nylig meldte avisen Agder at ordførerne i Listerregionen vil betale First House kr 500 000 av offentlige midler for å påvirke firmaet Morrow Batteries til å legge sin planlagte batterifabrikk på Lista. Det som burde være en åpen debatt om hva som er mest samfunnstjenlig, blir i stedet flyttet til arenaer hvor næringslivet, investorer og lokalpolitikere møter lobbyister.
Så spørs det om det blir Vadseth som dukker opp når Lista skal selges inn, fortrinnsvis i lukkede rom. I lukkede rom er det fritt frem for å smigre kommunens ledere og betrodde ansatte. I lukkede rom er det også fritt frem for å logre for pengemakt, uten ubehagelige forstyrrelser fra innbyggere, presse og kommunestyrerepresentanter.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no