LEDER: Lagmannsretten har frifunnet tre aktivister som hadde heist nazi-flagget med banneret «Vi er tilbake» foran Arkivet 9. april i 2018. En slik lovforståelse kan ikke bli stående. Denne dommen må videre i rettssystemet og behandles i Høyesterett.
Av Bernt H. Utne, publisert 1.7.20
Sommeren er over oss og vi i Argument Agder har egentlig lagt oss i sommermodus. Men den ble brått avbrutt av Lagmannsrettens frifinnelse av tre aktivister som hadde heist nazi-flagget med banneret «Vi er tilbake» i flaggstangen foran Arkivet på selveste 9. april. Dommen med argumentasjon er sørgelig lesning. Sørgelig er det også å lese at Fædrelandsvennen på lederplass faktisk mener dommen er riktig.
Fædrelandsvennen mener at kampen mot hatefulle ytringer er viktig for vårt demokrati, og at denne kampen hele tiden må vurderes opp mot ytringsfriheten. Etter avisens oppfatning er dommen «et godt bidrag til det». Det er en alvorlig feilvurdering, for denne dommen er intet bidrag for å sikre ytringsfriheten. Den er tvert i mot et bidrag til å angripe ytringsfriheten med hatsymboler som hakekorset og nazi-flagget hvor og når det måtte passe, så lenge hatytringene ikke er rettet mot identifiserbare personer eller grupper.
Kjernepunktet i dommen er at ettersom den hatefulle ytringen - heising av nazi-flagget med banner - ikke retter seg mot noen identifiserbare personer, er ytringen ikke rammet av loven. Det er i beste fall en villfarelse, i verste fall det reneste sludder. For denne hatefulle ytringen retter seg selvsagt mot de ansatte ved Arkivet, og mot alle som arbeider for fred, demokrati og gjensidig sameksistens. I realiteten er denne nazi-aksjonen derfor en krigserklæring mot demokratiet, mot ytringsfriheten og likeverdet i samfunnet. Og flaggheisingen er ikke minst en hån mot alle ofrene for nazismen, særlig de som ble torturert innenfor Arkivets vegger under krigen.
En slik lovforståelse kan ikke bli stående. Denne dommen må videre i rettssystemet og behandles i Høyesterett. Parallelt må lovgiver ved Justisdepartementet overhale og fornye §185 i Straffeloven som omhandler hatefulle ytringer. Lovbestemmelsen virker foreldet og uklar, og den gir rom for altfor mange tolkninger.