Kommentar 12.09.2024: Sammenslåing av kommuner fører normalt til at administrative funksjoner kan samordnes. Det skulle resultere i færre ansatte i administrative stillinger. Men med jobbgaranti for alle eser uvegerlig administrasjonen i sammenslåtte kommuner ut.
Av Bernt H. Utne, publisert 12.09.2024
Profilert Søgne-patriot Vidar Ertzeid har dykket dypt ned i personalsituasjonen for ulike større og sammenlignbare kommuner. Og oppdaget noe som for mange kanskje er overraskende. Storkommunen Kristiansand har langt flere ansatte i administrative stillinger enn andre kommuner av lignende størrelse.
Men det er da ingen sensasjon. Snarere er det helt naturlig når man slår sammen tre kommuner, og ingen skal sies opp. Selvsagt eser antall ansatte da ut. Særlig i administrative stillinger. Der mange i realiteten vil ha vansker med å konkurrere på det åpne stillingsmarkedet. De klamrer seg til sin kommunale taburett, og gjør alt som står i deres makt for å gjøre seg selv uunnværlig. I det minste tilsynelatende. For alle vet jo innerst inne at det i den sammenslåtte storkommunen ikke er behov for tre kommunedirektører, tre personalsjefer og tre økonomisjefer osv., osv., osv.
Nye jobber og funksjoner har derved sørget for å gi overtallige ansatte i de gamle kommunene en jobb med en passende fasade.
En naturlig følge av jobbgarantien er at antall ansatte i administrative stillinger har vokst mer enn kommunens størrelse skulle tilsi. Nye jobber og funksjoner har derved sørget for å gi overtallige ansatte i de gamle kommunene en jobb med en passende fasade. Som fordrer et respektabelt kontor med en tilpasset avlønning. Slikt er kostbart. Selv om ingen i kommunens ledelse vil innrømme det. Uformelt, i lukkede fora og trygg for at ingen hører hva som blir sagt, er tonen gjerne en annen. At Kristiansand etter kommunesammenslåingen er overadministrert er en offentlig hemmelighet. Som ingen ansvarlige vil innrømme. Men som alle vet.
Da er det lettere å ta fatt i det Vidar Ertzeid kaller de tjenesteproduserende ledd. Det er de som sørger for at innbyggerne får de kommunale tjenester de har krav på. Men som ikke er beskyttet av nærheten til noen av de kommunale sjefer. Nå er hele 14 skoler i faresonen kan Fædrelandsvennen melde 2. september. Kristiansand skal i følge artikkelen i forhold til Trondheim ha altfor mange skoler. For i en kommune som går mot et stort underskudd er skole "et av stedene man kan spare." Sies det i artikkelen, som ikke nevner et ord om kommunens administrative ansatte.
Da er det mer formålstjenlig å bruke sparekniven i administrasjonen. For det merker velgerne mindre til.
Administrative stillinger er altså fredet. Inntil videre. Men det er trolig bare til det går opp for bystyrets flertall at de politiske kostnader ved å skjerme administrasjonen for nødvendige bemanningskutt er høye. Meget høye.
De fleste politikere ønsker å kunne se sine velgere i øynene med verdighet. Som politiker ønsker man å bli møtt med velgernes respekt. Men da må man unngå å fremme tiltak som rammer innbyggerne direkte. Som f. eks. nedleggelse av skoler. Da er det mer formålstjenlig å bruke sparekniven i administrasjonen. For det merker velgerne mindre til.
Det Kristiansand nå trenger er det man i tidligere tider kalte for en "øksekomite". Som utreder og anbefaler hvor kuttene skal skje. Mandatet for komiteen må fastlegges politisk. Men utredningen må være et administrativt ansvar. Som etter politisk behandling også står for gjennomføringen.
Slike offentlige "øksekomiteer" har vi i årenes løp hatt mange av. Ikke minst for statsansatte. Som kan sies opp når oppsigelsen "er saklig begrunnet i virksomhetens forhold". På helt klare og anstendige vilkår. Det er vilkår som også bør kunne passe for Kristiansand kommune.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments